Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 19. november 1997

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 19

Lars Rise (KrF):

Staten er en stor eiendomsbesitter i Oslo, og Statsbygg kjøper stadig opp nye eiendommer.

Ser Regjeringen det som et prioritert mål å styre statens eiendomsforvaltning slik at dette kan bidra til en positiv byutvikling i Oslo, motvirke kontoriseringen i sentrum og skape et variert miljø?

Statsråd Eldbjørg Løwer: La meg først si at jeg er arbeids- og administrasjonsminister.

Samlet ligger ca 1/3 eller 850.000 m2 av Statsbyggs eiendomsmasse i Oslo-området. Mesteparten av dette er kontorbygg for statlige virksomheter, men det er også mange undervisningsbygg, kulturbygg, rettslokaler, politistasjoner og andre spesialbygg samt boliger for politisk ledelse og statsansatte.

Ved planlegging av områder og nye byggeprosjekter legger Statsbygg stor vekt på å imøtekomme byplanmyndigheten, som er Oslo kommune, og de planer og intensjoner som kommunen har når det gjelder byutviklingen. Som kjent er det bystyret i Oslo som gjennom sin behandling av reguleringsplaner bestemmer den ønskede blandingen av kontor, boliger, friområde osv. i det enkelte området.

Men jeg står selvfølgelig helt og fullt fast på Regjeringens grunnlag der det heter at staten må som eiendomsbesitter også ta ansvar for de lokalmiljøer der staten er grunneier. Dette vil bl.a bety en forpliktelse til å se boliger, kontor og næringsbygg i sammenheng i byer og tettsteder.

Det finnes flere ferske eksempler på prosjekter i Oslos sentrale deler som belyser at staten ved Statsbygg gjennomfører prosjekter som inneholder ulike, gode blandinger.

Etterbruksplanene for det nåværende Rikshospitalets område, det såkalte Pilestredet Park, utgjør kanskje det mest spennende prosjektet i Oslo sentrum på lang tid. Denne eiendommen er på totalt 70 dekar. Her planlegges totalt 134.000 m2 bygg, hvorav 61 % boliger, 21 % undervisningslokaler og 18 % kontorbygg. Forslaget til reguleringsplan, som er under behandling i Oslo kommune, tar sikte på en variert og sammensatt byutvikling. I tråd med kommunens ønsker legges det altså til rette for en stor andel boliger med tilhørende lokal service og med gode, skjermede utearealer uten gjennomgående trafikk.

Intensjonen med Statsbyggs satsing i Oslo indre øst-området er å bidra til en vitalisering av Oslo indre øst gjennom en integrert byutvikling med etablering av statlige institusjoner og økt boligbygging som sentrale virkemidler. Statsbygg har med dette som utgangspunkt innledet et planleggingssamarbeid med OBOS. Dette samarbeidet er basert på at deler av Statsbyggs eiendommer kan tenkes utviklet til boligformål. Hensikten med boligutviklingen er å bygge bro mellom sentrum og de etablerte boligområdene på Grünerløkka og Sofienberg. Videre er det en intensjon at Statsbyggs satsing i området skal utløse investeringer og engasjement også hos andre offentlige instanser og private.

Sammen med andre statsråder som har ansvar der staten er grunneier, vil jeg gjøre mitt for å følge opp erklæringen fra Voksenåsen.

Lars Rise (KrF): Først vil jeg takke statsråden for svaret. Jeg setter stor pris på at statsråden understreker at hun er glad i de gode kvaliteter ved bylivet. Vi som bor i denne byen, er bekymret over de store områdene som blir liggende relativt folketomme etter kontortid. Det kan skape grobunn for mange uheldige aktiviteter, og det er derfor positivt at statsråden vil at Statsbygg skal innta en aktiv rolle i byutviklingen.

Når det vises til erklæringen fra Voksenåsen, vil jeg gjerne få påpeke at statens rolle som grunneier når det gjelder det å se boliger, sosialt liv og næring i sammenheng, også må gjelde de eiendommer som vegmyndighetene og NSB råder over. Derfor er det nødvendig med et tett samarbeid også med samferdselsministeren i tillegg til et tett samarbeid med Oslo bystyre. Hvordan vil statsråden sørge for at en slik positiv utvikling, som hun legger opp til, kan skje?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vet at det allerede er god kontakt mellom Statsbygg og byrådet i Oslo og ledelsen i Plan- og bygningsetaten, så forholdet mellom Statsbygg og Oslo kommune er etablert og kan selvfølgelig utvikles til å bli et godt og bedre grunnlag enn det er i dag. I tillegg ønsker jeg å ta kontakt med de statsråder som også har ansvarsområder som berører dette spørsmålet, og spesielt er jo samferdselsministeren en viktig støttespiller for å gjennomføre de intensjonene som vi har.

Hans J Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Lars Rise (KrF): Jeg takker for dette svaret. Jeg hadde lyst til å påpeke noe som jeg er særlig opptatt av, og det er den utviklingen vi har sett langsmed Akerselva, og kanskje særlig det området som kalles for Hausmannskvartalene. Og jeg hadde lyst til å spørre spesielt om den utviklingen Statsbygg kan fremme, også vil omfatte Hausmannskvartalene.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg nevnte i mitt første svar intensjonene for utviklingen av Oslo indre øst, som også innbefatter Hausmannskvartalene. Det er i dette området langs elven at Statsbygg i dag har kjøpt opp en del eiendommer nettopp for å ha hånd om en totalutvikling av området og for å bygge denne broen, som jeg sa, mellom dette området og sentrale strøk. I dette området er det ment at Oslo by skal vitaliseres gjennom at det bygges en blanding av boliger og kontorer og ved annen positiv utvikling for denne byen. I den grad det er nødvendig å gi sterkere signaler enn det er gjort når det gjelder dette, skal jeg sørge for at det blir gjort.

: