Gunhild Øyangen (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

Mener helseministeren at det er prinsipielt riktig at Stortinget beslutter konkret hvilke medisiner som skal inn på blåreseptordningen, uavhengig av Statens legemiddelkontrolls faglige/medisinske tilrådninger?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Folketrygden dekker utgifter til viktige legemidler etter forskrift fastsatt av Sosial- og helsedepartementet i medhold av folketrygdloven § 5-14. Utgiftene refunderes ved behandling av nærmere angitte sykdommer. Til disse er det knyttet legemidler som faller inn under nærmere angitte legemiddelgrupper. Dette utgjør den såkalte blåreseptordningen. Ordningen omfatter 40 sykdommer eller sykdomsgrupper, i hovedsak kroniske sykdommer som er eller kan være alvorlige.

I den tilhørende preparatlisten er alle de legemidler som kan refunderes, listet opp. Listen ajourføres jevnlig etter hvert som nye preparater godkjennes, eller tidligere oppførte preparater går ut. Rikstrygdeverket som forvalter ordningen, foretar løpende denne ajourføringen av preparatlisten i henhold til de sykdoms- og preparatgrupper som omfattes av forskriften.

Endringer i selve forskriften ved at nye sykdoms- eller preparatpunkter kommer til, vil medføre merutgifter for folketrygden og krever bevilgningsvedtak i Stortinget. Slike saker krever grundig utredning av både medisinsk-faglige og økonomiske sider før Stortinget får spørsmålet om opptak i blåreseptordningen til avgjørelse. I dette arbeidet deltar både Rikstrygdeverket, Statens legemiddelkontroll og Statens helsetilsyn, og ofte trekkes eksterne fagmiljøer med i utredningsprosessen.

På grunn av de bevilgningsmessige konsekvensene er det Stortinget som vil ha siste ord i denne type saker. Stortinget kan selvsagt også på eget initiativ be om at nye behandlingstilbud skal innlemmes i blåreseptordningen. I slike tilfeller er det Stortinget selv som må vurdere hvor hensiktsmessig det er å fatte konkrete vedtak i faglig kompliserte saker.

Gunhild Øyangen (A): Jeg er virkelig forbauset over svaret.

Jeg har i nærmere en tiårsperiode drevet politisk med veterinærmedisinske spørsmål og har aldri vært i en tilsvarende situasjon der Stortinget har overprøvd faglig-medisinske spørsmål som også medfører store uttellinger.

En konkret sak i fjor medførte at det ble fattet vedtak før Statens legemiddelkontroll hadde ferdigbehandlet saken. Vi vet at legemiddelindustrien ifølge Strøm-utvalget bruker om lag 900 mill. kr årlig bare i Norge på markedsføring. Det krever etter mitt syn en særskilt aktsomhet både fra politikerne, mediafolk og legemiddelkontrollen.

Vil statsråden legge til grunn Statens legemiddelkontrolls uavhengige vurdering i sitt arbeid med hensyn til hvilke medisiner som skal godkjennes? Eller er det andre aktører som skal bestemme? Det går også på autoriteten og troverdigheten til Statens legemiddelkontroll.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vet ikke hva som forbauset representanten Øyangen, men for denne statsråden er det i hvert fall naturlig å legge til grunn at Stortinget må ha siste ord i saker med bevilgningsmessige konsekvenser. Jeg er imidlertid helt enig med representanten i at i spørsmål som har store implikasjoner, ikke minst ressursmessig og økonomisk, er det grunn til særlig aktsomhet. For min del vil jeg i arbeidet med slike spørsmål fremover legge stor vekt på de faglige vurderinger som kommer til uttrykk fra Rikstrygdeverket, Statens legemiddelkontroll og Statens helsetilsyn, i tillegg til de overordnede vurderinger som jeg som statsråd vil ha ansvar for å ta.

Gunhild Øyangen (A): Det viser seg at de utgiftene som i dag vokser mest, er utgiftene til medisiner. Det er klart at her må en ha troverdighet med hensyn til at de medisinene det blir gitt adgang til å få på blå resept, også har den ønskede virkning. Det er et stort og omfattende spørsmål - et prioriteringsspørsmål - og det er store pengebeløp det er snakk om. Vi har hatt to utredninger - Strøm-utvalget og Grund-utvalget - som har sett på legemiddelomsetningen i Norge.

Vil statsråden i tråd med Jagland-regjeringens opplegg legge fram en proposisjon for Stortinget bygd på de to utredningene, for å få en helhetlig gjennomgang av hele legemiddelomsetningen i Norge, og når kan vi eventuelt forvente et slikt dokument?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg arbeider med en oppfølging av de to nevnte utredninger med sikte på at Stortinget i egnet form skal få et grunnlag for en helhetlig behandling av dette viktige politikkområdet som jeg er helt enig med representanten i krever stor politisk oppmerksomhet, ikke minst på grunn av de høye og voksende utgifter på dette området.

Jeg er i øyeblikket ikke rede til å forplikte meg til et tidspunkt for fremleggelse av dette, men arbeidet har høy prioritet.