Rita Tveiten (A): Eg vil få stilla fylgjande spørsmål til kulturministeren:

Espeland sivilforsvarsleir tente som tysk fangeleir under siste krig, og er framleis intakt. Alt tyder på at det er viktig å ta vare på dette minnet frå vår nære fortid, slik at det som var kvardagen for dei om lag 2.000 fangane som sat i fangenskap hjå nazistane, ikkje vert gløymt. Lokale initiativtakarar arbeider for at leiren skal verta eit aktivt museum. Direktoratet for sivilt beredskap har lyst anlegget ut for sal.

Kva kan kulturministeren gjera for at Espeland sivilforsvarsleir kan bevarast?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Siden Direktoratet for sivilt beredskap forvalter eiendommen, har jeg via Justisdepartementet fått opplysninger fra nevnte organ.

Innledningsvis vil jeg framheve den innsatsen som historikere, museumsfolk og frivillige gjør for at forholdene under det nazistiske regimet ikke blir glemt. Ikke minst er dette viktig for vårt arbeid mot de menneskefiendtlige holdningene som nazismen er bygd på. Hverdagen i Espeland sivilforsvarsleir under den 2. verdenskrig hører med i dette bildet.

Spørsmålet om bevaring må behandles på ordinær måte. I den forbindelse uttalte Riksantikvaren i brev av 24. juli 1997 følgende:

Den historiske betydningen som transittleir for norske fanger samt graden av autentisitet på enkelte bygninger og miljøsammenhenger gjør Espeland leir verneverdig. Riksantikvaren anser imidlertid ikke verneverdien så stor at vi vil oppfordre til å beholde leiren i statens eie. Leiren er etter Riksantikvarens vurdering ikke i fredningsklasse.

Som følge av føringer gitt i St.meld.nr.24 (1992-1993) besluttet Direktoratet for sivilt beredskap å avhende leiren. Eiendommen ble utlyst for salg våren 1997.

Den anslåtte salgsverdien for leiren er langt under teknisk verdi. På denne bakgrunn har Direktoratet for sivilt beredskap omvurdert salget og i stedet igangsatt utredning av hvorvidt en flytting av Bergen sivilforsvarskrets til leiren er hensiktsmessig. Utredningen vil legges fram for direktoratet innen 5. mars dette år.

Lokale initiativtakere for bevaring bør henvende seg til Direktoratet for sivilt beredskap etter at direktoratet har fått vurderingen fra Bergen sivilforsvarskrets.

Dersom den endelige konklusjonen skulle bli at direktoratet ikke vil nyttiggjøre seg leiren i framtiden, slik at museumsspørsmålet fortsatt er aktuelt, må eventuell henvendelse om offentlig medvirkning til etablering og drift i første omgang tas opp med lokale og regionale myndigheter. Dette vil i praksis si at det er Hordaland fylkeskommune som eventuelt må ta opp spørsmålet om økonomisk medvirkning med statlige myndigheter.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Rita Tveiten (A): Eg takkar kulturministeren for svaret. Eg er glad for at ho la så stor vekt på at dei minnesmerka som me har frå krigstida, skal takast vare på og - ikkje minst - brukast som historieberarar og haldningsberarar overfor dei oppveksande slektene. Det er dessverre slik at det kan tyda på at me har gjort ein jobb som ikkje er god nok for å motverka dei kreftene som òg gjorde seg gjeldande på den tida då fangane sat i Espeland leir.

Eg er glad for å høyra at det kan vera aktuelt for Bergen sivilforsvarskrets aktivt å ta i bruk anlegget på Espeland. Det vil jo vera det aller beste at bygningane fekk leva og verkeleg ha eit levande innhald. Eg har merka meg at det er fylkeskommunen som er den rette adressaten når det gjeld å få reist denne saka, om det ikkje vert slik at Bergen sivilforsvarskrets vil bruka anlegget. Men eg vil spørja ministeren om det i nasjonal samanheng er noko som kan gjerast for at desse minnesmerka vert tekne vare på på ein tenleg måte.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Som det lå i mitt første svar, og som Rita Tveiten nå gjentok, er det uavklart om denne leiren kommer i aktiv bruk igjen. Hvis den ikke gjør det, er spørsmålet om museum og hva som så skal skje, verdt å ta opp med de myndighetene som er rette vedkommende, i første omgang i hvert fall.

Ellers vil jeg i likhet med Rita Tveiten understreke betydningen av å ta vare på også den delen av vår kulturarv som er en viktig påminnelse om og et incitament til å kjempe mot de krefter som vi ser er i fremvekst, nemlig nynazismen. Så jeg er helt enig med representanten Tveiten når det gjelder vurderingen av å ta vare på den type minnesmerker. Vi skal legge fram en museumsmelding i løpet av noe tid, og da vil selvfølgelig også dette være en del av det.