Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

I ei pressemelding fra statsråden 30. januar 1998 meldes det at Regjeringen vil vurdere å utvide ordningen med ettergivelse av studielån også utenfor Nord-Troms og Finnmark. Byene Tromsø og Bodø skal holdes utenfor, noe som vil ramme små lokalsamfunn som for eksempel Sommarøy og Lakselvbukt i Tromsø eller Kjerringøy i Bodø. Det er fullt mulig å gi disse bygdene samme virkemidler som distriktskommunene.

Vil statsråden ved gjennomføring av eventuelle distriktspolitiske tiltak inkludere distriktene i bykommunene?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: I den pressemeldinga fra mitt kontor som representanten Konglevoll refererer til, står det at Regjeringen vil vurdere å utvide ordningen med ettergivelse av studielån til kommuner også utenfor tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. Nedskrivingsordningen i tiltakssonen fungerer slik at låntakere i Statens lånekasse for utdanning etter søknad kan få ettergitt 10 % av lånebeløpet, begrenset til 16.500 kr pr. år. Ettergivelsesordningen kan omfatte personer som kan dokumentere at de har vært bosatt og yrkesaktive i det aktuelle området i minst tolv måneder. En evaluering som ble gjennomført av tiltakssonen i 1996-97, viser at nedskrivingsordningen er en type tiltak som har vist seg å ha god effekt og har ført til at tiltakssonen har blitt tilført mer kvalifisert arbeidskraft.

Regjeringen vil se på muligheten for å utvide ordningen til også å gjelde hele område B i det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. Dette området omfatter i dag hele Nord-Norge, som ligger utenfor tiltakssonen, med unntak av byene Tromsø og Bodø, som har status C, samt en del av de svakeste områdene i Sør-Norge. Ved fastsettelse av geografisk virkeområde for distriktspolitiske virkemidler, har det fra revisjonen i 1987 vært gjennomført etter et prinsipp om at deling av kommuner med hensyn til slike virkemidler skal unngås. Jeg mener at vi også framover skal forholde oss til kommuner som laveste geografiske enhet ved etablering og forvaltning av distriktspolitiske virkemidler.

Det er for tidlig å si noe konkret om hvilke kriterier som skal gjelde for ordningen, og jeg vil understreke at vi er inne i en første fase i utredningen av dette tiltaket, og det er mye som gjenstår å klarlegge før ordningen eventuelt blir utvidet.

Synnøve Konglevoll (A): Vi kunne sikkert hatt en interessant diskusjon om hvorvidt ettergivelse av studielån utenfor det området som gjelder i dag, er et godt forslag. Men når jeg tok utgangspunkt i dette forslaget, var det fordi det har satt søkelys på det mitt spørsmål dreier seg om, nemlig distriktene i bykommunene.

I en situasjon med sterk sentralisering i Nord-Norge har Tromsø skilt seg ut som en kommune i sterk vekst og er derfor en viktig kommune i Nord-Norge. Men Tromsø kommune er nesten som et fylke - på størrelse med Vestfold - og det har vært en sterk sentralisering også i Tromsø kommune. Dette er derfor et problem som vil gjelde ikke bare denne ene ordningen, men det kan komme til å gjelde over et bredt spekter.

Når det gjelder Samisk utviklingsfond, er det et virkemiddel som er rettet inn mot deler av Tromsø kommune. Det skulle også vært mulig å ta i bruk ordningen med pendleravstand for å peke ut områder.

Regjeringen har varslet en offensiv distriktspolitikk. Da er det viktig hva slags tiltak man setter i verk, men også hvor de skal gjelde. Jeg vil spørre om statsråden kan ta med seg denne type problemstilling i arbeidet med distriktspolitikken.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg skal selvfølgelig ta med meg de synspunktene som representanten Konglevoll her kom med. Men jeg vil nok få lov til å si at jeg tror at vi vil påføre oss betydelige avgrensingsproblemer hvis vi skal begynne å bruke de virkemidler vi har i distriktspolitisk sammenheng, på et lavere geografisk nivå enn kommunegrensene. Men selvfølgelig tar jeg med meg de synspunktene som representanten har kommet med.