Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Rogaland fylkeskommune har fått avslag på sin søknad om midler til strålebehandling, som statssekretær Idar Magne Holme mener bare regionsykehus kan få.

Hva er til hinder for å bruke av disse midlene til Sentralsykehuset i Rogaland når dette sykehuset er definert som en « satellittavdeling » av Haukeland Sykehus innenfor strålebehandling?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg hadde i forrige uke et møte med Rogaland fylkeskommune der bl.a denne saken ble drøftet. Fylkeskommunen er gjort nærmere kjent med departementets behandling av søknaden og begrunnelsen for avslaget, og er innforstått med dette.

Regjeringen la i sitt budsjettforslag til grunn en økt satsing på kreftomsorgen, noe Stortinget har gitt sin tilslutning til. Vedtatt budsjett for 1998 inneholder i hovedsak satsing på oppbygging av strålebehandlingskapasitet samt utprøvende behandling i tillegg til de forebyggende tiltak.

En del av satsingen på kreftbehandling i statsbudsjettet er derfor midler til utprøvende behandling. Dette er et særskilt ansvarsområde som regionsykehusene har. Regionsykehusene mottar øremerkede midler via det såkalte funksjonstilskuddet. Formålet med tilskuddet er bl.a å ivareta universitetsklinikkfunksjoner, forskning og undervisning samt dekning av utgifter til spesielt kostbare funksjoner. Videre er det foreslått at disse midlene skal overføres direkte til regionsykehusene og ikke via sykehuseier. Jeg viser her til omtale i St.meld.nr.24 (1996-1997) . Dette har flertallet i sosialkomiteen sluttet seg til ved behandlingen av denne meldingen, og det er fulgt opp i departementets utkast til ny lov om spesialisthelsetjeneste, som nylig har vært på høring. Det er slik sett ikke grunnlag for å tildele Rogaland midler fra denne satsingen, og de har da også søkt om et funksjonstilskudd, som det ikke er mulig å gi til et sentralsykehus.

Av budsjettmidlene er 23 mill. kr avsatt til oppbygging av satellittenheter i Vest-Agder og i Rogaland. En satellittavdeling arbeider under felles faglige retningslinjer med regionsykehuset. Disse midlene er tenkt å dekke utgifter til prosjektering, innkjøp av maskiner samt etableringskostnader ved disse enhetene. Av denne pakken har departementet signalisert en tildeling til Rogaland i størrelsesorden 20 mill. kr. En stor del av budsjettsatsingen på dette området går slik sett i 1998 til Rogaland. I tillegg vil Rogaland fylkeskommune motta øremerkede tilskudd til rekrutteringstiltak på lik linje med satellittavdelingen i Vest-Agder. Dette ble fylkeskommunen gjort kjent med i møtet sist uke. Jeg er som statsråd avhengig av å likebehandle de to fylkeskommunene som nå skal utvikle slikt behandlingstilbud.

Strålebehandling som et tilbud til pasienter med kreft skal i fremtiden også bygges opp utenfor regionsykehusene. For å stimulere til det vil departementet fullfinansiere innkjøp av strålemaskiner og delfinansiere nødvendige bygningsmessige investeringer med ca 37 % gjennom det såkalte amortiseringstilskuddet. Det ytes også tilskudd til noen andre etableringskostnader i forbindelse med oppbyggingen av dette behandlingstilbudet.

Særskilt finansiering av driftsutgiftene ved strålebehandling har det ikke vært meningen skulle være et statlig ansvar. Her har Stortinget sluttet seg til de prinsipper som skal gjelde (presidenten klubber), bl.a gjennom vedtak om innføring av innsatsstyrt finansiering gjennom gjeldende takster for poliklinisk behandling - Jeg ber om tillatelse til å fullføre helt kort, president.

Presidenten: Med presidentens samtykke får statsråden fullføre innlegget.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Takk for det. - Finansiering av strålebehandling på lik linje med andre behandlingsformer skal ivaretas gjennom den blanding av rammefinansiering og refusjon fra staten som her er lagt til grunn. Dette prinsipp er lagt til grunn både for region-, sentral- og lokalsykehus.

