Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Dersom arbeidstaker bruker bil som eies av arbeidsgiver (firmabil), regnes fordelen av dette som lønnsinntekt som skal beskattes. Fordelen beregnes på grunnlag av kilometersats, som graderes etter bilens nybilpris. Grensene for de forskjellige prisklassene har de senere årene ikke blitt justert, mens fordelssatsene stort sett justeres årlig.

Vil finansministeren medvirke til at prisklassene blir endret/prisjustert i likhet med fordelssatsene?

Statsråd Gudmund Restad: Etter skatteloven skjer firmabilbeskatningen med utgangspunkt i en standard privat kjørelengde på 10.000 km i året pluss faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted. Kilometersatsen differensieres etter bilens opprinnelige listepris, altså kapitalverdien, og antatte driftskostnader pr. kilometer. Derved får man i kilometersatsen tatt hensyn til både avskrivningselementet og driftskostnadselementet.

Differensieringen etter verdi skjer i seks intervaller mellom 75.000 kr og 250.000 kr. Kilometersatsen for 1997 stiger fra kr 2,55 til kr 5,80 i disse intervallene, som har stått uendret i en del år.

En bestemt bils opprinnelige listepris er et historisk faktum som ikke endrer seg. Derfor er det riktig å holde en bestemt bil i samme prisintervall gjennom dens levetid. Dette gjelder selv om listeprisene for nyere biler viser en stigende tendens.

Derimot er det naturligvis nødvendig å justere opp kilometersatsene i de enkelte prisintervaller i takt med utviklingen i driftskostnadene, altså kostnadene til drivstoff, vedlikehold, forsikringer mv. Slike kostnadsrelaterte satsjusteringer begrunner ikke endringer i intervallplasseringen. For kjøring mellom hjem og arbeidssted over 4.000 km i året er for øvrig kilometersatsen lav, nemlig kr 1,95 i 1997 uansett biltype.

For mer kostbare biler, med listepris over 350.000 kr, gjelder det en særregel. I tillegg til bruk av høyeste kilometersats på kr 5,80, skal også 10 % av listepris over 350.000 kr regnes som skattepliktig fordel.

Prisutviklingen på biler gjør de lavere intervallene lite aktuelle for nye biler. De tre laveste intervallene går fra 75.000 kr til 150.000 kr. Bilforhandlerne er tilbøyelig til å prise typiske firmabiler like under en aktuell intervallgrense. Med sprang på 50.000 kr mellom de høyere intervallene, blir det merkbare terskelvirkninger av å passere en intervallgrense. Skattedirektoratet vurderer en generell revisjon av intervallreglene, men det er for tidlig å si noe nå om resultatet.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret.

Problemet med at grensene for prisklassene ikke er blitt justert de senere år, er at enkelte firma på grunn av prisstigningen har måttet gå over til firmabiler i en høyere prisklasse. Og jeg vil bemerke at dette ikke skjer på grunn av de har gått over til større biler, men fordi bilene har steget i pris og passert grensen på grunn av prisstigningen. Dette har igjen ført til at arbeidstakerne har fått en skatteskjerpelse. Og det er etter mitt syn en urimelighet, spesielt med tanke på at fordelssatsene i samme periode stort sett er justert årlig.

Det er selvfølgelig positivt at man skal ha en generell vurdering av reglene på et senere tidspunkt, men jeg syns at dette skulle ha vært gjort årlig og på samme tid som man justerer fordelsbeskatningen. Jeg forstår det imidlertid slik at det ikke skal gjøres, men at det skal tas opp på et generelt grunnlag.

Statsråd Gudmund Restad: Som jeg forsøkte å få fram i det første svaret, er det altså ikke slik at det er noen automatikk i at man fordi man må justere kilometersatsene på grunn av at driftsutgiftene faktisk øker fra år til år, også må justere de seks intervallene. Men jeg ser jo at når det laveste intervallet starter allerede på 75.000 kr og det tredje intervallet først på 150.000 kr, er det i forhold til nybilpriser i dag relativt uinteressante intervaller. Så av den grunn er det vel ikke usannsynlig at man vil finne det hensiktsmessig å starte høyere med det første intervallet, og så får man da se hvordan det utvikler seg.

Jeg kan som sagt ikke forskuttere hva resultatet av Skattedirektoratets vurdering blir, men det vil - for å si det slik - ikke overraske meg om det blir en viss justering av disse intervallene.