Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

Nynazister gjennomførte en « vellykket » konsert i Nittedal nyttårsaften, mens et tilsvarende arrangement ble hindret av politiet i Stockholm få dager etter. Nå varsler nynazister at Norge kan bli det landet i Norden de vil foretrekke å arrangere samlinger i.

Hvilken holdning har Regjeringen til en slik utvikling, og hva vil justisministeren eventuelt gjøre for å motvirke den?

Statsråd Aud-Inger Aure: Dessverre eksisterer det også i Norge miljøer av ekstrem karakter, bl.a forskjellige nynazistiske grupperinger. Selv om disse gruppene er små, vet man at enkelte av dem representerer fare for vold eller andre straffbare handlinger. Derfor er det også en høyt prioritert oppgave for politiet å holde disse miljøene under oppsyn for å avdekke og eventuelt hindre kriminelle handlinger.

Når det gjelder hendelsene i Nittedal nyttårsaften, har jeg innhentet orientering fra politimesteren. Etter at politiet på nyttårsaften ble kjent med start for arrangementet, ble dette holdt under oppsyn, slik at politiet kunne gripe inn ved eventuelle kriminelle handlinger eller ved konfrontasjon med utenforstående. Selv om mange forståelig nok har reagert på at arrangementet ble avholdt, forelå det etter den informasjon jeg har fått, ikke etter norsk lovgivning hjemmel til å stanse det. Dette har sammenheng med at det, i motsetning til situasjonen i Sverige, var en privat og ikke en offentlig konsert. Slik sett mener jeg forholdet ble korrekt håndtert av politiet ut fra forholdene på stedet.

Hendelsene i Nittedal, herunder også politiets håndtering, har vært sammenlignet med hvordan svensk politi håndterte et nynazistisk arrangement nær Stockholm. Jeg finner det ikke riktig å kommentere den saken, først og fremst fordi den svenske aksjonen ikke har fått sin endelige avgjørelse i rettsapparatet.

Når det gjelder spørsmålet om å slå ned på politiske oppfatninger som sådanne eller medlemskap i politiske grupperinger, tillater jeg meg imidlertid å minne om at ytringsfriheten har en grunnfestet plass i det norske samfunn. Det samme har den politiske frihet. Dette gjør at man har valgt å ikke forby enkelte politiske retninger, selv om de måtte representere ytterliggående standpunkt, som heldigvis de aller fleste bevisste samfunnsborgere tar avstand fra.

Jeg er imidlertid opptatt av at vi på dette området som på enkelte andre rettsområder har en mest mulig lik lovgivning i de nordiske land. Dernest er det av betydning at praktiseringen av lovgivningen i enkelte land ikke skaper uheldige situasjoner i andre land, der bekjempelse av kriminalitetsproblemer forutsetter felles holdninger.

Av denne grunn har jeg bedt departementet om å innhente et bredest mulig bakgrunnsmateriale om så vel lovgivningssituasjonen som håndhevingssituasjonen i Sverige. Jeg vil deretter vurdere å ta opp spørsmålet om mulige felles tiltak for å møte trusler om kriminelle handlinger fra ytterliggående politiske grupperinger med mine nordiske kolleger.

Jeg kan imidlertid opplyse at det allerede i dag eksisterer et meget tett og nært samarbeid mellom politimyndighetene i de nordiske land. Innenfor rammen av dette samarbeidet utveksles det også opplysninger om ytterliggående grupper som kan mistenkes for å representere en trussel mot lov og orden.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker justisministeren for et fyldig og nyansert svar. Jeg tror at vi egentlig er ganske enige om at det må gåes en balansegang i forholdet mellom ytringsfriheten og behandlingen av nynazistiske miljøer, men samtidig at vi ikke er tjent med at det holdes arrangementer i Norge som ville være forbudt i våre naboland, eller arrangementer som kan oppfordre til lovbrudd og voldelige handlinger etterpå.

Jeg er overrasket over at overvåkingspolitiet ikke har hatt en bedre oversikt over dette miljøet enn at en stakkars utleier av Folkets Hus i Nittedal overraskende skulle finne det ut, og at det skulle komme som en overraskelse på politimyndighetene der. Det kan vel ikke være lov på falsk grunnlag å leie et lokale og så arrangere den typen konserter.

Vil politiet, særlig overvåkingspolitiet, få en beskjed fra justisministeren om at det er viktig å skjerpe oversikten over den typen miljøer?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg er ganske sikker på - og det er vel det meste jeg kan si - at Politiets overvåkingstjeneste har svært god oversikt over dette. Men fra det til å gi opplysninger løpende til de enkelte politikamre, er det jo et godt stykke.

Det var ingenting som tydet på at dette var et problematisk arrangement. Det var en privat konsert, ikke åpen for annet publikum enn de som var invitert. Jeg vil også gjerne påpeke forskjellen i størrelsen på disse to arrangementene. Heldigvis har vi i de miljøene det her er tale om, en tallmessig veldig liten gruppe.

Det er ingen grunn til å tro at Norge er spesielt utsatt for å få en invasjon av nynazister på bakgrunn av hendelsen i Nittedal, og vi ser jo at den neste store konserten er berammet i Stockholm. Men vi er veldig oppmerksomme på denne trusselen og har den stadig under oppsikt. Det vil gå ut informasjon til politikamrene om hvordan man ønsker dette taklet i framtiden.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg syns det er litt rart at et kjent amerikansk nynazistisk band kan komme til Norge, og dessuten en masse såkalte festdeltakere fra våre naboland som er kjente nynazister der, uten at det ringer en liten bjelle hos overvåkingspolitiet, og uten at det tas affære for å varsle lokale myndigheter.

Denne saken er et eksempel på at enhver utleier av et lokale som kan egne seg til å arrangere et 30-årslag eller et 40-årslag, kan risikere å bli lurt og måtte stå som utleier gjennom en fest eller et arrangement som i det for så vidt lille nynazistiske miljøet i Norge blir sett på som et vellykket arrangement, som styrker selvtilliten, som gjør det lettere å rekruttere osv.

Jeg er glad for at statsråden ønsker et nordisk samarbeid når det gjelder dette, men jeg tror kanskje at man må se med litt større alvor på de bevegelsene som faktisk skjer, hvis man skal klare å oppnå det som er statsrådens intensjoner, (presidenten klubber) nemlig at man har en tett oversikt over disse miljøene (presidenten klubber) og kan sette inn tiltak når det er nødvendig.

Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden skal overholdes.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg ønsker å presisere det jeg sa i mitt første svar, at det i dag er et meget tett og nært samarbeid mellom politimyndighetene i de nordiske land. Innenfor det samarbeidet er det allerede veldig brei utveksling av informasjon om denne type spørsmål. For at man kan gripe inn, må det for øvrig foreligge en hjemmel for det. Det var ingen grunn, slik som politiet vurderte det, til å gripe inn. Og hvis man da hadde gjort det, hadde det blitt en skikkelig provokasjon og sannsynligvis en etterforskning i SEFO i ettertid.

Her er vi hele tiden nødt til å avveie hva vi kan oppnå noe positivt ved for å motvirke dem, og hva som vil virke som en uberettiget reklame for den type krefter som her er på gang. I denne avveiningen har jeg ingen kritikk mot det som politiet gjorde på stedet i dette tilfellet, men oppmerksomheten rundt spørsmålet skal være stor også for framtiden.