Olav Akselsen (A): Eg vil stilla følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Eit sentralt element i det norske mandatet i klimaforhandlingane er felles gjennomføring og handel med utsleppskvotar, slik at me kan få størst mogleg reduksjon i utsleppa av klimagassar til så låge kostnader som mogleg. 6. november 1997 kunne me lesa i Dagens Næringsliv at miljøvernministeren ville endra det norske forhandlingsmandatet, og at ho ønskte å redusera høvet til handel med utsleppskvotar. I Arbeiderbladet 10. november derimot er ho positiv til handel med kvotar.

Kva meiner eigentleg statsråden om dette?

Statsråd Guro Fjellanger: Et viktig element i det norske mandatet i klimaforhandlingene er å arbeide for at avtalen åpner for fleksible gjennomføringsmekanismer som felles gjennomføring og handel med kvoter. Dette elementet har utgjort en av grunnpilarene i det norske forhandlingsmandatet siden oppstarten av forhandlingene. Argumentet for slike mekanismer er at samarbeidet med andre land i gjennomføringen av de nasjonale forpliktelsene vil redusere kostnadene. Dette kan gjøre det mulig å oppnå større totale utslippsreduksjoner. Innlemmelsen av mekanismer som felles gjennomføring og kvotehandel i avtalen vil dermed kunne ha stor innvirkning på hvor ambisiøse miljømålsettinger partene vil påta seg.

En åpning for fleksible gjennomføringsmekanismer i en framtidig klimaavtale innebærer imidlertid ikke at partene kan basere seg på å gjennomføre sine totale utslippsforpliktelser utelukkende gjennom felles gjennomføring og handel med kvoter. Regjeringen har derfor ønsket å markere at den vil arbeide for at det i avtalen skal settes krav til at det også skal gjøres tiltak nasjonalt. Hvordan slike krav skal utformes, vil måtte avklares på den siste og avgjørende forhandlingsrunden i Kyoto i desember.

Jeg viser for øvrig til at jeg vil komme tilbake til Stortinget og redegjøre for klimaforhandlingene i sin helhet fredag den 28. november.

Olav Akselsen (A): Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at både miljøvernministeren og andre representantar frå Regjeringa har uttrykt seg på ein slik måte at det har vore noko uklart kva som har vore Noregs reelle standpunkt i denne saka. Det som eg er redd for, er at det har blitt skapt eit inntrykk av at ein eigentleg ikkje er heilt bestemt på at ein vil halda fast ved den førre regjeringa sitt mandat, slik ein har hevda, og at det er gjeve inntrykk av at ein har eit vinglande forhold til standpunkt.

Oppfølgingsspørsmålet mitt blir då om ei slik uklar haldning etter miljøvernministeren si meining vil styrkja Noreg sine sjansar for å få gjennomslag for slike kvotar og kvotehandel.

Statsråd Guro Fjellanger: Spørsmålet om hva som er klart og uklart, vil nok variere litt ut fra hva slag øyne man ser med. Fra denne regjeringens side har vi opplevd det som nødvendig å presisere at alle land, også Norge, må være villig til å ta på seg reduksjoner og tiltak nasjonalt. Jeg oppfatter det som en klargjøring og ikke som et uklart standpunkt, snarere tvert imot: Jeg mener det var nødvendig med den type klargjøring. Min opplevelse fra det uformelle ministermøtet i Tokyo var at den type avklaring nettopp var nødvendig for å komme videre i diskusjonen både om målsetting, differensiering og felles gjennomføring.

Presidenten: Dermed er på dagens kart behandla ferdig.