Med andre ord: Staten yter bidrag til investering og oppstartkostnader, mens driften må finansieres gjennom eksisterende ordninger med rammetilskudd og refusjoner som er knyttet til antall behandlede pasienter. Rogaland fylkeskommune kjøper i dag denne behandlingen ved Haukeland Sykehus og kan i tillegg regne inn en betydelig mindreutgift i gjestepasientoppgjøret, noe som også vil bidra til den totale driftsfinansieringen av satellittenheten.

Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg kan opplyse at Norge er det dårligste landet i Vest-Europa når det gjelder å stråle kreftpasienter. Vi klarer 50 % av det som Verdens Helseorganisasjon har satt som norm, og vi mangler 38 stråleenheter i Norge. De to avdelingene som nå kommer, først i Rogaland og deretter i Vest-Agder, kommer ikke på grunn av et initiativ fra departementet, men de kommer etter initiativ fra private som har samlet inn midler og fått dette på skinnene. Det er private initiativ som har gjort at vi nå får fortgang i det som skal skje på disse to sentralsykehusene. Jeg synes nok, spesielt ut fra den tilstand som er i kreftomsorgen i Norge, som er veldig dårlig, at ministeren heller burde ha spurt hva Rogaland trengte for å komme raskt i gang med stråling, når vi vet at folk dør i strålekø her i landet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg skammer meg ikke over at det er slike private initiativ. Jeg tror faktisk det er viktig, og jeg vil berømme dem som har bidratt til det.

Fra Regjeringens side arbeider vi nå med en nasjonal kreftplan, som nettopp skal gripe fatt i det forhold som er allment erkjent i dette hus, at Norge er kommet på etterskudd når det gjelder behandling av kreftpasienter. Den nasjonale kreftplanen regner jeg med at vi vil legge fram for Stortinget i løpet av våren. Da vil Stortinget få en anledning til i full bredde å drøfte satsing og ambisjonsnivå på dette feltet framover.

Jeg noterer at representanten Johnsen mener at helseministeren burde ha gitt en generell invitasjon til Rogaland og spurt hva de trengte. Det som er mitt utgangspunkt, er at jeg må forvalte de vedtak som Stortinget gjør, både når det gjelder sykehusfinansiering generelt, og når det gjelder dette satsingsområdet spesielt. Jeg mener at jeg har gjort det og på beste måte søkt å imøtekomme behovet for å satse i Rogaland. Det vil, etter det jeg forstår, innebære at man starter opp ved årsskiftet.

Jan Johnsen (H): Jeg takker helseministeren for dette svaret òg, men jeg bare repliserer igjen at det ikke er snakk om å være på etterskudd. Det er snakk om å være det dårligste landet i Vest-Europa når det gjelder stråling av kreftpasienter!

Jeg har en artikkel her fra Aftenposten i 1989 som forteller om kreftsyke i strålekø. Jeg skal avslutningsvis lese hva som står der, og så håper jeg at helseministeren kan gå tilbake til sitt kontor og fundere på om det ikke hadde vært lurt å være positiv overfor Rogaland, slik at vi kan komme i gang fortere enn det som var planlagt.

« Baard-Chr Schem oppsummerte situasjonen slik:

- Det er tale om mennesker med raskt voksende svulster, mennesker som er totalt rettsløse. Disse menneskene returneres med beskjed om at de kanskje skal få behandling om noen uker. Dette oppleves av meg som helt uholdbart. Jeg må nemlig se dem inn i øynene når jeg forteller dette. »

- Det slipper jo helseministeren og jeg å gjøre!

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ønsker å se folk i øynene når det gjelder prioritering av dette området fremover. Det var et av de områdene denne statsråden flagget som satsingsområde da han tiltrådte. Det er et av de områdene som er prioritert i Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett, og som har fått tilslutning i Stortinget. Men representanten Johnsen kan neppe forvente at statsråden skal forvalte tilskuddsordninger som er vedtatt og som det er trukket opp retningslinjer for her i Stortinget, på en annen måte enn det som er forutsatt fra Stortingets side.

Det kan jeg ikke gjøre. Men jeg konstaterer at fylkesordføreren i møtet med meg på fredag la til grunn at den nye avdelingen i Rogaland vil starte opp fra neste årsskifte, som forutsatt. I mellomtiden vil jeg sørge for at vi får fram for politisk behandling en nasjonal kreftplan, som vil være mitt viktigste bidrag i dette året til å legge grunnlaget for at Norge forbedrer sin posisjon internasjonalt, men først og fremst at flere får hjelp raskere når det gjelder kreftbehandling.