Leif Lund (A): Jeg vil stille spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Det kommer fram gjennom media at RITS, brannvesenets redningsinnsats til sjøs, er nedlagt.

Hva vil kommunalministeren gjøre for at denne viktige tjenesten blir opprettholdt slik Stortinget ønsker?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Etter brannulykken om bord i « Scandinavian Star » den 7. april 1990 ble det av både det interskandinaviske granskingsutvalget, Schei-utvalget, og av Sjøfartsdirektoratets granskingsutvalg, Jansen-utvalget, foreslått at det måtte åpnes mulighet for å kunne tilkalle assistanse fra brannvesen på land ved større brannsituasjoner om bord i skip.

I juni 1993 ble det vedtatt en tilføyelse i brannvernloven som pålegger de kommunale brannvesen en bistandsplikt ved brann og andre ulykkessituasjoner i sjøområder, både innenfor og utenfor den norske territorialgrensen. Lovbestemmelsen innebærer at alle brannvesen innenfor den begrensning kompetanse og utstyr setter, har plikt til på anmodning å yte bistand.

For å kunne yte innsats i de tilfellene som krever mer utstyr og kompetanse enn det brannvesenet normalt har, ble det i 1994 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet tatt initiativ til å opprette en ordning med fem brannvesen som ble gitt særskilt opplæring og utstyr. Dette var brannvesenene i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø. Denne ordningen omtales ofte som RITS, Redningsinnsats til sjøs. Arbeidet med å legge til rette for opprettelsen av ordningen har vært gjennomført av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, DBE.

Over statsbudsjettet for 1995 og 1996 ble det gitt en engangsbevilgning til opplæring av 201 mannskaper, opplæring av 33 ledere og innkjøp av en del nødvendig spesialutstyr. Kommunene på sin side påtok seg en forpliktelse til å rykke ut ved skipsulykker som krever spesiell kompetanse. Til sammen er det fra statens side brukt ca 4 mill. kr til opprettelse av RITS-ordningen.

I 1997 ble det gjennomført en evaluering av ordningen, som konkluderer med at beredskapen bør videreføres som en integrert del av kommunenes brannordning. I tillegg til dette ønsker DBE å gjøre ordningen landsdekkende ved å utvide antallet spesialutrustede brannvesen. De aktuelle brannvesen vil være brannvesenet i Stavanger, Tromsø, Ålesund eller Trondheim. Det er i statsbudsjettet for 1998 redegjort for dette, og Stortinget vil i 1998 bli forelagt status for en eventuell slik utvidelse av ordningen.

Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har også sett at dette omtales svært positivt i budsjettet, og er veldig glad for det. Men det mitt spørsmål gikk på, var at jeg har registrert i media fra brannfolkenes side at dette ikke fungerer rundt omkring i Kommune-Norge. Jeg er veldig bekymret for det, og jeg vil håpe at ministeren tar initiativ til at de som trenger dette, nemlig enkeltmennesker som trenger redning til sjøs, kan være garantert at de får denne tjenesten, at ikke en konflikt mellom KS og brannfolkene rundt om i Kommune-Norge gjør at denne tjenesten blir nedlagt.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg forstod at noe av spørsmålet gikk på diskusjonen om tariff og lønn - hvis jeg oppfattet det korrekt. Og jeg er jo kjent med at mannskapene innenfor RITS-ordningen er i diskusjon om tariffmessige forhold. Det er imidlertid en sak som må løses mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og det endrer ikke på den plikt brannvesenet er pålagt i brannloven til å rykke ut ved brann og andre ulykkessituasjoner til sjøs. Men hvis det er riktig som representanten sa, at dette er en ordning som ikke fungerer, er det selvfølgelig nødvendig å gå nærmere inn og se på hva det er som eventuelt ikke fungerer, og hva vi kan gjøre for å få det til å fungere bedre. Jeg er enig med representanten i at her er det viktig å ha en ordning som fungerer, om det skulle skje en ulykke.