Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 19. november 1997

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Signe Øye (A): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Bostøtte blir gitt på grunnlag av inntekt.

Hvilke konsekvenser vil det få for bostøtten til en minstepensjonist i omsorgsbolig dersom inntekten øker med 12.000 kroner i året?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Bostøtten benytter inntektsopplysninger fra siste tilgjengelige ligning - altså inntektsopplysninger fra to år tilbake. Økningen av minstepensjonen med 1.000 kr pr. måned fra 1. mai 1998 vil derfor ikke få direkte konsekvenser for bostøttemottakere i 1998. I år 2000 vil en benytte inntektsopplysningene fra 1998. Det er først da forslaget om økt minstepensjon vil få konsekvenser for bostøtten til den enkelte og totalnivået på utbetaling av bostøtte.

Den foreslåtte økningen av minstepensjonen vil kun få konsekvenser for gruppen som mottar alderspensjon. Først i år 2000 vil en isolert økning av inntekten føre til at egenandelen øker, og at bostøtteutbetalingen for den enkelte dermed reduseres.

Konsekvensene for utbetalingen av bostøtte som følge av økningen i minstepensjonen vil være avhengig av hvordan satsene i regelverket justeres.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Slik jeg oppfatter statsråden, vil en økning av minstepensjonen med 12.000 kr ikke føre til noen økning i antall personer som får bostøtte i dag. Det kommer altså ikke flere inn under ordningen. Det må bety at Regjeringen gir 12.000 kr til alle, men trekker inn igjen en god del av beløpet til dem som i dag får bostøtte - vel å merke først om to år. Med andre ord: De minstepensjonistene som i dag ikke kommer inn under bostøtteordningen på grunn av at de enten er gift, har samboer, har relativt god inntekt eller bor relativt billig, får full uttelling for de 12.000 kr, mens de reelle minstepensjonistene som i dag bor i omsorgsboliger og har høye boutgifter, vil få vesentlig mindre.

Hva slags fordelingspolitikk er dette? Og hva har Regjeringen tenkt å gjøre for å motvirke en slik politikk?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det spørsmålet som nå ble fremmet av Sylvia Brustad, er det samme spørsmålet som har kommet skriftlig fra Arbeiderpartiets gruppe i finanskomiteen til departementet. Det er svart utførlig på dette spørsmålet i brev til Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen pluss de tilleggsspørsmålene som Signe Øye nå kom med. Jeg anbefaler derfor at Signe Øye får tak i det svaret som er kommet fra departementet på disse spørsmålene.

Signe Øye (A): Jeg takker ikke statsråden for svaret, for jeg fikk ikke noe svar å takke for. Når man stiller et spørsmål til statsråden i spørretimen, må man vel kunne forvente at man også får et svar.

Derfor tolker jeg svaret slik at det fortsatt er stor tvil om hvorledes minstepensjonister som i dag får bostøtte, egentlig vil komme ut når det gjelder økningen på 12.000 kr som nå kommer til å bli bevilget. Det betyr at den gruppen som i dag bor i omsorgsboliger, og som har høy bostøtte - kanskje flere titusen kroner i bostøtte - må leve i usikkerhet om de fortsatt vil ha råd til å bo i disse boligene eller om de må flytte, frem til Regjeringen bestemmer seg om ett eller to år.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg skal prøve å gjenta så konkret og kort jeg kan: Det blir ingen endring i bostøtten på bakgrunn av de økte minstepensjonene som kommer fra 1. mai 1998. Først i år 2000 vil resultatet av økt minstepensjon slå ut. Endringer i bostøtteordningen er det Stortinget som vedtar, slik at eventuelle justeringer eller endringer i bostøtteordningen vil Stortinget måtte ta stilling til den dagen dette vil slå ut i systemet. Det skjer først i år 2000.

: