Gunhild Øyangen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

Vil helseministeren ved oppnevning av ny nemnd for bioteknologi sørge for at mandatet ikke legger opp til en så restriktiv holdning at Norge kommer i utakt med internasjonale forskningsmiljø når det gjelder nye medisinske landevinninger som kan gi syke mennesker bedre hjelp?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Under en debatt om bio- og genteknologi i Stortinget den 2. juni 1989 fremmet daværende stortingsrepresentant Kjell Magne Bondevik forslag om at det skulle opprettes en offentlig bio- og genteknologinemnd. I Stortingets vedtak var det holdt åpent hvilke funksjoner en slik nemnd skulle ha. Spørsmålet ble nærmere drøftet i St.meld.nr.8 (1990-1991), Om bioteknologi, og i tråd med denne meldingen ble budsjettansvaret samt ansvaret for å fremme forslag for Kongen i statsråd om nemndas mandat og sammensetning lagt til Sosial- og helsedepartementet. Mandatet er generelt utformet med basis i vurdering av prinsipielle eller generelle spørsmål vedrørende bioteknologisk virksomhet, herunder etiske og samfunnsmessige spørsmål.

Bioteknologinemnda er senere hjemlet i lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Det fremgår av begge lovbestemmelser at Kongen kan gi nærmere bestemmelser om nemndas virksomhet. Av spesielle merknader til bestemmelsene fremgår at Kongen til enhver tid har anledning til å justere nemndas mandat, sammensetning m.v. i tråd med de behov som melder seg.

Oppnevningsperioden for Bioteknologinemnda går ut 1. mars 1998. På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har Statskonsult foretatt en evaluering av nemnda. Statskonsults rapport er for tiden til vurdering i departementet.

Jeg har merket meg sosialkomiteens merknader til Bioteknologinemndas budsjett for 1998 inntatt i budsjettinnstillingen for inneværende år, og er enig i at hensynet til å ta i bruk nye medisinske landevinninger som kan gi syke mennesker hjelp, er ett viktig hensyn i arbeidet med disse spørsmål.

Jeg finner imidlertid grunn til å understreke at Bioteknologinemnda er et frittstående, rådgivende organ for forvaltningen, og at avgjørelsesmyndigheten er lagt til departementet. Mandatet verken kan eller skal utformes slik at uttalelser fra nemnda skulle kunne oppfattes som et bestillingsverk.

Jeg deler sosialkomiteens syn i budsjettinnstillingen om at Bioteknologinemnda med hovedansvar for å bidra til en etisk og samfunnsmessig forsvarlig utvikling innenfor området bioteknologi, har en meget stor og ansvarsfull oppgave. Regjeringen vil oppnevne en ny nemnd for bioteknologi i løpet av våren. Etter mitt syn bør det fortsatt legges vekt på å ha et våkent og kompetent organ for drøftelse av etiske og samfunnsmessige verdispørsmål i tilknytning til bioteknologisk virksomhet, og dette bør gi seg sterkere utslag i sammensetningen av ny nemnd. Som helhet ønsker Regjeringen å legge vekt på en balansert sammensetning, både når det gjelder grunnsyn, interesser og holdninger til bioteknologi.

Gunhild Øyangen (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Bioteknologi, forskning og bruk er i voldsom utvikling over hele verden og må selvfølgelig følges med et kritisk blikk, som all annen forskning, men i større grad enn annen forskning, og det er også derfor Stortinget har gått inn for et rådgivende organ.

Men flertallet i Stortinget har påpekt, og det vil jeg understreke, at ikke å ta i bruk resultater av denne forskningen også innebærer etiske avveininger og etiske dilemma. Derfor vil jeg spørre statsråden om han vil følge opp stortingsflertallets syn i de sakene som vi skal ha til behandling i framtida, og ved oppnevning av den nye nemnda. Vil det være flertallets syn som kommer til uttrykk i stortingsdokument, eller regjeringspartienes syn, som da er i mindretall?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig med representanten Øyangen i at det er en etisk avveining både å si ja til å ta i bruk en medisinsk-teknisk forskningsmessig landevinning og å si nei til det. Jeg står selvsagt fast ved at dette er et viktig hensyn, slik flertallet har uttalt, og som jeg sa i mitt første svar. Men det vil jo ikke være mulig for meg som helseminister på forhånd å si at jeg i oppfølgingen av de råd jeg får fra Bioteknologinemnda skal forholde meg i samsvar med et syn som måtte være gjeldende hos et flertall i Stortinget. Det kan jo ikke vurderes generelt og på forhånd. Det må vurderes i forhold til de tilrådinger og de enkeltsaker som dette dreier seg om.

Gunhild Øyangen (A): Jeg har merket meg at helseministeren ønsker både et nytt mandat og en ny sammensetning av den nye nemnda. Jeg har lyst til å advare mot en sammensetning av Bioteknologinemnda der folk som har fagkunnskaper, enten det gjelder medisin eller naturvitenskap, skal komme i mindretall. Det må være folk representert i den nemnda som også har de faktiske kunnskaper. Vi må ikke ha en sammensetning av bare teologer og filosofer - folk med den utdannelse og faglige bakgrunn. Jeg vil også si at det kanskje ville være klokt av statsråden å samrå seg med Stortinget om mandat og sammensetning for om mulig å unngå at Stortinget blir nødt til å gripe inn i enkeltsaker og overprøve både nemnda og statsrådens avgjørelser.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forsikre representanten Øyangen om at Regjeringen ikke har til hensikt å fylle Bioteknologinemnda med teologer og filosofer. Den bør som jeg sa, være bredt sammensatt, med fagfolk som representerer hele bredden av den kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å overvåke, følge og vurdere den raske utviklingen på dette området.

Jeg tror ingen er tjent med skråsikkerhet i forhold til disse problemstillingene, men jeg tror bevissthet og årvåkenhet er nødvendig. I den sammenheng er jeg selvsagt opptatt av å ha dialog og lytte, ikke minst til de synspunkter som gjør seg gjeldende i Stortinget. Det skulle bare mangle! Men jeg tror jeg kan berolige med at når det gjelder spørsmålet om nemndas mandat, vil det ikke bli lagt opp til at nemnda skal ha et mandat som styrer innholdet i dens tilrådinger. Det skal være et frittstående organ, som skal ha sin uavhengighet og integritet i kraft av den kompetansen den besitter, og den oppgaven den har.