Mimmi Bæivi (A): Jeg vil stille følgende spørsmål:

Fiskeindustrien i Finnmark sliter med å skaffe seg stabil arbeidskraft. I flere fiskeindustribedrifter er opptil 50 % av arbeidstakerne utlendinger. Tamiler, svensker og finner utgjør de største gruppene. Dette har vist seg å ikke være stabil arbeidskraft. I Nordvest-Russland går tusenvis uten arbeid, arbeidstakere som har både erfaring og kunnskaper om fiskerinæringa i de nordlige områdene. Saken er tatt opp av mange instanser i Finnmark.

Hva vil fiskeriministeren gjøre i denne saka?

Presidenten: Utlendingers adgang til opphold og arbeid i Norge er regulert i lov av 24. juni 1988 nr. 64, utlendingsloven, med tilhørende forskrift som trådte i kraft den 1. januar 1991. Bestemmelser som innebærer at det ikke er fri arbeidsinnvandring til Norge, ble innført da innvandringsstoppen trådte i kraft 1. februar 1975, og er videreført i forskriften til utlendingsloven. Det er bred politisk enighet om de innvandringspolitiske retningslinjene som ligger til grunn for bestemmelsene om arbeidsinnvandring.

Regelverket inneholder en del særlige bestemmelser for nordiske borgere, utlendinger som omfattes av EØS-avtalen, diplomater m.v. For øvrig gjelder reglene uavhengig av søkernes nasjonalitet, likevel slik at forskriften inneholder noen særregler for « søkere fra regioner fastsatt av Justisdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet ».

Regioner fastsatt av Justisdepartementet i samråd med UD og Kommunal- og Arbeidsdepartementet, som nevnt ovenfor, omfatter for tiden Barentsregionen og de baltiske land. Særreglene går i korthet ut på at det kan gis særskilte retningslinjer i favør av personer fra disse områdene. Formålet med særreglene er at norske myndigheter ønsker å bistå denne regionen i oppbygging av kompetanse m.v. I praksis innebærer særreglene at enkelte tillatelser gis for lengre tid enn normalt, og at søkere fra disse regionene får anledning til - i større grad enn andre - å endre grunnlaget for tillatelsen. For eksempel kan det gjøres unntak fra bestemmelsen om at de må ha vært ute av Norge i fem år for å kunne gå fra en utdanningstillatelse til en begrenset arbeidstillatelse.

Russere som måtte ønske arbeid i Norge, må søke og få innvilget tillatelse før innreise. De må søke på grunnlag av en av bestemmelsene i utlendingsforskriften og fylle de innvandringsregulerende vilkårene i §§ 3-5.

Disse vilkårene åpner for arbeidsinnvandring bl.a når søkerne er fagutdannet på høyere nivå, spesialist, professor, forsker, stipendiat, medarbeider i en ideell eller humanitær organisasjon, nødvendig medarbeider for gjennomføring av kontrakter eller utvikling av norsk næringsliv, som praktikanter m.v.

I tillegg har utlendinger muligheten for i inntil tre måneder, i perioden 15. mai til 31. oktober, å arbeide innenfor typisk sesongregulert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling.

Hvilke andre arbeidsmarkedstiltak som kan være aktuelle, kan jeg naturligvis ikke gå inn på, da det ligger utenfor Justisdepartementets arbeidsområde.