Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil rette følgende spørsmål til helseministeren:

Ambulansetjenestene er i utgangspunktet en viktig del av det offentlige helsetjenestetilbudet, og der personellets kompetanse også teller som ledd i den medisinske akuttbehandlingen. Disse tjenestene legges nå i stor grad ut på anbud i regi av de ulike fylkeskommuner, med den konsekvens at tjenestetilbudet kan bli uensartet og til dels kraftig beskåret i de ulike kommunene.

Ser helseministeren noen betenkeligheter ved anbudsprinsippet for denne typen tjenester?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Fra 1. januar 1986 har det i henhold til sykehusloven § 2 vært et fylkeskommunalt ansvar å planlegge og drive ambulansetjenesten til sjøs og på land.

Før 1. januar 1986 hadde både bil- og båtambulanseutøverne såkalt « skysskafferkontrakt » med folketrygden. Da ansvaret ble overført til fylkeskommunene, ble det fra departementets side lagt til grunn at utøvere som hadde drevet ambulansetransport for trygdens regning, skulle ha rett til avtale med fylkeskommunen om fortsatt virksomhet i inntil ti år fra lovendringen trådte i kraft. Det ble ikke definert nærmere hva som skulle være innholdet i den enkelte avtale. Imidlertid ble det presisert at ambulanseutøvernes rett til å inngå avtale med fylkeskommunen ikke skulle være til hinder for at fylkeskommunene kunne kreve forhandlinger om endringer i omfanget av driften på stedet dersom driftsgrunnlaget eller samordningshensyn skulle tilsi det.

Anbudsprinsippet er således ikke et nytt fenomen innen ambulansetjenesten. For min del har jeg ikke prinsipielle betenkeligheter med at det offentlige inngår kontrakter med private utøvere om å få utført ambulansetjenester. Det viktige i denne sammenhengen er imidlertid at det blir stilt de samme faglige kvalitetskravene til private tjenesteutøvere, som om tjenesten skulle bli utført i fylkeskommunenes egen regi. Det er anbudsgrunnlaget og innholdet i kontraktene som her blir det sentrale.

Ambulansetjenesten er et sentralt ledd i den akuttmedisinske kjeden. Ved behandlingen av St.meld.nr.24 (1996-1997) « Tilgjengelighet og faglighet. Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste » gav Stortinget sin tilslutning til at departementet skal utarbeide krav til de ulike ledd i den akuttmedisinske kjeden. For å følge opp dette ble Akuttutvalget nedsatt i september 1997. I utvalgets mandat inngår det at utvalget skal vurdere hvilke krav som skal stilles til bil- og båtambulansetjenesten med hensyn til utstyr, bemanning og utdanning. Videre skal utvalget se på sammenhengen mellom de ulike leddene i kjeden og krav til samarbeid mellom de enkelte tjenestene. Utvalget har frist til å avgi sin innstilling 1. april 1998.

Når representanten Ballo i sitt spørsmål også berører nedskjæringer i ambulansetjenesten, er det derfor viktig å slå fast at fylkeskommunale vedtak om endringer i tjenestetilbudet må være fundert i en helhetlig vurdering av den akuttmedisinske beredskapen. Dette er uavhengig av om tjenesten utføres av fylkeskommunalt ansatte eller av private utøvere.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker helseministeren for svaret.

Jeg kan nevne at denne problemstillingen også har vært reist overfor tidligere helseminister av kommunelegen i Sør-Varanger, og daværende helseminister Gudmund Hernes svarte at Sosial- og helsedepartementet vil anbefale at problemer knyttet til ambulansetjenesten i Sør-Varanger tas opp med Finnmark fylkeskommune.

Jeg er på mange måter glad for at helseministeren signaliserer at man ikke kan betrakte dette isolert - sånn oppfatter jeg ham i hvert fall - men at man må se hele kjeden i sammenheng. Jeg er også kjent med Akuttutvalget, som er under arbeid. Men jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at en konsekvens ved isolerte betraktninger av dette kan være at nedskjæring av et ambulansetilbud i sin tur fører til at f.eks luftambulanse brukes i større grad, og at Rikstrygdeverket på den måten påføres kostnader. Jeg vil derfor spørre helseministeren: Er helseministeren opptatt av den helhetlige tenkningen som må ligge til grunn, slik at man ikke helt unødig får merkostnader som en konsekvens av innsparinger på f.eks fylkeskommunalt nivå? Og vil han synliggjøre det videre at denne kjeden fungerer under ett?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger i det oppdraget som Akuttutvalget har fått, nettopp å se på helheten i den akuttmedisinske kjeden og på hvilke kvalitetskrav som bør stilles til ambulansedelen av denne kjeden. Jeg er enig med representanten Ballo i at her må man legge an et helhetlig perspektiv som innebærer at en ikke opplever at innsparinger ett sted tyter ut som økte utgifter et annet sted uten at det er tilsiktet.