Helene Falch Fladmark (V): Jeg tillater meg å stille justisministeren følgende spørsmål:

Oslo Taxi AS har planer om å installere utstyr for automatisk avfotografering av passasjerene slik at et digitalt bilde fra bilen umiddelbart blir overført til en sentral. Jeg ser store problemer med et slikt system av hensyn til personvern og privatlivets fred. Datatilsynet er også skeptisk, men det kan være tvilsomt om Oslo Taxi trenger konsesjon.

Deler justisministeren Datatilsynets skepsis, og vil statsråden i så fall gå inn for lovendringer som kan gi Datatilsynet mulighet til å gripe inn i et slikt tilfelle?

Statsråd Aud-Inger Aure: Fjernsynsovervåkning og billedopptak i forbindelse med overvåkning er i dag tillatt dersom billedopptaket er saklig begrunnet ut fra hensynet til virksomheten i foretaket som foretar overvåkningen. Jeg kan vise til personregisterloven § 37a. Loven krever også at billedopptakene skal slettes når det ikke lenger er saklig grunn for oppbevaring, og det er begrenset adgang til å utlevere opptakene til utenforstående. Det er imidlertid den som overvåker som avgjør om saklighetskravet er oppfylt. Samtykke fra Datatilsynet er bare nødvendig dersom billedopptakene er lagret slik at de utgjør et personregister, jf. personregisterloven § 9.

Saken som det refereres til i representanten Falch Fladmarks spørsmål, illustrerer at avveiningen av personvernhensyn mot behovet for fjernsynsovervåkning ikke er enkel. Saken er også egnet til å synliggjøre visse svakheter ved den nåværende lovreguleringen.

Justisdepartementet arbeider for tiden med å følge opp utredningen til Personregisterlovutvalget, som ble ledet av Arne Skauge. I utredningen foreslår utvalget at reglene om fjernsynsovervåkning strammes inn på flere punkter. For det første går utvalget inn for at Datatilsynet skal varsles om fjernsynsovervåkning som resulterer i billedopptak. I dag er det ikke regler som sikrer at Datatilsynet får kjennskap til overvåkning. Utvalget foreslår også at Datatilsynet skal få kompetanse til å gripe inn og stanse overvåkning som ikke tilfredsstiller kravet til saklighet. Dermed kan Datatilsynet overprøve overvåkerens saklighetsvurdering. Endelig går utvalget inn for at Datatilsynet skal kunne ilegge overvåkeren tvangsmulkt dersom tilsynets pålegg ikke etterleves.

Det synes å være en utbredt oppfatning at mulighetene for å føre kontroll med fjernsynsovervåkning bør styrkes, noe som også har kommet fram under høringen av Personregisterlovutvalgets forslag. Jeg vil på denne bakgrunn arbeide videre med disse forslagene som ledd i Regjeringens arbeid med et forslag til en ny lov om behandling av personopplysninger. Regjeringen tar i denne forbindelse sikte på å fremme forslag som vil innebære en klar styrking av privatlivets fred, samtidig som saklige behov for overvåkning blir behørig ivaretatt. Dette vil bl.a innebære at regelverket for optisk overvåkning vil bli strammet inn.

Når det nærmere gjelder den saken som representanten Falch Fladmark refererer til i sitt spørsmål, vil jeg avslutningsvis opplyse om at Oslo Taxi i en henvendelse til departementet har understreket at de foreløpig er i en fase hvor de utreder ulike tiltak som kan ivareta sikkerheten for sjåførene, men at de ikke har truffet noen beslutning om hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre.

Helene Falch Fladmark (V): Jeg takker justisministeren for svaret. Når jeg reiser dette spørsmålet, skyldes det at saken illustrerer noen prinsipielle problemstillinger. Spørsmålet må ikke oppfattes som et angrep på Oslo Taxi og deres ønske om å sørge for at sjåførene føler seg trygge. Men i dette tilfelle oppstår et dilemma fordi to viktige hensyn kolliderer; sikkerhet og personvern. Saken viser at det i dag ikke er klare nok regler når det gjelder optisk overvåkning, og at det er behov for klarere kjøreregler for all slags overvåkning som teknologien åpner opp for. De viktige prinsippene er at den enkelte i størst mulig grad har anledning til å bestemme over bruk og gjenbruk av informasjon om seg selv, og at det alltid må finnes anonyme alternativer for den enkeltes daglige gjøremål.

Jeg er svært fornøyd med at statsråden nå så klart signaliserer at Justisdepartementet vil ta disse prinsippene på alvor. Saken viser at behovet for en lovendring absolutt er til stede. Mitt oppfølgingsspørsmål blir derfor: Når kan vi forvente at et lovforslag kommer til stortingsbehandling?

Statsråd Aud-Inger Aure: Med forbehold om at presisjonsnivået er tilstrekkelig må jeg bare igjen minne om at man i Justisdepartementet jobber for å følge opp utredningen til Personregisterlovutvalget. Det vi jobber ut fra, er at det skal bli en innstramming, og at det skal bli tatt større hensyn til personvern. Jeg regner med - også på bakgrunn av dagens spørsmål - at i dette arbeidet har Regjeringen full støtte for at her er det modent for revisjon, og den skal komme « så snart som overhodet mulig », for å sitere meg selv fra i stad.