Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til den nye nærings- og handelsministeren:

Styret i Arcus AS besluttet i styremøtet 9. april 1997 å legge ned tapperivirksomheten i Trondheim innen utgangen av 1998 og sentralisere all tapperivirksomhet i Oslo. I spørretimen 16. april 1997 uttalte daværende næringsminister at alle muligheter for alternativ produksjon skulle forsøkes. Dette har nå vist seg umulig, og styret har vedtatt å skrinlegge planene med den følge at virksomheten nedlegges.

Hvilke initiativ vil statsråden ta for å hindre nedlegging av over 40 arbeidsplasser ved anlegget i Trondheim?

Statsråd Lars Sponheim: I St.prp.nr.11 (1995-1996), som lå til grunn for etableringen av Arcus, ble det understreket at det var viktig at det allerede ved etableringen av de konkurranseutsatte virksomheter legges vekt på at selskapene driver forretningsmessig.

Det ble fremhevet at krav til konkurransedyktighet og lønnsomhet i de nye selskapene tilsier at det må legges vekt på rasjonalisering og effektivitet. Det ble videre lagt vekt på at Arcus bør oppnå resultater som gir eieren tilfredsstillende avkastning. Stortinget sluttet seg til proposisjonen.

Med utgangspunkt i den krevende konkurransesituasjon som bedriften nå har møtt, har styret i bedriften igangsatt en rekke nødvendige tiltak. Selskapets halvårsresultat viser et driftsunderskudd på om lag 21 mill. kr, og det er opplagt nødvendig for bedriften å ty til tiltak som forbedrer lønnsomheten og dermed trygger arbeidsplasser for fremtiden.

Når det gjelder Trondheim, har selskapets styre og bedriftsforsamling ansett det nødvendig å overføre tappingen til Oslo innen utgangen av 1998. Styret har imidlertid uttrykt stor forståelse for viktigheten av å skape nye muligheter i Trondheim og har i den forbindelse bevilget 10 mill. kr til « Prosjekt nye muligheter », der man aktivt arbeider for å finne nye, lønnsomme aktivitetsområder for Trondheimsanlegget.

Representanten Djupedal hevder i sitt spørsmål at styret har vedtatt å skrinlegge planene om nye aktiviteter, med den følge at virksomheten i Trondheim nedlegges. Dette er ikke en korrekt beskrivelse av situasjonen. Selskapets styre har besluttet å avslutte et samarbeidsprosjekt med SINTEF vedrørende nye aktiviteter i Trondheim på grunn av økonomiske og markedsmessige forhold knyttet til det aktuelle produkt. Arcus opplyser imidlertid at det fremdeles arbeides med andre alternative løsninger for Arcus Produkter i Trondheim.

Jeg forutsetter at selskapet fortsatt satser sterkt for å finne nye, lønnsomme forretningsområder for Trondheimsanlegget. Hvis det imidlertid ikke lykkes å finne prosjekter som det er økonomisk forsvarlig å satse på, vil det måtte føre til at Arcus Produkters virksomhet i Trondheim med om lag 30 ansatte, vil bli lagt ned.

La meg også understreke noe som er prinsipielt og formelt viktig i denne saken. Arcus er organisert som et aksjeselskap, og i henhold til aksjeloven er det selskapets bedriftsforsamling som etter forslag fra styret tar avgjørelser i saker som gjelder « rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken ». Dette er en slik sak, og bedriftsforsamlingen sluttet seg den 23. april til styrets forslag om å sentralisere all tapperivirksomhet til Hasle.

Som eier av aksjene i Arcus må staten forholde seg til aksjelovens regler. Det betyr at bedriftsforsamlingens vedtak bare kan overprøves av Kongen « dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det ». Jeg kan ikke se at det er tilfellet i denne saken.

På denne bakgrunn er det ikke aktuelt for meg å gripe inn overfor forretningsmessige beslutninger som selskapets styrende organer har fattet.

