Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille helseministeren følgende spørsmål:

Avhengig av bosted risikerer kvinner som opereres for brystkreft, å få fjernet hele brystet, også der dette kunne vært berget gjennom alternative behandlingsmetoder, og da særlig stråleterapi.

Hvilke tiltak tenker statsråden å gjennomføre som ledd i å sikre et enhetlig tilbud til norske kvinner, der en så dramatisk konsekvens som beskrevet, også unngås så langt dette er praktisk mulig?

Statsråd Dagfinn Høybråten: En undersøkelse ved kreftavdelingen ved Regionsykehuset i Tromsø viser at i Nord-Norge blir bare 5-7 % av brystkreftpasientene operert ved brystbevarende kirurgi, mens andelen i Hordaland og Oslo ligger på ca 40 %. Undersøkelsen omfatter 173 kvinner i Nordland, Troms og Finnmark og ble publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening 30. oktober i år.

Det er i Norge innen kreftbehandling et samarbeid mellom de medisinske miljøer for å sikre en mest mulig ensartet og faglig oppdatert behandling av ulike kreftformer. Norsk brystkreftgruppe, ledet fra Radiumhospitalet, bidrar til at tilbudet til denne pasientgruppe skjer etter faglig aksepterte prinsipper. Metodene revideres fortløpende etter behov og tilfang av ny viten. Gjennom denne gruppen oppdateres også status for behandlingstilbudet for brystkreft i Norge. Det er ikke i alle tilfelle avklart at brystbevarende kirurgi er det beste tilbud. Praksis kan derfor være noe ulik ved enkelte sykehus. Det vil alltid være en faglig avveining om brystbevarende kirurgi kan gjennomføres. Ved brystbevarende kirurgi vil strålebehandling være en obligatorisk del av etterbehandlingen.

Dersom brystbevarende kirurgi gjennomføres, vil overlevelsesmulighetene være de samme som ved den tradisjonelle behandlingsform, hvor man fjerner brystet. Det er likevel ingen tvil om at brystbevarende kirurgi gir kvinner bedre livskvalitet. Behovet for denne type operasjoner forventes å øke i årene fremover.

Stråleterapikapasiteten er i dag generelt sett for lav. Dette innebærer også at det ut fra faglige kriterier må foretas prioriteringer for å sikre en best mulig utnyttelse av strålekapasiteten. Tilstrekkelig tilbud om stråleterapi er et regionalt ansvar. I de sykehus der det er behov for raskere tilgang til og større kapasitet innen strålebehandling, arbeides det på to fronter. Ved flere regionsykehus legges det om til utvidet arbeidstid for leger og annet personale, slik at stråleterapimaskinene kan utnyttes over lengre tid av døgnet. Økte midler til overtidsbetaling som ble foreslått i Regjeringens tilleggsbudsjett, medvirker til at dette er mulig i 1998. I flere regioner arbeides det konkret med innkjøp av flere stråleterapimaskiner for ytterligere å øke kapasiteten. Som kjent er det nå bevilget økte midler til dette formål for 1998 som et ledd i Regjeringens kreftpakke.

Regjeringen vil neste år legge fram en handlingsplan mot kreft, slik Stortinget bad om under behandlingen av helsemeldingen i 1994. Det viktigste spørsmål på kort sikt når det gjelder behandlingstiltak, er utbygging av tilstrekkelig kapasitet for strålebehandling både for kurativ og lindrende behandling. Regjeringens kreftpakke, som Stortinget sluttet seg til gjennom budsjettbehandlingen, er et første skritt på veien til en bedre kreftomsorg. I den nasjonale kreftplan som vi vil presentere, vil videre planer for utbygging av stråleterapi, herunder bedring av utstyrssituasjonen og utdanning av personell, stå sentralt. Det er et mål å få utbygd tilstrekkelig behandlingskapasitet i løpet av en femårsperiode. Siktemålet må være å gi befolkningen i ulike deler av landet et mer likeverdig og kvalitativt godt tilbud.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker helseministeren for svaret. Det jeg synes er viktig å få klargjort her, er at man fra departementets side er opptatt av å skape et likeverdig tilbud. Man har nå fått et stortingsflertall som går inn for fritt sykehusvalg, men jeg håper helseministeren likevel kan presisere at når det gjelder kreftomsorgen og denne typen behandling, er det en oppgave å skape likeverdige tilbud nærmest mulig brukerne, selvfølgelig ut fra kvalitetsmessige kriterier, slik at det ikke er avhengig av den enkeltes bosted hva slags behandlingstilbud man får. Jeg vil gjerne høre helseministerens synspunkter på nærhetsprinsippet når det gjelder behandling, kontra det at man ofte må reise langt for å få det samme tilbudet som andre kanskje har i sitt nærområde.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ingen grunn til å legge skjul på at det i utviklingen og utbyggingen av helsevesenet alltid vil være en avveining mellom nærhet og kvalitet. Så også når det gjelder kreftbehandling. Jeg vil imidlertid legge vekt på at man i denne avveiningen mellom nærhet og kvalitet også har med verdien likeverdighet i forhold til ulike deler av landet når en skal planlegge for en bedre kreftbehandling og kreftomsorg enn vi har i dag.