Annelise Høegh (H): Jeg vil få stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

Statsråden uttalte til NRK 15. januar 1998 at hun hadde mange innvendinger mot utleie av sykepleiere. Hun ville derfor ikke love å gi utleietillatelse til en rekke firmaer som tilbyr utleie av arbeidstagere med denne type kompetanse. Situasjonen nå er at Norge har et akutt underskudd på sykepleiere, og at utenlandsk arbeidskraft er nødvendig for å sikre nordmenns liv og helse.

Vil statsråden i denne situasjonen fortsatt nekte utenlandske firmaer å bidra til at den akutte krisen ved norske sykehus blir avhjulpet?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg er klar over at det er mangel på sykepleiere i helsevesenet. Jeg er imidlertid av den oppfatning at personellmangelen i det norske helsevesenet ikke kan løses generelt ved å åpne for innleie av arbeidskraft. Innleie er en meget kostbar løsning for de deler av helsetjenesten som har behov for kortvarig dekning av personellbehovet. Innleieformen kan dessuten skape uheldige ansvars- og ledelsesforhold i virksomhetene. Etter min mening er løsningen å skaffe helsesektoren nok sykepleiere gjennom ordinære tilsettinger.

Regjeringens handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998-2001 har på planen flere tiltak for å mobilisere den norske sykepleierreserven. Ett av tiltakene er å arrangere oppdateringskurs for sykepleiere som ikke er yrkesaktive. For å få sykepleiere som ikke jobber heltid, til å jobbe mer, vil Sosial- og helsedepartementet oppfordre arbeidsgiversiden til å legge forholdene bedre til rette for at heltidsarbeid kan kombineres med omsorg for små barn.

Den offentlige arbeidsformidling har i den akutte situasjonen økt sin innsats for å formidle sykepleiere fra utlandet. Dette skjer i første omgang fra Sverige og Finland, hvor det er overskudd på sykepleiere. Arbeidsformidlingens rekrutteringsfremstøt overfor disse landene har vært positive ved at mange sykepleiere derfra har meldt sin interesse for å jobbe i Norge, og mange er allerede på plass. Slik jeg ser det, har resultatene av Arbeidsformidlingens økte formidlingsinnsats så langt vært gode og har bidratt betydelig til å redusere mangelen på sykepleiere. Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at i en del tilfeller har ikke den enkelte helseinstitusjon meldt sitt behov for arbeidskraft til Arbeidsformidlingen. Da er det umulig for formidlingen å bistå i rekrutteringsarbeidet. Det er derfor viktig at det enkelte sykehus melder sitt behov til Arbeidsformidlingen.

Ankene fra seks vikarfirmaer, to norske og fire utenlandske, er inne i sin sluttbehandling i disse dager. Hva resultatet kan bli av disse ankene, vil jeg derfor ikke kommentere nå.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret, og får - som forrige gang jeg prøvde meg - kanskje leve i håpet om en positiv utvikling, både når det gjelder de beslutninger Regjeringen skal treffe om eventuelt å gi dispensasjon fra gjeldende forbud, og også i arbeidet med å endre någjeldende lov med forbud mot privat formidling og utleie av arbeidskraft. Vi ser jo nå at det melder seg stadig flere som er villig til å bidra til at helsevesenet skal få bedre tilgang på arbeidskraft gjennom både formidling og utleie. Jeg har forståelse for at statsråden og kanskje spesielt Regjeringen trenger litt tid på gjennomgangen av lovverket dersom man ønsker å endre det slik jeg håper statsråden får gjennomslag for.

Men vi har også en akutt situasjon, som statsråden var inne på, og jeg håper da at den dispensasjonsadgangen som ligger der, vil bli brukt, for det er nærmest ublu priser når man ser at Sentralsykehuset i Akershus må betale opptil 500.000 kr pr. dansk sykepleier. Er statsråden enig i at dersom forbudet mot privat arbeidsformidling og utleie ble opphevet, ville en økt konkurranse føre til at denne arbeidskraften ble billigere?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg har ikke lyst til å forskuttere hva jeg tror blir virkningen ved behandlingen i kommunalkomiteen av forslagene om å speilvende prinsippene. Det er levert til komiteen nå, og jeg venter til den politiske prosessen er ferdig.

Når det gjelder representantens spørsmål om behandling av ankene, som jeg har svart henne på tidligere, får jeg kanskje lov å henge meg på min kollega justisministeren og si at det er nærmere enn noen gang.

Annelise Høegh (H): Jeg vet ikke om statsråden oppfattet mitt siste spørsmål, men jeg skal gjenta det. Er statsråden enig i at dersom vi opphevet forbudet mot privat formidling og utleie, ville de ublu prisene vi ser i dag, ikke kunne fortsette, fordi konkurransen ville øke hvis alle de som gjerne vil bidra, fikk lov til å bidra? Og det er vel en vanlig teori eller en vanlig erfaring at prisnivået synker dersom det er flere som får lov til å bidra - det er ingen nødvendig sammenheng, men det er en ganske god dekning for det i erfaringen, tror jeg. Det var i grunnen det mer generelle spørsmålet jeg gjerne ville statsråden skulle kommentere.

Et annet punkt er at vi ønsker jo alle at også arbeidstakerne innenfor helsevesenet skal få større mulighet til å etter- og videreutdanne seg. Hvis det blir mer av det, som vi alle håper, vil vel det nettopp forsterke behovet i helsevesenet for å drive med formidlingsvirksomhet. Ser ikke statsråden at jo bedre etter- og videreutdanningssystemer vi får, jo større behov vil det være for vikarvirksomhet også innenfor denne sektoren?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg oppfattet representantens spørsmål. Hvis markedsmekanismene fungerer som representanten beskriver, kan selvfølgelig en konsekvens være at prisen går ned.

En betenkelighet jeg har, og som er større ved utleie av arbeidskraft enn ved formidling, er det litt uklare ansvarsforholdet - hvem det er som er arbeidsgiver i forhold til den man leier ut. Utleie er jo et trepartsforhold, mens formidling er en direkte formidling av arbeidstaker til arbeidsgiver. Det er en av betenkelighetene jeg har ved ordningen.