Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

I enkelte kommuner har kommunelovens bestemmelser om behandling av årsbudsjett blitt brukt slik at mindretallspartier i endelig votering har blitt tvunget til å velge mellom to forslag til helhetlig budsjett, til tross for at partigruppene ikke har ønsket å støtte noen av forslagene.

Vil statsråden ta initiativ til endringer i lov, forskrift eller rundskriv, slik at kommunestyremedlemmer i likhet med stortingsrepresentanter kan slippe å stemme for budsjettalternativer de ikke ønsker å støtte?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Kommuneloven § 35 nr. 2 bestemmer at dersom det er satt fram alternative budsjettforslag og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, skal det deretter stemmes alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer.

Etter de alminnelige voteringsreglene stemmes det enkeltvis over de framsatte forslag. Dette kan medføre at ikke noe forslag får flertall i kommunestyret. Før vedtakelsen av den nye kommuneloven forekom det tilfeller hvor ikke noe budsjettforslag fikk tilstrekkelig flertall, fordi de enkelte partier eller grupperinger bare stemte for sitt eget forslag og konsekvent stemte mot alle andre forslag. Kommunen vil i slike tilfeller stå uten noe budsjett og kan ikke foreta utbetalinger med mindre det foreligger en rettslig forpliktelse til dette. Dette kan medføre at kommunen etter kort tid vil befinne seg i en meget vanskelig situasjon.

For å sikre at kommunen vedtar et årsbudsjett, foreslo Kommunelovutvalget en regel om bundet avstemning dersom ikke noe forslag fikk alminnelig flertall. Departementet sluttet seg til forslaget om å pålegge kommunestyremedlemmene å stemme subsidiært for andre forslag enn sitt eget dersom ikke noe forslag fikk alminnelig flertall. Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget mot Fremskrittspartiets stemmer.

En kunne tenke seg at dersom ikke noe alternativ oppnådde flertall ved første gangs votering, kunne årsbudsjettet ved annen gangs votering vedtas med relativt flertall, dvs. uten at noe forslag fikk mer enn halvparten av stemmene. Det ville imidlertid innebære å svekke det alminnelige prinsippet om at vedtak skal treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis. Det er etter mitt syn ikke en ønsket løsning når det gjelder en så sentral sak som årsbudsjettet. Konsekvensen vil kunne bli at et flertall av kommunestyremedlemmene ikke vil føle noe ansvar for det vedtatte budsjettet. Muligheten for å bruke årsbudsjettet som det sentrale styringsdokumentet det er, vil i så fall bli betydelig svekket.

Jeg er av den oppfatning at hensynet til at kommunene får vedtatt et årsbudsjett med alminnelig flertall, bør veie tyngst. Dette har beklageligvis den bivirkning at noen kommunestyremedlemmer kan bli tvunget til å stemme for et annet forslag enn sitt eget. Jeg anser imidlertid ikke dette som så problematisk - ut fra en helhetsvurdering - at jeg vil ta initiativ til noen endring av loven på dette området.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.

Nå er det jo ikke slik at det bare handler om partienes muligheter til å stemme mot sitt eget forslag, men det har også noen videre konsekvenser. Jeg er enig i statsrådens vurderinger om å ha et årsbudsjett som skal være et sentralt styringsdokument. Men vi ser nå virkningene av kommunelovens bestemmelser. Jeg har sett det i Bergen. For å få gjennom et flertall for sitt budsjett var ordførerkoalisjonen avhengig av å gå inn i forhandlinger med to partier. I denne sammenheng var det Høyre og/eller SV. Da ble kommunelovens bestemmelser oppfattet brukt som et maktmiddel, en trussel i forhandlingene, slik at det ikke ble noen reelle forhandlinger. Dette må også gå ut over legitimiteten i budsjettbehandlingen. (Presidenten klubber.)

Ser ikke kommunalministeren at det er et demokratisk problem at det kan bli brukt som et maktmiddel i forhandlinger?

Presidenten: Presidenten må igjen be representanten Ågot Valle passe på klokka.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg går ut fra at alle kommunestyrerepresentantene kjenner loven og vet at de har rett til å legge fram sitt eget budsjettforslag. Jeg kan ikke se at det å sikre et flertall for et årsbudsjett ved subsidiær stemmegivning skulle føre til noen svekkelse av demokratiet. Det er for øvrig det vi i praksis gjør her i huset også. Så lenge vi ikke har ett parti som har flertall, må vi enten inngå kompromisser undervegs i budsjettbehandlingen eller stemme subsidiært, for å sikre at landet har et budsjett for kommende år.

Ågot Valle (SV): Statsråden refererte til rutinene her i Stortinget.

Her i Stortinget har faktisk gruppelederne inngått en avtale om at man ikke skal bli nødt til å stemme mot sin egen overbevisning. Dersom dette i flere tilfeller viser seg å bli brukt som et maktmiddel i forhandlinger, vil da kommunalministeren se på kommuneloven igjen og komme med forslag til endringer - enten de forslagene hun selv refererte til, eller muligheten for å stemme blankt eller på andre måter sikre at kommuneloven også kan fungere demokratisk?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg kan bare gjenta det jeg sa i mitt første svar: Av de avveininger vi har foretatt, mener vi - og jeg - at den kommuneloven vi har i dag, bør opprettholdes, og så er det opp til partiene og grupperingene i kommunestyret å behandle årsbudsjettene.

Og som jeg sa: Alle partier har anledning til å legge fram sitt eget budsjett, og alle bør også føle ansvar for at de får et budsjett for kommende år, slik at de eventuelt ved subsidiær stemmegivning sørger for det.