Inger Stolt-Nielsen (H):

For å kunne tilby studentene optimale forhold for gassteknologisk utdannelse bør Høgskolen Stord/Haugesunds nybygg i Haugesund knyttes opp til den forbipasserende gassledning og ferdigstilles med vannbåret varmesystem basert på gass. Dette vil være i tråd med intensjonene i St.meld.nr.58 (1996-1997) .

Jeg tillater meg derfor å stille følgende spørsmål til planleggingsministeren:

Vil statsråden ta initiativ til at høgskolebygget i Haugesund tilknyttes naturgassledningen?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Dette bygget som nevnes, er Statsbygg byggherre for på vegne av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Spørsmålet om hvilken type varmeanlegg som skal installeres, er drøftet med brukerne, og Statsbygg har ut fra årskostnadsberegninger og vedtatt kostnadsramme kommet til at elektrisk oppvarming skal nyttes i dette bygget. Brukerutvalget, som også har vurdert betydningen av at Høgskolen Stord/Haugesund som utdanningsinstitusjon for gassfag benytter gass som energikilde, har sluttet seg til Statsbyggs valg av varmeanlegg.

Statsbygg velger normalt type varmeanlegg etter en årskostnadsvurdering der det tas hensyn til investering, levetid, vedlikehold og energikostnader. Valget gjøres vanligvis ved forprosjekt, da dette er tidspunktet for fastlegging av de tekniske løsningene i byggeprosjektet. Dette er også gjort ved valg av varmeanlegg til dette nye høgskolebygget i Haugesund. Årskostnadsberegningene - også basert på energipris på gassalternativet - viste at elektrisk oppvarming var gunstigst for dette bygget.

Det var byggestart for det nye høgskolebygget i januar 1997, og planlagt ferdigstillelse er juni 1998. Å endre varmeanlegget fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme midt i byggeprosessen, vil ha store konsekvenser både for fremdrift og kostnader. Blant annet vil en slik endring forhindre at bygget kan tas i bruk ved skolestart i august 1998. Endringen vil medføre store omprosjekteringer og store endringer i allerede inngåtte kontrakter. En slik endring vil gripe inn i ca 20 kontraktsforhold, og det er pr. i dag vanskelig å forutse de økonomiske konsekvenser av dette.

Jeg er enig i at en utvikling i retning av flere vannbårne varmeanlegg er ønskelig. Trenden i statlige bygg de siste årene er da også at hoveddelen av byggene har vannbårne varmeanlegg. Av de 350 forvaltnings- og bistandseiendommene som er med i Statsbyggs energiregistreringsordning, har 70 % vannbårne anlegg. Av Statsbyggs nybygg i de senere årene har 22 av totalt 27 bygg vannbåren oppvarming. Kun fem av byggene har elektrisk oppvarming.

Jeg mener Statsbygg allerede er en veiviser i å utvikle energifleksible varmesystemer, og jeg vil gjøre mitt til at det kan skje en utvikling i tråd med intensjonene i St.meld.nr.58 (1996-1997) . Men jeg ønsker imidlertid ikke å ta noe initiativ i denne konkrete saken, både fordi spørsmålet om bruk av vannbåren varme er vurdert og fordi et slikt initiativ vil innebære ekstra kostnader som medfører at kostnadsrammen sprekker, forsinkelse i ferdigstillingen av bygget, og inngripen i en rekke inngåtte kontrakter vil skje. Det siste vil også kunne stille staten som profesjonell innkjøper og byggherre i et uheldig lys.

Inger Stolt-Nielsen (H): Jeg takker statsråden for svaret selv om jeg nok synes at det var lite tilfredsstillende, for det er jo et uttalt mål å redusere elforbruket i Norge. Høgskolen Stord/Haugesund tilbyr altså Norges eneste ingeniørutdanning innen gassteknologi. I den forbindelse er det behov både for laboratorium og demonstrasjonsanlegg for forbrenningsteknikk, og et vannbåret gassfyrt anlegg vil være av betydning for et slikt demonstrasjonsanlegg. At naturgass skal brukes i dette tilfellet, vil være naturlig fordi naturgassledningen faktisk legges vegg i vegg med dette høyskolebygget som nå reiser seg. Selv om råbygget nå reiser seg, burde ikke det være til hinder for at varmesystemet vurderes på nytt. Uavhengige varmeingeniører har uttalt at tre ingeniører i tre uker vil være tilstrekkelig for å omlegge dette systemet fra energikilden elkraft til gasskraft (presidenten klubber).

Jeg vil stille planleggingsministeren følgende (presidenten klubber) tilleggsspørsmål: Vil statsråden ta initiativ til at problemstillingen, herunder kostnadsberegninger og tidsaspekt, belyses på nytt av uavhengige instanser?

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at taletiden er begrenset til ett minutt.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg er enig i at man i fremtiden skal prøve å komme over på fleksible varmeløsninger i statlige bygg. Men for dette bygget ble beslutningen tatt i mars 1996, og det vil ha store kostnader og være forbundet med de faktorene jeg nevnte i stad, å gjøre om på denne spesielle saken, selv om jeg selvfølgelig fornuftsmessig ser at hvis det hadde vært tatt en annen beslutning på et tidligere tidspunkt, så kunne man oppnådd noe av den undervisningseffekten som du nevnte. Men brukerutvalget har altså også sluttet seg til den energiløsningen som er valgt i dette tilfellet.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at all tale skal rettes til presidenten.