Olaf Gjedrem (KrF):

For dei 400.000 tunghøyrde, og spesielt for dei 4.000 døve, i Noreg vil det vera av stor tyding og eit rettferdskrav at NRK tekstar programma sine.

Vil statsråden ta initiativ til at dette vil skje i løpet av 1998?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg har i samsvar med vanlig praksis bedt NRK om å kommentere dette spørsmålet. NRK opplyser at kravet om teksting av programmer for tunghørte og døve tas alvorlig. I dag tekstes omkring 60 % av det verbale programtilbudet, og over 80 % av Dagsrevyens sendinger. I tillegg sendes det én daglig sending med nyheter på døvespråk. Det meste av programmaterialet som ikke blir tekstet, er enten direktesendte programmer eller programmer som er gjort ferdig så kort tid før sending at det ikke blir tid til teksting.

Det er altså de direktesendte programmene som i første rekke ikke tekstes i dag. Her samarbeider NRK med Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund for å forbedre tilbudet. Det er to prosjekter som er viktige.

Det å utvikle et system for samtidig teksting av programmer vil være det viktigste enkelttiltaket for å forbedre tilbudet det her er spørsmål om. Her har NRK, SINTEF og interesseorganisasjonene i samarbeid utviklet ny teknologi, og en prototyp kan være ferdig til bruk sommeren 1998.

NRK arbeider også med et prosjekt som gjelder døvetolking av større deler av NRKs programtilbud. Dette prosjektet vil kunne gjøre det mulig for døve å velge inn døvetolk på skjermen som et ekstratilbud. Dette tilbudet vil kreve egne dekodere hos mottakerne.

Jeg kan opplyse at det er satt av 2 mill. kr fra handlingsplanen for funksjonshemmede for å videreføre og realisere disse prosjektene. NRK har etter mitt syn tatt et verdifullt initiativ for å bedre tilbudet for døve og hørselshemmede, og jeg regner med at tilbudet med de tiltak jeg har nevnt, vil føre til forbedringer.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar kulturstatsråden for eit positivt svar.

Dei 400.000 tunghøyrde og dei 4.000 døve som betalar full NRK-lisens, har forventing om at dei skal ha mest mogleg lik tilgang til NRK sine viktige program. Teksting bør koma opp i 70-80 %, og eg trur det er viktig at dette vil skje i ei relativt nær framtid, for frustrasjonen blant dei døve og hørselshemja er stor, og dei er òg svært tilbakehaldne med å gje uttrykk for sin misnøye. Eg vil gjerne konkret gjenta spørsmålet: Har kulturstatsråden tru på at tekstinga skal koma opp i ein dekningsprosent på 70-80 i løpet av 1998 på bakgrunn av at denne prototypen som er varsla i samarbeid mellom NRK og SINTEF, truleg vert ferdig sommaren 1998?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Ja, slik jeg oppfatter situasjonen, er det gode muligheter for det representanten her er opptatt av. Som jeg nevnte, blir altså 60 % i dag tekstet, og i Dagsrevyen blir 80 % tekstet. Det er egentlig mer enn jeg hadde trodd. Når man i tillegg har disse konkrete prosjektene som både går på å få inn en døvetolk for dem som ønsker det, og også å ha direkte teksting med ny teknologi, mener jeg det er gode muligheter for å få dette til. Og som jeg nevnte, er det også satt av 2 mill. kr til dette i 1998.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for eit positivt svar igjen og vil berre understreka at ikkje minst for samfunnsengasjementet for denne gruppa er det viktig at dei òg får tilgang til dei direktesende programma, som ofte er opptekne av dagsaktuelle problem og debatt. I dette høvet er det nærliggjande å sjå vidare utover NRK si mediedekning, i og med at me nå har TV2 og ei rekkje andre fjernsynssendingar som er nasjonale. Eg vil gjerne høyra statsråden si vurdering av desse selskapa. Er det naturleg med ei oppfordring til desse kanalane om òg å verta meir konkurransedyktige overfor denne store og viktige gruppa, slik at dei òg i desse samanhengane kan bli møtte av ein open eter? Som alle forstår, er dei døve av naturlege årsaker viste til den eine eteren for å fylgja med og for å bli oppdaterte i samfunnsdebatten.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det spørsmålet som nå ble tatt opp, er knyttet til TV utover NRK, og det er klart at det er et stort og viktig spørsmål. Jeg tror ikke man kan tenke seg at markedet vil sikre de døve og hørselhemmede et slikt tilbud. Derfor er det en utfordring, selvfølgelig, som jeg tar: Hvordan kan vi fra myndighetenes side bidra til å sikre dette tilbudet f.eks også i TV2? Jeg kjenner ikke konsesjonsbestemmelsene på dette punkt, eller om det fins bestemmelser om dette. Men det er i hvert fall slik at TV2 har helt spesielt gode arbeidsvilkår i Norge og er en allmennkringkaster, og at vi derfor også bør kunne vurdere å stille krav til dem hvis det ikke er gjort. Dette skal jeg se nærmere på.