Jan Johnsen (H):

Regjeringen har i motsetning til regjeringen Jagland besluttet å forby Biosentrum AS i Stavanger å drive forskningsproduksjon av aminosyren tryptofan ved innesluttet bruk av genmodifiserte bakterier som også har et hjelpegen som koder for antibiotikaresistens.

Hvilke konsekvenser mener helseministeren dette vil få for videre import av viktige medisiner som insulin og humane vaksiner?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Regjeringa Jagland gav i april 1997 Biosentrum AS løyve til ein mindre prøveproduksjon av same slag som det no er søkt om i eit større omfang. Under behandlinga av St.meld.nr.40 (1996-1997) om matkvalitet og forbrukartryggleik den 18. juni 1997 vedtok Stortinget etter forslag frå representanten Erik Solheim å be Regjeringa forby « produksjon, import og omsetning av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens og å arbeide for internasjonale forbud på dette området ».

Dette vedtaket stiller søknad nr. 2 i eit nytt lys. Departementet mottok i juli/august 1997 søknad frå Norferm-Biosentrum der det blei søkt om å nytta genmodifiserte antibiotikaresistente bakteriar for produksjon av aminosyra tryptofan. Firmaet har no eit ynske om å produsera 20.000 liter i fyrste omgang. Metoden som blei omtalt for framstilling av tryptofan, er i prinsippet den same som blir nytta for produksjon av nokre legemiddel som i dag finst på den norske marknaden. Etter ei omfattande sakshandsaming fann helseministeren å måtta avslå søknaden.

Statens legemiddelkontroll opplyser at det finst legemiddel på marknaden i Noreg der genmodifiserte mikroorganismar med gen som kodar for antibiotikaresistens har vore nytta i produksjonsprosessen. Desse ligg føre i tre variantar:

• Det er legemiddel som er samansette av inaktiverte genmodifiserte mikroorganismar som har gen som kodar for antibiotikaresistens.
• Det er legemiddel som er framstilte ved hjelp av genmodifiserte organismar som inneheld antibiotikaresistens, der antibiotikaresistensgena finst som forureining i det ferdige legemidlet.
• Det er vidare legemiddel som er framstilte ved hjelp av genmodifiserte organismar som inneheld antibiotikaresistens, men legemidlet i seg sjølv inneheld ikkje antibiotikaresistensgen.

Premissane for stortingsvedtaket er knappe. Helseministeren ynskjer å avklara om vedtaket når det gjeld antibiotikaresistens, omfattar legemiddel som alt er godkjende. Det er føre var-prinsippet som har danna grunnlag for helseministeren si avgjerd så langt. Det skal gjerast ein gjennomgang på basis av stortingsvedtaket for nærare klargjering av avgrensinga av produkt som er omfatta av det. Og det er ikkje minst nettopp av omsyn til dei pasientane som i dag brukar dei legemidla som er i omlaup i Noreg.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Jan Johnsen (H): I et brev fra Nærings- og handelsdepartementet står det følgende:

Bioteknologi har vært et satsingsområde gjennom mange år, og er det fortsatt. En gruppe nedsatt av Norges forskningsråd har utarbeidet « Perspektivanalyse og handlingsplan for bioteknologi 1995-2005 ». Videre arbeider Norges forskningsråd og med en egen strategi på området. Hovedmålet er å utnytte de muligheter moderne bioteknologi åpner, og fremme samfunnsnyttig virksomhet innenfor rammen av aksepterte etiske og sikkerhetsmessige normer. Vi mener at dette prosjektet bidrar til å oppfylle denne målsettingen.

Konklusjonen i brevet er følgende:

Vi mener at man bør godkjenne søknaden fra Norferm om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer i stor skala.

Dette brevet er det avdeling for forskning, teknologi og kompetanse som har sendt. Jeg syns det er merkelig at denne søknaden da blir avslått.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg vil gjerne understreka verdien av å utnytta det positive som finst innanfor gen- og bioteknologien. Men det er ikkje mindre viktig å setja grenser i forhold til m.a det som representanten Johnsen òg understreka, etiske og langsiktige miljøverknader. Denne konkrete saka er det mogleg å anka inn for Kongen. Eg kan ikkje gje meg inn på her å vurdera næringsministeren og helseministeren sine utsegner opp mot kvarandre. Eg har gjort greie for at det her er føre var-prinsippet som ligg til grunn for avslaget, men at det skal gå føre seg nærare vurderingar.

Jan Johnsen (H): Dette er en innesluttet prosess, og bakteriene vil ikke bli sluppet ut i miljøet. Avfallet fra prosessen blir varmet opp ved lav pH slik at bakteriene dør. Da er mitt siste spørsmål til ministeren: Er det slik å forstå at Regjeringen nå også vil stoppe import av insulin og andre humane vaksiner, og i tillegg stoppe alle vaskemidler som er utviklet på denne måten?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg trudde eg hadde gjort det tilstrekkeleg klart i mitt fyrste svar at det er eit stortingsvedtak som her ligg til grunn for helseministeren si avgjerd. Men av omsyn til dei pasientane som måtte dra nytte av det positive som ligg i genteknologien, vil helseministeren altså ha ein nærare gjennomgang av kva dette stortingsvedtaket inneber.

Når representanten Johnsen her trekkjer grenser mellom inneslutta bruk og utsetjing, så er det ikkje grunn til å stilla spørsmål ved det. Men det er òg frå forskarmiljø reist spørsmålet om vi her nøye nok har gått inn på dei langsiktige verknadene av gen- og bioteknologi, f.eks når DNA-molekylet er nake i naturen.