Siv Jensen (Frp):

Hvilken holdning har Regjeringen til Oslo kommunes søknad om å innføre en mildere husleieregulering i Oslo ved å overføre husleiereguleringer for boliggårder bygget før krigen fra kap. II til kap. III i husleiereguleringsloven, og til den foreliggende ansøkning fra Huseiernes Landsforbund om et øyeblikkelig tillegg på 20 % til de nåværende husleiene?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Representantens spørsmål er todelt. Når det gjelder spørsmålet om vurdering av en mildere leieregulering for førkrigsboliger i kommunen, kan jeg opplyse at departementet har avslått flere tidligere søknader fra Oslo kommune om unntak fra husleiereguleringsloven, sist sommeren 1996. Departementet mottok i april i år en anmodning om at departementet igjen skulle se på muligheten for å unnta Oslo fra husleiereguleringslovens kap. II og alternativt mulighet til å gi kommunen forhåndstilsagn om overføring av byfornyede eiendommer fra lovens kap. II til kap. III. Bakgrunnen for søknaden nå er et vedtak i Oslo bystyre om å stimulere til frivillig privat byfornyelse under forutsetning av at gårdeier kan kompensere sine utgifter i leien.

Departementet har ikke kompetanse til å gi forhåndstilsagn om overføring av byfornyede eiendommer fra kap. II til kap. III. Oslo kommune er informert om dette i brev av 2. juli i år. Når det gjelder spørsmålet om unntak fra det stedlige virkeområdet for husleiereguleringslovens kap. II, samrår Planleggings- og samordningsdepartementet seg med Kommunaldepartementet, og Oslo kommune vil få svar på sitt spørsmål i løpet av inneværende uke.

Når det gjelder spørsmålet om et tillegg på 20 % i de nåværende husleiene, kan jeg opplyse at departementet den 12. november i år meddelte at vi ikke vil vedta noen alminnelig forhøyelse av lovlig leie for husleieregulerte førkrigsboliger i Oslo og Trondheim. Det var i forbindelse med høring av Konkurransetilsynets innstilling til departementet i denne saken at Huseiernes Landsforbund bad om en leieøkning på 20 %. Departementets avgjørelse er tatt ut fra oversikter over kostnadsutviklingen for de mest vanlige drifts- og vedlikeholdsutgiftene i de regulerte førkrigsboligene. Det lave rentenivået er en av flere medvirkende faktorer til at det ikke gis tillatelse til leieøkninger.

Siv Jensen (Frp): Jeg antar ut fra planleggingsministeren svar at det svaret som Oslo kommune vil få, er negativt. Vi er klar over at Oslo kommune har fått avslag fra departementet flere ganger, men jeg vil da påpeke at vi har fått et regjeringsskifte.

Oppfølgingsspørsmålet til statsråden blir: Når man har fått avslått flere søknader og man i tillegg fra sentrumspartiene har flagget det kommunale selvstyre så høyt, spiller det da ingen rolle for Regjeringen at et flertall i Oslo bystyre ber om dette? Jeg vil også bare minne om at 50.000 utleieboliger er gått tapt i Oslo siden krigen som følge av husleiereguleringen. Er ikke dette et element som man bør ta med i betraktningen når man vurderer denne søknaden fra Oslo kommune?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Når det gjelder svaret til Oslo kommune, foretrekker jeg å gi det direkte til Oslo kommune og ikke kommentere konklusjonen til representanten Jensen her nå.

Den husleiereguleringsloven som gjelder for boliger bygd før krigen, er en lov som nå gjelder for Oslo og Trondheim, og som jeg oppfatter at representanten mener virker begrensende i forhold til byfornyelse av disse områdene. Det finnes mulighet for fornyelse også innenfor disse områdene i dag hvis man legger fram planer som etter Husleienemndas vurdering skulle kunne gi økning i leien.

Ellers er nå den resterende boligmasse som omfattes av kap. II i husleiereguleringsloven, svært liten, og det er naturlig å se på dette i sammenheng med den nye husleieloven som vi har ventet på en stund, og som kommer til behandling i løpet av 1998.