Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 19. november 1997

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 13

Aud Gaundal (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

I en pressemelding datert 7. september 1997 sa Senterpartiets leder, Anne Enger Lahnstein, at partiet ville foreslå 3,5 milliarder kr mer til kommunene i forhold til Jagland-regjeringens budsjett.

Hvorfor er dette ikke fulgt opp i tilleggsproposisjonen fra den sittende regjering?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Regjeringen har i den tilleggsproposisjonen som er lagt fram, prioritert tre områder. Dette er som kjent 1.000 kr mer til minstepensjonistene pr. måned, innføring av en ordning med kontantstøtte til småbarnsforeldre og styrking av kommuneøkonomien. Regjeringens ambisjon med dette budsjettet har vært å plukke ut noen områder som er sentrale for den nye regjeringen, og å styrke disse områdene i forhold til Jagland-regjeringens budsjett.

For kommunesektoren innebærer den nye regjeringens budsjett en styrking på 745 mill. kr i forhold til Jagland-regjeringens budsjett. I forhold til de behov som kommunesektoren har, er dette klart mindre enn hva som hadde vært ønskelig. Det er også mindre enn hva Senterpartiet i valgkampen uttrykte som et ønskelig nivå. Det Regjeringen har gjort ved sin styrking av budsjettet, er imidlertid en klar markering av hvor den nye regjeringen ønsker å gå. En svært stor del av de tjenester som vi betrakter som selvfølgelige velferdsgoder, produseres i kommunesektoren. Dette gjelder skoler, barnehager, helse og sosialomsorg. Skal vi kunne styrke disse områdene, må vi være villig til å styrke den kommunale økonomien. Dette burde være en viktig målsetting ikke bare for den nye sentrumsregjeringen, men også for Arbeiderpartiet.

Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Av de ca 700 mill. kr som er økning, er det 200 mill. kr til primærkommunene. Jeg har forstått det sånn at statsråden er lite fornøyd når det gjelder kommuneøkonomien i budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet, og har tidligere sagt at hun ønsker seg Arbeiderpartiet som medspiller. Spørsmålet mitt er da: Vil kommunalministeren i budsjettet for 1999 legge inn en økning på 3,5 milliarder kr i forhold til det som er Jagland-regjeringas budsjett for 1998, sånn som pressemeldinga lovte - og som også kommunalpolitisk talsmann Morten Lund har gått ut og sagt, at det må til ca 3 milliarder kr mer?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg må si jeg satte stor pris på den måten tilleggsspørsmålet ble formulert på. Det ble formulert som om det var helt sikkert at denne regjeringen skulle få sitte så den fikk lagt fram også budsjettet for 1999. Det tar jeg da som en indirekte støtte til at denne regjeringen skal få arbeidsro fram til iallfall utgangen av 1998.

Jeg går ut fra at Gaundal er kjent med at det ikke er vanlig at man sier fra flere år på forhånd hva det er man ønsker å komme med i budsjettet. Det er selvfølgelig umulig for meg i dag, hvis jeg får muligheten til å være med og legge fram et nytt budsjett, å si hvordan det budsjettforslaget vil se ut. Det går jeg ut fra at Gaundal er klar over.

Aud Gaundal (A): Om det går an å dra det så langt at Arbeiderpartiet har lovet at nåværende kommunalminister skal være kommunalminister når neste års budsjett legges fram, tør ikke jeg å innestå for. Men det som er helt sikkert, er at vi i hvert fall ikke kan felle den nåværende regjering med bakgrunn i løfter de selv har gitt, og som de ikke holder! Men i og med at kommuneøkonomien har vært en såpass stor og viktig sak for Senterpartiet, er det med en viss undring jeg registrerer at de nå virker nokså tafatte.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg oppfattet en viss indignert undertone fra representanten over at Senterpartiet gir løfter de ikke holder. Det synes jeg er litt underlig fra en representant som representerer det partiet som gikk ut med velgergarantien i 1985, som garanterte velgerne at her skulle det i hvert fall bli 25.000-30.000 nye arbeidsplasser, eller rettere sagt færre arbeidsledige - en velgergaranti som altså ikke, selv da Arbeiderpartiet kom i regjering ett år etter, ble fulgt opp. Tvert imot: Arbeidsledigheten økte.

En slik gjensidig indignasjon over partiløfter i valgkampen kan vi godt gi uttrykk for fra denne talerstolen, men jeg tror ikke det bringer oss noe særlig framover.

: