Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 17. desember 1997

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 53

Bent Hegna (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

Flere bedrifter som produserer utstyr til kraftproduksjon, har kommet i problemer på grunn av manglende oppdrag. Dette gjelder blant annet ved ABB i Skien, der det allerede er sendt ut permisjonsvarsler. En rekke søknader om ny utbygging eller oppgradering av gamle verk er sendt NVE til behandling. Disse blir ikke behandlet, på grunn av mangel på ressurser.

Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang på behandlingen, så norske bedrifter kan sikres oppdrag innenfor ny kraftproduksjon?

Statsråd Marit Arnstad: Stortinget har fastsatt et omfattende lovverk for vannkraftutbygging. Saksbehandlingen er svært grundig, og det må derfor nødvendigvis ta noe tid å behandle sakene. Vannkraftprosjekt må også gjennom både en meldingsfase og en søknadsfase. Omfattende høring kreves i flere omganger. Fordelen ved en så omfattende behandling er sjølsagt at alle som ønsker det, får komme til orde og har anledning til å påvirke resultatet.

Det siste året har det kommet en mengde nye prosjekt inn til NVE i form av meldinger og søknader. I tillegg til de ordinære sakene er det også blitt stor interesse blant grunneiere for utbygging av mini- og mikrokraftverk. Sjøl om de sistnevnte sakene er små og i utgangspunktet enklere enn de større sakene, er antallet saker så stort at de beslaglegger mye saksbehandlingskapasitet i NVE.

Den store tilstrømmingen av saker i løpet av kort tid fører nødvendigvis til at saksbehandlingen av de enkelte prosjekt tar tid. I tillegg til de nye utbyggingssakene er det mange saker vedrørende fornyelse av reguleringskonsesjoner og søknader vedrørende endring eller fastsettelse av et endelig manøvreringsreglement.

Departementet har tidligere forutsatt at NVE prioriterer prosjekt som gir ny kraft. Departementet har også sjøl prioritert behandlingen av den type saker. I forbindelse med budsjettet for 1998 har departementet lagt vekt på å forsøke å styrke NVEs saksbehandlingskapasitet på dette området. Det vil imidlertid ta noe tid før det kan gi seg utslag i en raskere behandling. Blant annet tar det tid å få lært opp nye saksbehandlere innenfor et så komplisert saksfelt.

Det jeg her har sagt, viser hvor vanskelig det er å imøtekomme krav som settes til forvaltningens behandling av vannkraftutbygginger. Likevel er det sjølsagt målet at behandling av slike saker skal få en god og forsvarlig framdrift i tida framover.

Bent Hegna (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det er to forhold her som jeg synes er viktige. Det ene er at vi ved å få fortgang på disse sakene kan sikre norsk industri oppdrag. Poenget med det er at de da blir i stand til å vedlikeholde sine fagmiljøer rettet mot produksjon av forskjellig utstyr til kraftproduksjon. Hvis de først mister fagmiljøene, er det vanskelig å bygge dem opp igjen. Dette er det viktig å ta vare på.

Det andre forholdet er at dette henger sammen med at vi trenger mer strøm i Norge. Debatten når det gjelder gasskraftverk, dreier seg egentlig om at vi trenger mer strøm. Og når det er slik at vi ikke klarer å få gjennomført prosjektene på grunn av at det ikke er ressurser nok i NVE, synes jeg det er betenkelig.

Statsråd Marit Arnstad: Jeg kan godt se de utfordringene og de problemstillingene som representanten Hegna peker på. Jeg vil tro alle partier i denne salen er opptatt av behovet for fornybar energi, og hvorledes vi skal håndtere spørsmål omkring kraftbalansen i tida framover.

Men jeg er også nødt til å si at saksbehandlingen sjølsagt må foregå i tråd med de intensjoner og det lovverk som er fastsatt av Stortinget. Det er en meget grundig og omfattende behandling som er nedfelt når det gjelder vannkraftprosjekt. Det er også slik at saksbehandlingskapasiteten på dette området ble redusert tidlig på 1990-tallet, og det tar tid å bygge opp igjen kapasitet når det gjelder saksbehandlingen innenfor et så komplisert område.

Jeg tillater meg også å nevne at denne regjeringen bare har sittet ved roret et par måneder. I løpet av så kort tid er det klart det er begrenset hva det er mulig å gjøre som kan gi seg utslag i en raskere behandling av den type søknader.

: