Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

I media har det fremgått at det nye Rikshospitalet ikke er dimensjonert for å kunne motta store redningshelikopter. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har påpekt at dette er en potensiell fare for beredskapen ved store ulykker.

Hva akter helseministeren å foreta seg i denne saken?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Helikopterlandingsplassen ved det nye Rikshospitalet er under bygging og vil stå ferdig våren 1998.

Landingsplassen er planlagt i nært samarbeid med berørte parter, Rikshospitalet, Luftfartsverket, bydelsoverlegen og andre.

Dimensjonering, plassering og utforming er godkjent av både Oslo kommune og Luftfartsverket. Luftfartsverket har også gitt tillatelse til å anlegge og drive landingsplassen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har uttalt seg om søknaden, primært med hensyn til miljø og støy.

Landingsplassen er plassert like ved ambulansemottaket ved sykehuset, dette for å sikre direkte inntransport fra helikopter til mottakelse. Det er lagt avgjørende vekt på å unngå at tid går til spille ved akutte situasjoner.

Dimensjonering av landingsplassen er basert på Rikshospitalets normalbehov, der dimensjonerende helikoptertype krever en landingsplass med en diameter på 22-23 meter.

Som anført i St.prp.nr.1 (1997-1998) , vil Forsvarsdepartementet styrke redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen og ønsker nå å prøve ut aktuelle helikoptertyper. Dersom den helikoptertypen som velges, ikke kan lande på landingsplassen ved Rikshospitalet, bør det ved slike ekstreme behov - som heldigvis svært sjelden inntrer - kunne lande på andre steder. Alternative plasser er drøftet.

Jeg har nå bedt om at slikt alternativ klargjøres i en dialog med berørte parter. Også spørsmålet om en samordning med landingsplass for Ullevål sykehus bør inngå i denne dialogen. Jeg har videre bedt om en fornyet gjennomgang av de beredskapsmessige sider av denne saken med tanke på store ulykker og katastrofer for å sikre at disse hensyn er ivaretatt på en hensiktsmessig måte.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig i at normalbehovet for landingsplass nok er dekket gjennom den landingsplassen som er planlagt like ved inngangen, men vi har jo også en plikt til å planlegge for større ulykker, for katastrofer. Jeg synes det er vanskelig å forstå at dette ikke er utredet for noen del av Østlandet, ikke bare for Rikshospitalets del, men som statsråden var inne på i sitt svar, heller ikke for andre deler av Østlandet. Jeg tenker med gru på hva som kan skje når vi forhåpentligvis til neste år nedlegger Fornebu flyplass. Da vil nok behovet øke ytterligere.

Jeg synes det lyder fornuftig å se på muligheten for å ta imot større helikopter i samordning med Ullevål sykehus, og jeg håper jeg kan tolke dette som et uttrykk for at statsråden deler min bekymring for at katastrofeberedskapen ikke synes å være tilstrekkelig ivaretatt med dagens planlegging.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det som jeg sa i mitt første svar, var at jeg anser det behov som representanten Høegh har tatt opp, som et behov som først og fremst må ivaretas gjennom beredskapsplanlegging. Jeg vil for min del ikke gå god for representantens karakteristikker av den beredskapen, det har jeg ikke grunnlag for, men jeg vil se til at disse hensyn blir ivaretatt på en betryggende måte i forbindelse med at vi tar i bruk det nye Rikshospitalet.