Hallgeir H Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla miljøvernministeren følgjande spørsmål:

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom får ikkje delta i den norske delegasjonen i Kyoto. Norge har vore ein pådrivar i arbeidet med å sikra at frivillige organisasjonar (NGO) skal få delta i internasjonale miljøforhandlingar. Fleire land har desse organisasjonane med til klimaforhandlingane i Kyoto. Den nye regjeringa har sagt at ho legg stor vekt på det viktige arbeidet dei frivillige organisasjonane gjer.

Vil statsråden vurdera deltaking i den norske delegasjonen i Kyoto på ny?

Statsråd Guro Fjellanger: Miljøverndepartementet har fått forespørsel om deltakelse i den norske delegasjonen ikke bare fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, men også fra organisasjoner på næringslivssiden, som NHO og LO. Regjeringen ser det både ønskelig og nyttig at berørte organisasjoner følger utviklingen i internasjonale miljøforhandlinger. Vi har også hatt gode erfaringer med deltakelse fra slike organisasjoner under brede konferanser om miljø og utvikling, som Rio-konferansen i 1992 og FNs spesialsesjon om miljø tidligere i år.

Klimaforhandlingenes spesielle karakter, hvor vi skal forhandle fram en juridisk bindende protokoll, gjør imidlertid at jeg ikke finner det ønskelig å åpne for slik praksis nå i sluttfasen av forhandlingene. Man er nå inne i en fase med stor grad av møter som er lukket for observatører og presse, nettopp med bakgrunn i at partene skal kunne forhandle og opptre med mer åpne kort.

Jeg vil understreke at alle organisasjoner har mulighet til å søke om å delta under forhandlingene som observatører. Jeg er fullt oppmerksom på det økte behovet for informasjonsutveksling som følger av at en del av møtene holdes lukket. Den norske delegasjonen vil derfor i Kyoto videreføre det opplegget for utveksling av informasjon og synspunkter som ble gjennomført overfor norske organisasjoner i forhandlingsrunden i Bonn, og som vi har fått positive tilbakemeldinger på. Jeg vil for øvrig nevne at Miljøverndepartementet har gitt reisestøtte til både Natur og Ungdom og Naturvernforbundet for at de skal kunne være til stede i Kyoto.

La meg avslutningsvis også nevne at jeg noen dager før jeg selv drar til Kyoto, har invitert organisasjonene til et møte i Nasjonalkomiteen for Internasjonale Miljøspørsmål. På dette møtet, hvor klimaforhandlingene blir et sentralt spørsmål, har jeg invitert bredt blant miljøorganisasjonene i tillegg til komiteens faste medlemmer. Jeg både håper og tror at dette samlede opplegget for utveksling av informasjon og synspunkter vil fungere til tilfredsstillelse for alle parter.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg synest jo at miljøvernministeren har gjort eit forsøk på å ha god kontakt med naturvernorganisasjonane. Men eg meiner personleg at det hadde vore betre at dei tok del i sjølve delegasjonen, ikkje minst med utgangspunkt i den politikken den nye regjeringa har proklamert, nemleg å vera meir open om ting. Eg synest at det står litt i motstrid til dette. Dessutan veit me at Canada og Danmark har med sine organisasjonar. Når ein tenkjer på det som sentrumspartia sa i Voksenåsen-erklæringa: « Det er nødvendig å bedre grunnlaget for frivillige organisasjoner på lokalt, regionalt og nasjonalt plan », synest eg at den nye regjeringa ikkje følgjer opp dei signala dei gjev i regjeringserklæringa når dei ikkje tar med naturvernorganisasjonane i den norske delegasjonen.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er kjent med at Danmark og Canada tidligere i forhandlingene har hatt en NGO-representant i sine delegasjoner. Jeg kjenner ikke til hva slags vurderinger som ligger til grunn for dette, og vet heller ikke hvorvidt en slik representasjon vil være aktuell under de avsluttende forhandlingene i Kyoto i desember. Så langt har imidlertid de aller fleste landene i likhet med Norge ikke funnet det riktig å ha NGO-representanter i de nasjonale delegasjonene. Jeg antar at dette også vil være tilfellet under den avsluttende forhandlingsrunden i Kyoto.

Jeg har lyst til å understreke at det som skal forhandles fram i Kyoto, er en juridisk bindende protokoll, som jeg mener stiller saken noe annerledes enn brede miljøforhandlinger som f.eks i Rio. Jeg har også lyst til å understreke at jeg fant det rett å behandle henvendelsen fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom på samme måte som vi behandlet henvendelsen fra NHO og LO, med ett unntak: Vi gav disse organisasjonene midler sånn at det var mulig for dem å reise og være til stede under forhandlingene.

Hallgeir H Langeland (SV): Likevel synest eg at den nye regjeringa burde lagt større vekt på å ha eit godt samarbeid med organisasjonane, betre enn det dei har lagt opp til.

Når ein tenkjer på andre lobbyistar og andre som driv i denne bransjen, har eg lyst til å avslutta med eit spørsmål som går på Statoil si rolle. Som sikkert miljøvernministeren er kjend med, har Statoil gjennom GIGABARE drive sin forhandlingsteknikk, nemleg å putta 300.000 kr i å prøva å hindra ei forpliktande klimaavtale. Kva har statsråden gjort i den samanhengen, eventuelt kva vil statsråden gjera?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg kan forsikre om at statsråden har notert seg at det er forsøkt med forskjellig lobbyvirksomhet fra svært mange hold i forhold til innspurten i klimaforhandlingene. Jeg kan forsikre representanten om at vi vil stå på vårt utgangspunkt. Ambisjonen fra Norges side er å få på plass en avtale i Kyoto som er juridisk forpliktende, og som er så ambisiøs som mulig. I tillegg ønsker vi å se på det som skjer i Kyoto, som et første skritt. Det er klart at selv med de mest ambisiøse målene som er lagt på bordet, er ikke dette godt nok i 50 eller 100 års perspektiv. Det er viktig at Kyoto blir fulgt opp med nye protokoller. Jeg kan forsikre representanten om at det ikke er Statoil som dirigerer de norske forhandlingsposisjonene.