Øystein Djupedal (SV): I spørretimen den 16. april 1997 sa daværende nærings- og handelsminister også at de resultatkrav som Stortinget har stilt til virksomheten i Arcus-konsernet, i stor grad var blitt oppnådd. Det betyr at anlegget i Trondheim økonomisk sett er lønnsomt. De kalkylene som ligger til grunn for en flytting av tapperivirksomheten til Oslo, er meget omstridt. Og det er også grunn til å tvile på hvorvidt det vil være mulig å ta over den tapperivirksomheten uten at man går til større investeringer og mange nyansettelser ved anlegget i Oslo. Det skjedde også da man la ned anlegget i Bergen, det er i dag nesten like mange nye ansatte i Oslo som det antall man la ned i Bergen.

Det hefter altså stor tvil rundt kalkulasjonene som ligger bak dette. Og det hefter selvfølgelig stor tvil ved hvorvidt det i det hele tatt fins en samfunnsøkonomi i dette. Og at det finnes bedriftsøkonomi i dette, er jo også meget tvilsomt.

Jeg satte pris på at statsråden sa at forsøkene på å finne alternativ virksomhet skal videreføres. Men nå er det engang slik at det er statsråden som er generalforsamling og jeg vil igjen utfordre statsråden: Betyr det at han uten videre vil akseptere en hvilken som helst beslutning i bedriftsforsamlingen?

Statsråd Lars Sponheim: For det første: Som jeg sa i mitt første svar, viser altså halvårsregnskapet for Arcus at det går med et underskudd på 21 mill. kr etter første halvår. Det vil nok være vanskelig å kunne oppfylle noe særlig krav til avkastning hvis denne situasjonen fortsetter, og det ikke gjøres en del nødvendige grep fra bedriftens side.

Så til spørsmålet om hvordan statsråden eventuelt vil kunne vurdere å bruke sin årsmøtemakt. Som jeg sa i mitt innlegg, er det helt uaktuelt i en sak som ikke har større samfunnsmessige interesser og bredere interesser, å gripe inn. Selvsagt kan jeg ikke si det på generelt grunnlag, som spørsmålstilleren nærmest gav uttrykk for, men i denne saken er det uaktuelt å gjøre det. Jeg har tiltro til at bedriften gjør hva den kan for å skape alternative arbeidsplasser ved dette anlegget uten å måtte fortsette tappingen.

Øystein Djupedal (SV): Det forbauser meg at den nye statsråden uten videre aksepterer de premissene som er lagt, uten åpenbart å ha hatt tid til å sette seg grundig inn i problemstillingen. Det foreligger altså omfattende rapporter som viser at det grunnlaget styret har tatt sin beslutning på, er omstridt. De er ikke foretatt kun av de ansatte, men også i samarbeid med mennesker som presumptivt skulle ha forstand på dette.

Det viser seg også at nedleggingen av anlegget i Bergen ikke gav de gevinster som styret i Arcus hadde ønsket. Tvert imot, så kan det vel i etterkant stilles spørsmål ved om det var et fornuftig grep.

Men la meg ta tak i det lille håpet statsråden gir. Å videreføre forsøket på å skaffe alternative arbeidsplasser i Trondheim er viktig, hvis nå styrets vedtak står fast. Da vil jeg utfordre statsråden: Hvis det viser seg at det kommer opp nye forslag til alternativ produksjon som strekker seg utover det tidsperspektiv som styrets vedtak i dag gir, nemlig utgangen av 1998, vil statsråden da ta initiativ til at styret skal forlenge perioden, i håp om å berge de arbeidsplassene vi her snakker om?

Statsråd Lars Sponheim: For det første: Det er styret i ethvert aksjeselskaps oppgave og også plikt av og til å ta noen omstridte beslutninger, selv om det løper folk med kalkulatorer rundt i det ganske land som mener å komme opp med andre resultater enn det kompetent hold innen det enkelte selskap gjør. - La det være en generell betraktning.

Så gjelder det spørsmålet om tidsmargin. Jeg er ganske overbevist om at særlig på grunn av den politiske oppmerksomheten dette har fått, vil selskapet Arcus sørge for å ta de nødvendige hensyn og trenger vel ikke nærmere hjelp fra statsråden for å gjøre det, om det skal stå på kort tid for å få til den nødvendige omstilling. Dette har så stor oppmerksomhet at jeg er sikker på at de vil ta seg den nødvendige tid.