Jan Tore Sanner (H): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

Regjeringen har varslet at den ønsker et redusert utvinningstempo på norsk sokkel. Statsråd Arnstad har samtidig klargjort at Norge skal stå ved sine leveringsforpliktelser av gass til kontinentet.

Betyr målet om redusert utvinningstempo at Norge skal si nei til nye gasskjøpere og overlate til andre å dekke den økende etterspørselen, med de negative konsekvenser det vil få for miljøet?

Statsråd Marit Arnstad: I inneværende år forventes væskeproduksjonen, dvs. produksjonen av olje og kondensat, å utgjøre 82 % av vår samlede petroleumsproduksjon. Gassen antas å utgjøre 18 %. Med de prognoser som ligger inne i nasjonalbudsjettet, forventes tallene i 2005 å utgjøre henholdsvis 73 % for væskeproduksjon og 27 % for gass. Ser vi på reservene, har vi - også ut fra de samme anslag - med dagens produksjon olje- og kondensatreserver for 13 års produksjon, mens tallene for gass er 68 år.

Dagens store petroleumsproduksjon skyldes derfor i stor grad en høy oljeproduksjon. Gass omsettes på lange kontrakter med stabile leveranser i 20 år eller mer. Dette gir en langsiktighet og en stabilitet i gassproduksjonen som er mer i tråd med hvordan denne regjeringen ønsker at olje- og gassvirksomheten skal utvikle seg. Når det er sagt, ønsker Olje- og energidepartementet å vurdere hvor mye og hvor raskt gass bør tappes ut fra norsk sokkel. Flere ting må være med i en slik vurdering. Hvordan norsk gass kan bidra til et bedre miljø og til større sikkerhet for energiforsyningen i Europa, er ett element. Et annet element er spørsmålet om nye salgsavtaler i sterk grad vil binde opp framtidig politisk handlefrihet.

Jan Tore Sanner (H): Jeg må få lov til å takke for svaret. Jeg registrerte også at statsråden var i nyhetene i dag morges, og jeg oppfattet en noe mer offensiv holdning i den kringkastede sendingen, hvor statsråden bl.a la vekt på at man ikke skulle ha et lavere ambisjonsnivå for salg av gass - nettopp fordi vi har mye å bidra med når det gjelder å redusere olje- og kullbruken i Europa. Jeg vil få minne statsråden om at det ikke er noe flertall på Stortinget som ønsker å redusere utvinningstempoet på norsk sokkel, slik statsråden og Regjeringen har signalisert. Det forhindrer selvfølgelig ikke at statsråden og Regjeringen har full anledning til å tenke høyt og lenge både når det gjelder køordningssystemer og andre virkemidler, men jeg forutsetter at statsråden og Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen stortingsmelding når det gjelder spørsmålene om norsk olje- og gasspolitikk, utvinningstempo og virkemidler. Mitt spørsmål er: Når tar statsråden og Regjeringen sikte på å legge frem en slik melding for Stortinget?

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov til å si at i gassmeldingen som ble behandlet i 1996, stiller alle partier seg positive til eksport av norsk gass, og at hele komiteen ser dette i et miljømessig perspektiv.

Det jeg har sagt, bl.a i radioen i dag, er at Regjeringen vil holde fast ved de gassavtalene som er inngått, og det vil umiddelbart bety en økning av vår gasseksport i årene framover. Når det er sagt, er det grunn til å vurdere nye salgsavtaler i lys av flere ulike ting, bl.a miljø, men også politisk handlefrihet. Gass utgjør et mer miljøvennlig alternativ enn kull og kjernekraft, men gass er samtidig et fossilt brensel som ikke bør fortrenge utviklingen av fornybar energi - heller ikke i andre europeiske land. Slik sett er det naturlig å betrakte gass som en overgangsenergibærer.

Når det gjelder en stortingsmelding omkring disse spørsmålene, er det ikke mulig for meg å gi noe anslag på om eller når en slik melding kan bli framlagt.

Jan Tore Sanner (H): Jeg synes kanskje at statsrådens svar og ulike innspill - særlig etter at hun ble statsråd - klargjør behovet for en slik stortingsmelding. Dette er en sektor hvor det er behov for klare retningslinjer og en langsiktig politikk, men her spilles det ut ulike signaler som helt åpenbart skaper usikkerhet, og som også er i strid med stortingsflertallet, som ikke har signalisert at man ønsker et redusert utvinningstempo.

Jeg blir noe i tvil når statsråden sier at man ønsker å opprettholde en politisk handlefrihet, og at man derfor er usikker på i hvilken grad man skal inngå nye gassavtaler. Jeg vil be statsråden klargjøre hva hun mener med den politiske handlefriheten man ønsker å beholde ved å unngå å inngå nye gassavtaler. Jeg vil snarere si at ved å inngå nye gassavtaler øker vi vår handlefrihet ved å kunne bidra til lavere CO2-utslipp på kontinentet.

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov til å si at det jeg har sagt om gass i Stortinget i dag, er helt i tråd med det et samlet storting sa i forbindelse med gassmeldingen. Synet på gass som et positivt alternativ i mange sammenhenger, også miljømessig, kan jeg ikke i det hele tatt se er noe brudd med det Stortinget har sagt i forbindelse med gassmeldingen. Det er også slik at Stortinget med jevne mellomrom har hatt anledning til å diskutere den framtidige olje- og gasspolitikken, altså petroleumsvirksomheten, og det vil Stortinget sjølsagt også få mulighet til å gjøre i framtiden. Jeg syns heller ikke det jeg har sagt omkring gass, er så veldig oppsiktsvekkende i forhold til det Stortinget tidligere har sagt. Regjeringen holder fast ved de gassavtalene som er inngått. Det betyr en økning av gasseksporten, samtidig som vi vil kunne vurdere nye salgsavtaler. Og når jeg snakker om en politisk handlefrihet, snakker jeg om muligheten til å vurdere hvor mye og hvor raskt det vil være riktig å tappe norsk gass ut av sokkelen.