Laila Kaland (A): Eg vil få stille også dette spørsmålet til helsestatsråden:

For menn er prostatakreft den hyppigaste kreftforma. I 1994 var det 2.331 nye tilfelle av slik kreft. 23 % av alle menn som vart ramma av kreft i 1994, fekk prostatakreft. Prostatakreft er ofte eit « tabuområde », som ein lite snakkar om. Betre undersøkingar, informasjon og meir forsking på dette området er naudsynt.

Kva tiltak meiner helsestatsråden bør setjast i verk overfor prostatakreft i tida framover?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Prostatakreft utgjør ca en fjerdedel av all kreft hos menn. Halvparten oppdages hos menn over 75 år. Økningen i antall eldre medfører også at antall menn med prostatakreft stiger.

Forebyggende undersøkelser mot livmorhalskreft ble etablert som en landsdekkende helseundersøkelse i 1995. Et prøveprosjekt med masseundersøkelse for brystkreft pågår for tiden i de fire fylkene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Det vil foreligge en evaluering med en komplett kost-nytte-analyse i desember 1998.

Masseundersøkelser for prostatakreft er drøftet i utredningen « Omsorg og kunnskap! - Norsk kreftplan ». Utredningen og høringsuttalelsene skal legges til grunn for en nasjonal kreftplan som Regjeringen vil legge fram neste år. Den nasjonale kreftplanen vil inneholde tiltak for forebygging, behandling og lindring av kreft.

I den nevnte utredning, NOU 1997:20, anbefales ikke masseundersøkelser for prostatakreft, fordi de metoder som foreligger så langt, ikke har vist noen effekt for å bedre diagnose og behandling av denne krefttypen. I utredningen blir det pekt på at det ikke foreligger noen bevis for at masseundersøkelser for prostatakreft vil føre til redusert sykelighet eller dødelighet. Det anbefales at myndighetene i samarbeid med fagmiljøene må utarbeide en handlingsplan for prostatakreft som ikke baseres på masseundersøkelser. Handlingsplanen må inneholde klare anbefalinger til spesialister, allmennleger og befolkning, slik at ressursene brukes på sykdommer med dokumenterte effekter av masseundersøkelser og/eller behandling. Høringsinstansene har sluttet seg til dette.

Representanten Kaland etterlyser bedre undersøkelser, informasjon og forskning på den kreftform som rammer mange nordmenn. Regjeringen har lagt til grunn at forebygging, behandling og lindring av kreft skal være et satsingsområde. De nærmere tiltak - også når det gjelder prostatakreft - må derfor konkretiseres i den nasjonale kreftplan.

Laila Kaland (A): Eg vil takke for svaret, som eg synest er mykje positivt og i tråd med Norsk kreftplan, som er lagd fram.

Det som gjorde at eg tok opp dette spørsmålet, var ein artikkel eg las i Dagbladet i vår, som omhandlar sjukdommen prostatakreft. Her uttalte doktor Waxman frå Storbritannia at hadde prostata vore eit kvinneleg organ, ville vi ha høyrt mykje meir om prostatakreft. Kvinnene er flinkare til å gå ofte til gynekolog og også til å ta mammografi, og derfor går talet på dei som får desse krefttypane, ned - og det er ei bra utvikling.

Menn må bli flinkare til å gå tidleg til lege, legane må kjenne på prostata og ta blodprøve på eit tidleg tidspunkt, og menn må bli flinkare til å snakke om sjukdommen. Vi bruker 150 mill. kr til forsking på brystkreft hos kvinner og berre 4 mill. kr årleg til forsking på prostatakreft. Vi veit at menn heilt ned i 40-50-årsalderen blir ramma av denne sjukdommen.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Kan ein auke forskingsmidlane slik at vi kan få undersøkt meir om denne sjukdommen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg merket meg representantens utfordring til menn, og jeg tror nok den har sin berettigelse.

Når det gjelder utfordringen spesielt til helseministeren, vil jeg ta den med meg i arbeidet med den nasjonale kreftplanen.