Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

Til grunn for den såkalte moderasjonslinja i lønnsoppgjørene ligger det en klar forutsetning om at alle grupper viser samme moderasjon. Denne forutsetningen er åpenbart brutt. Regjeringen har kommet med en rekke moralske oppfordringer til folk om å vise moderasjon både i forhold til « kjøpefest » og lønnsoppgjør. Samtidig er det tydelig at forskjellene i Norge bare øker.

Vil finansministeren foreslå noen konkrete tiltak for å utjevne de økende forskjellene før årets lønnsoppgjør?

Statsråd Gudmund Restad: I de senere årene har de nominelle tilleggene i lønnsoppgjørene vært moderate. Dette har gitt gode resultater. Produksjon og sysselsetting har økt sterkt og arbeidsledigheten er redusert. Samtidig har pris- og kostnadsveksten vært lav. Moderasjonslinjen har dermed sikret lønnstakerne en betydelig kjøpekraftsforbedring fordi lønnstilleggene ikke er spist opp av inflasjonen. Fra 1993 til 1997 var den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten om lag 1,5 %.

Norge har små lønnsforskjeller sammenliknet med mange andre land. Mellom de største tariffområdene har det de senere årene vært stor grad av likhet i lønnsveksten. Samtidig har det funnet sted en lønnsutjevning mellom kvinner og menn. Generelt har ikke lønnsforskjellene blitt større. De økende inntektsforskjellene som er påvist i forskning fra Statistisk sentralbyrå, skyldes først og fremst at kapitalinntektene er blitt mer ujevnt fordelt.

De små lønnsforskjellene i Norge er en samfunnskvalitet vi må ta vare på, og en viktig forutsetning for moderasjonslinjen i inntektspolitikken. Arbeidsgivere og arbeidstakere, både organiserte og uorganiserte, bør føle et ansvar for moderate oppgjør og stor grad av lønnslikhet. De eksempler vi har sett på at enkelte, som i utgangspunktet har svært høye inntekter, har fått store inntektsøkninger, har i så måte svært uheldig signalvirkning.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. I Regjeringens økonomiske opplegg for i år er det lagt til rette for å føre moderasjonslinjen i inntektsoppgjørene videre.

Presstendensene i økonomien gjør gjennomføringen av inntektsoppgjørene krevende. Imidlertid bør vissheten om at lave nominelle tillegg er nødvendig for å unngå overoppheting av økonomien og dermed sikre fortsatt økonomisk framgang, gjøre at partene gjennomfører oppgjørene innenfor forsvarlige rammer.

Øystein Djupedal (SV): Jeg må tillate meg å si at det var sjeldent tafatt fra finansministeren. Gudmund Restad i opposisjon hadde en hel rekke forslag til hvordan man skulle minske forskjellene mellom folk, hvordan man skulle sikre at vi fikk en bedre inntektsutvikling i Norge, en mer jamn inntektsutvikling. Det er altså ikke riktig som statsråden sier, at inntektsforskjellene i Norge ikke har økt. De har økt også når det gjelder bare inntekt. Men hvis man i tillegg tar kapitalen, er det klart at de blir dramatisk økt.

Det jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på igjen, er: Man ønsker et moderat oppgjør. Men når vi ser at det er enkelte som bare « flakser fra » på alle bauger og kanter mens det store gross av vanlige lønnstakere skal ha moderat oppgjør, og det har de hatt gjennom mange år, vist lojalitet og moderasjon i tråd med oppfordringen fra mange finansministre, hvorfor skal de vise moderasjon når sånne store grupper av - skal vi si - kakser grafser til seg? Hvorfor skulle sykepleiere og lærere i år nok en gang bære byrdene for det moderate oppgjøret?

Derfor utfordrer jeg statsråd Restad. I opposisjon hadde Restad mange forslag til hvordan en skulle dra mer kapital inn i statskassa og sikre større grad av likhet i inntekts- og kapitalutvikling. Når skal de inntektene komme, om ikke før lønnsoppgjøret?

Statsråd Gudmund Restad: Representanten Djupedal spør: Hvorfor skal det vises moderasjon i lønnsoppgjøret? Det enkle svaret på det er at det er det eneste fornuftige, og det er LO-leder Hågensen og undertegnede helt enige om. Det er det eneste fornuftige, for vi har sett at moderasjonslinjen som er ført de seneste årene, har ført til svært gunstige resultater.

Så er jeg enig i at det er dårlig psykologi når ledere ikke selv fører en moderasjonslinje, men får bevilget seg store lønnstillegg. Det har en dårlig signaleffekt. Det har ikke stor realøkonomisk virkning, men det har en dårlig signaleffekt. Allikevel er det min oppfatning at det tross dette irritasjonsmoment vil være fornuftig å fortsette moderasjonslinjen.

Når det gjelder hva vi vil gjøre, var vi inne på det i den spontane spørretimen. Det vil altså skje en vurdering av beskatningen av kapitalinntekt kontra lønnsinntekt. Men nøyaktig hva som vil skje, vil man først kunne få presentert til høsten når skattespørsmål skal behandles.

Øystein Djupedal (SV): Det er ingen som har problemer med å se at moderasjon er fornuftig så lenge det gjelder hele folket. Men det er jo den forutsetningen som er brutt. Det har vært en uttrykkelig forutsetning i alle Regjeringens dokumenter og framlegg at det skulle gjelde hele folket, og så har vi altså en dokumentasjon på at det er økende forskjeller mellom folk, og enkelte som ikke bryr seg om det. Det bekymrer SV, og det bekymrer også åpenbart finansministeren, som sier at det er dårlig psykologi når man på den måten tar til seg mer. Og det er riktig, men det er åpenbart ikke tilstrekkelig.

Nå har det vært en diskusjon om to tiltak som på kort sikt vil virke fornuftig og utjevnende. Finansministeren var selv inne på begge nå i sitt svar, nemlig at man må øke kapitalskatten og øke også bunnfradraget for å sørge for en bedre fordeling. Finansministeren har sagt at det er under arbeid. Da er mitt spørsmål til finansministeren: Hvis det virkelig er under arbeid, og det er tanker som finansministeren og Finansdepartementet har, rett og slett at Regjeringen på et tidspunkt skal legge fram den typen skatteendringer, vil det få SVs støtte (presidenten klubber), men hvorfor sier man ikke da klart fra allerede nå at man ønsker å komme tilbake til det for å sikre at det blir større grad av likhet i inntektsutvikling?

Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden skal overholdes.

Statsråd Gudmund Restad: Det er min oppfatning at moderasjonslinjen er svært fornuftig, selv om det skulle være noen som ikke ønsker å følge den. Så lenge den omfatter det store flertall av lønnstakere, er det en fornuftig linje. Det viser erfaringene. For det er dessverre slik også ved tidligere lønnsoppgjør hvor lønnstakerne har vist moderasjon, at en del ledere har fått lønnsøkninger som ikke kan karakteriseres som moderate.

I Voksenåsen-erklæringen signaliserte de partiene som dannet regjering, at vi ville sørge for en tilnærming av beskatning av kapitalinntekter og lønnsinntekter, og det vil bli fulgt opp. Men når vi ikke kan si det mer presist, bare signalisere at det blir fulgt opp til høsten, er det fordi det er mange måter å gjøre dette på. Vi må finne den beste måten, og den skal presenteres for Stortinget i forbindelse med behandlingen av skattesaker som vi har hver høst - også kommende høst.