Einar Olav Skogholt (A): Jeg skal få stille helseministeren følgende spørsmål:

Interessen i fylkeskommunene for å opprette tilbud om metadonbehandling er større enn forventet. Sosialkomiteen vedtok enstemmig under budsjettbehandlingen i desember 1997 at sosialministeren måtte fremme forslag om økte bevilgninger til metadonprosjektet.

Vil statsråden følge opp denne anmodningen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Summen av tilskudd til etablering av et metadonassistert behandlingstilbud for 1998 vil utgjøre 31 mill. kr. Dette er nær en tredobling sammenlignet med tilskuddene i 1997, som utgjorde 11 mill. kr, og således en kraftig opptrapping ved overgangen til et landsdekkende tilbud.

Midlene i 1998 vil gå til oppbygging av regionale sentre i Oslo, Bergen og Trondheim. I tillegg blir det gitt tilskudd til utvikling av et felles tilbud i fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Det blir også gitt tilskudd til oppstarting av en forsknings- og evalueringsseksjon ved Universitetet i Oslo, knyttet til metadonsenteret i Oslo, som skal ha en landsdekkende veiledningsfunksjon. Det er en forutsetning at de tre regionale sentrene skal gi tilbud til de omkringliggende fylker. Dette tilbudet skal omfatte plass for avrusing, opptrapping og stabilisering på metadon for klienter fra de aktuelle fylkene samt faglig veiledning til kommuner og fylkeskommuner etter behov.

Til sammen vil dette allerede i år kunne gi et tilbud som vil dekke hele landet.

Som representanten Skogholt påpeker, har interessen i fylkeskommunene for å opprette tilbud med metadonassistert behandling vært større enn forventet, også i forhold til de vurderinger som lå til grunn i St.meld.nr.16 (1996-1997) om narkotikapolitikken. Det samme gjelder overslagene over aktuelle klienter til et slikt tilbud.

Jeg tror likevel at det tilbudet som nå blir bygd opp, vil være tilstrekkelig i en startfase. Mye av utfordringene framover vil ligge hos det kommunale og fylkeskommunale tiltaksapparatet. Vi vil selvsagt likevel kontinuerlig og nøye vurdere om situasjonen krever ytterligere økte statlige tilskudd, og vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg takker statsråden for svaret. Da Stortinget behandlet rusmeldingen våren 1997, uttalte et enstemmig storting at alle misbrukere som oppfyller kravene til behandling med metadon, bør få tilbud om behandling. Videre uttalte et flertall i Stortinget, alle partiene unntatt Senterpartiet og SV, at det ikke skal settes et tak på hvor mange som kan motta behandling pr. år. Deretter ble alle fylkeskommunene orientert om Stortingets offensive holdning til metadonbehandling og gitt en frist til 1. desember 1997 med å fremme søknad om midler til behandlingsopplegg. Jeg skjønner derfor svært godt at fylkeskommunene er overrasket over at sosialministeren her har en defensiv holdning. Enda bedre skjønner jeg at brukerne er fortvilet over løftebruddet. Jeg går ut fra at Kristelig Folkeparti ikke har endret standpunkt fra behandlingen av saken i Stortinget våren 1997, og jeg vil gjerne om mulig få statsråden til å bekrefte at Regjeringen vil fremme forslag om tilleggsbevilgning under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan ikke være enig med representanten Skogholt i at det er noe løftebrudd eller uttrykk for noen defensiv holdning fra kollega sosialministerens side når hun har lagt opp til nærmest en tredobling av tilskuddet til metadonassistert behandling i inneværende år.

Det komiteen i budsjettinnstillingen imidlertid bad Regjeringen om, var eventuelt å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med spørsmålet om en eventuell ytterligere opptrapping. Det vil selvsagt bli vurdert i forbindelse med at Regjeringen behandler revidert nasjonalbudsjett. For øvrig kommer departementet i nærmeste framtid til å fastsette retningslinjer for det videre arbeid med metadonprogrammet, kriteriene for inntak, og hvordan de regionale sentrene skal velge sine klienter fra hele regionen.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg takker igjen for statsrådens svar. Av svaret framgår det at det er en forutsetning at de tre regionale sentrene skal gi tilbud til de omkringliggende fylkene, og at dette allerede i år vil kunne gi et tilbud som vil dekke hele landet. Et slikt opplegg vil ikke være tilfredsstillende. I tillegg til å få metadon trengs boligtilbud i rusfritt miljø, muligheter for arbeid og utdanning samt en tett oppfølging av brukerne. Det blir for enkelt å si at utfordringene framover ligger hos det kommunale og fylkeskommunale tiltaksapparatet. Hvordan skal de makte dette uten å få bevilgninger? Mest beklagelig er det at dette opplegget ikke vil gi et tilbud til alle som er berettiget til å få metadonbehandling. Stortinget har skapt meget store forventninger i denne saken. Jeg beklager at vi på denne måten svikter en av de svakeste gruppene i samfunnet. Deler ikke statsråden den bekymring med tanke på behandlingen av rusmeldingen, hvor vi skapte enormt store forventninger, og realitetene i 1998-budsjettet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er helt klart at utviklingen av dette tilbudet er en prioritert oppgave for Regjeringen, og at Regjeringen står på de føringer som er lagt i Stortingets behandling av narkotikameldingen, og i budsjettet for 1998. Jeg har merket meg de kritiske synspunkter som representanten Skogholt har fremført, og vil selvfølgelig ta dem med tilbake til sosialministeren. Men jeg må si at vi her fra det ene året til det andre står overfor en meget kraftig opptrapping. Den vil naturlig nok måtte ta noe tid å gjennomføre, og vi skal på basis av evalueringsprosjektet fra forsøksordningen i Oslo, som det vil foreligge resultater fra i februar, se på hvordan opptrappingen skal skje videre. Da skal vi, som sagt, vurdere dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er det jeg kan si. Revidert nasjonalbudsjett kan vi ikke behandle her og nå.