Kenneth Svendsen (Frp): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren:

Stolt Comex Seaway A/S utarbeidet i 1993, på oppdrag fra SFT, en tilstandsrapport over faren for oljelekkasjer fra krigsvrakene i Narvik havn. Rapporten konkluderte med at det var store mengder olje i vrakene. For en del av vrakene var situasjonen så alvorlig at det ble anbefalt tømming innen sommeren 1994. Tømming av skipene er ikke startet, og det er i dag oljelekkasje fra minst 3 av skipene.

Hva og når har miljøvernministeren tenkt å gjøre noe for å unngå en miljøkatastrofe i Narvik?

Statsråd Guro Fjellanger: Det er registrert 2.100 skipsvrak langs norskekysten. Tilstandsundersøkelser av de 30 vrakene med størst forurensningspotensial er nå gjennomført. Hvilke tiltak som skal prioriteres i den videre oppfølgingen, vil bli basert på en samlet vurdering. Flere hensyn må inngå i vurderingen: bl.a gjenværende oljemengde i vrakene, rustdannelse, gjenværende ammunisjon, tilgjengelighet til oljetankene, kostnader ved aktuelle tiltak og ikke minst miljøsårbarheten i områdene rundt vrakene.

Statens forurensningstilsyn skal legge fram et samlet forslag til videre tiltak for Miljøverndepartementet i løpet av mars i år. Den nærmere avgjørelsen av hva som eventuelt skal gjøres videre med vrakene i Narvik-området og ellers langs norskekysten, vil bli tatt i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

Tømming av skipsvrak er teknisk kompliserte og kostbare operasjoner. Eksempelvis kostet tømmingen av Blücher ca 70 mill. kr. Det er derfor viktig at tiltakene settes inn der miljøgevinsten er størst. Også andre tiltak enn tømming kan være aktuelt, f.eks styrking av oljevernberedskapen, slik det allerede er gjort i Narvik og Florø.

Siden 1991 har det pågått et systematisk arbeid med å skaffe oversikt over potensiell forurensning fra skipsvrak langs norskekysten. Arbeidet er kalt « Vrakprogrammet » og er ledet av Statens forurensningstilsyn.

Narvik har den største konsentrasjonen av skipsvrak, etter flere kamphandlinger under siste verdenskrig. Etter kapitulasjonen lå ca 40 vrak igjen i området. Det ble foretatt en del opprydding etter krigen, men det ligger fremdeles ti vrak igjen, hvorav åtte ble undersøkt i 1993. Fra to av vrakene ble det registrert drypplekkasjer, og for tre av vrakene ble det antatt at gjennomrusting i tanktopper kunne skje innen 5-10 år. Det er riktig at konsulenten Stolt Comex Seaway A/S ut fra en teknisk vurdering anbefalte snarlig tømming av disse to vrakene. Den samlede vurderingen hvor også miljøkonsekvensene og prioritering i forhold til tiltak på andre vrak inngår, gjøres som nevnt nå av Statens forurensningstilsyn.

Undersøkelsene av vrakene i Narvik avdekket imidlertid behov for å styrke og tilpasse beredskapen etter en økende sannsynlighet for utslipp. Det ble derfor laget en egen plan for Narvik-området, « Vrakplan Narvik - skattereduserende tiltak », som en del av den interkommunale beredskapsplanen. Det ble fra statens side bevilget ca 5 mill. kr til innkjøp av nytt beredskapsutstyr i 1994. Plan og utstyr øves jevnlig i området.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret.

Som ministeren sikkert forstår, er befolkningen i Narvik utålmodig i forhold til å få gjort noe med utslippsfaren. Det er et faktum at forvitringen av tre av de åtte skipsvrakene er kommet så langt at skrogene kan kollapse når som helst. Det er faktisk slik at undersøkelser som er gjort av Stolt Comex og PolluRec, viser at det er overhengende fare for store utslipp i 1996-1998. Jeg tør minne ministeren om at vi er inne i 1998, og det ligger ca 3.000 tonn olje i disse vrakene.

Jeg er klar over at oljevernutstyr er utplassert i Narvik, og det er bra, problemet er bare at skipsvrakene ligger så nært land at hvis vinden blåser feil vei, rekker man ikke å få ut utstyret.

Siden det ikke foreligger konkrete årstall for når man tenker å tømme disse vrakene, er mitt spørsmål: Hvem er det som har ansvaret hvis et utslipp kommer, når man allerede nå har rapporter som viser at faren er overhengende?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har stor forståelse for at befolkningen i Narvik-området er utålmodig, på samme måte som jeg har forståelse for at befolkningen langs store deler av kysten er utålmodig.

Som jeg la til grunn i mitt forrige svar, er det svært mye å gripe fatt i her. Vi har 2.100 skipsvrak liggende langs kysten, og vi er, bl.a ut fra kostnadene ved å rense opp, avhengige av å få en samlet vurdering før vi starter. Det er svært viktig at vi starter med de skipene som utgjør den største trusselen i forhold til miljøet. Som jeg sa, vil en samlet vurdering foreligge i mars 1998, og Regjeringen vil komme tilbake til en oppfølging av den i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1999.