Aud Blattmann (A): Jeg tillater meg å stille olje- og energiministeren følgende spørsmål:

I Bergens Tidende 12. november 1997 skriver olje- og energiminister Marit Arnstad at potensialet for energiøkonomisering og alternative energikilder er « et sted mellom 50 og 78 TWh ». Dette er i utgangspunktet bra.

Hvilke strømpriser er lagt til grunn i beregningen av potensialet for enøk og alternative energikilder?

Statsråd Marit Arnstad: I artikkelen i Bergens Tidende understreket jeg at vi ved å satse mer ambisiøst på energiøkonomisering og på alternative energikilder kan få frigjort betydelige mengder energi, og at vi har gode muligheter for å utvikle fornybare energikilder videre.

De tallene som ble brukt for å illustrere mulighetene, er sjølsagt usikre, og gjennomføringen av det er krevende. Derfor er det heller ikke oppgitt noe eksakt tall, jeg har derimot beveget meg innenfor et bredt intervall, altså 50-78 TWh. For meg er det et viktig poeng å illustrere de mulighetene som fins når det gjelder å legge om energipolitikken.

Potensialet kan være beregnet på ulike måter. Økonomien er ofte vurdert opp mot kostnadene ved alternative tiltak, bl.a er ny vannkraftutbygging et alternativ til mange av disse tiltakene, i andre tilfeller kan alternativet være bruk av olje. Potensialene baserer seg til dels også på flere kilder. Men det som for meg var poenget, var å vise at samlet sett gir tallene et bilde på hva myndighetene ser som mulig på lengre sikt. Dette er altså et teoretisk potensial som det er mulig å arbeide ut fra, og det er det som ble forsøkt illustrert. Utfordringen blir så hvordan vi kan få realisert deler av det potensialet. Det er en utfordring jeg er opptatt av, og som jeg ser fram til en positiv dialog med andre partier om.

Når det gjelder mulighetene for å realisere potensialene, er det flere ting som må virke sammen. Gjennomføring vil avhenge av myndighetenes satsing på energiøkonomisering og alternativ energi samt en rekke individuelle beslutninger i husholdninger og i næringslivet. Spørsmål om pris kan heller ikke unntas fra vurderingene om hvordan en skal klare å begrense energiforbruket og å skape fart i utviklingen av alternativ energi.

Regjeringen vil øke satsingen på disse områdene nettopp for å bidra til å forsere realiseringen av enøkpotensialet og introduksjonen av alternative energikilder. Vi mener at det er mye ugjort på dette området.

Aud Blattmann (A): Jeg velger nok å ha et noe mer nøkternt syn på hvilke energimengder vi kan snakke om når det gjelder muligheten for å innhente mellom 50 og 78 TWh fra alternative energikilder, for øvrig en kraftmengde som nærmest er en dobling av den kraftmengden vi i dag har til alminnelig forsyning. Jeg ser det i hvert fall som helt klart at pris og statens eget engasjement når det gjelder investeringer, vil være helt avgjørende for om en skal oppnå disse målene. Jeg håper - og forventer - at statsråden kommer tilbake med et eget dokument, slik at vi kan se hva Regjeringen reelt kan tenke seg å gjøre for å oppnå de resultatene.

Statsråd Marit Arnstad: Som jeg var inne på i mitt hovedsvar, er potensialet sjølsagt et teoretisk grunnlag for hva som på lengre sikt kan være mulig. Det er en stor utfordring å finne ut hvordan det kan være mulig å realisere det potensialet. Det er også en utfordring som bør tas meget alvorlig, og som jeg håper det skal være mulig å ha en dialog om i Stortinget.

Mulighetene for å realisere potensialet beror på en rekke forhold, det er klart. Jeg har ikke minst lagt merke til at den tidligere energiministeren i et intervju med Dagsavisen nylig viser til at bioenergi alene har et langsiktig potensial på 30 TWh. Det skulle tyde på at jeg og den tidligere energiministeren ikke ligger så langt fra hverandre i vurderingen av hva som samlet sett kan være et potensial for enøk og alternativ energi.

Når det gjelder spørsmålet om en stortingsmelding, ser jeg det som naturlig at en i forlengelsen av den energiutredning som nå utarbeides i departementet, bringer videre spørsmålet om en stortingsmelding som på bred basis kan behandle energipolitikken.

Aud Blattmann (A): Jeg er glad for at energiministeren vil komme med mer konkrete holdepunkter for på hvilken måte man skal få dette til, både når det gjelder pris og statens investeringer. For det kan jo ikke være meningen at forbrukerne alene skal betale innhenting av en så stor mengde energi.

For øvrig er det et paradoks for meg at man ønsker en såpass stor økning i energien. I Voksenåsen-dokumentet har en en målsetting om å dempe veksten og på sikt flate ut energiforbruket. Da blir det faktisk et paradoks for meg at en legger opp til en så enorm vekst i energiporteføljen. Det kan vel ikke være slik at en her har en tanke om ren eksport av fornybar energi?

Presidenten: Den reglementsmessige tida er ute. Presidenten vil foreslå at formiddagsmøtet held fram til dagens kart er ferdigbehandla - og ser det som vedteke.

Statsråd Marit Arnstad: Det er klart at det å redusere veksten i energiforbruket er en stor utfordring. Det tror jeg nok representanten Blattmann og jeg er enige om - også fordi jeg ser at den forrige regjering og også Arbeiderpartiets langtidsprogram understreker akkurat den målsettingen. Spørsmålet er: Hva kan en gjøre for å prøve å realisere akkurat det? Vi mener da at det kan satses mye mer enn det gjøres i dag på å økonomisere med energien.

Så er det spørsmålet fra representanten Blattmann om hvilke konsekvenser det vil ha å øke produksjonspotensialet gjennom alternative energikilder. Målet må være å sikre at forbruket i et normalår i Norge dekkes av fornybare energikilder, og helst så miljøvennlige energikilder som mulig. Da er det egentlig ingenting i veien for nettopp å satse på utviklingen av de alternative energikildene.