Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til statsministeren:

Det har vakt internasjonal oppsikt at Norges statsminister har undertegnet på et opprop til fordel for å flytte vår ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem.

Vil statsministeren gjøre det helt klart at ambassaden forblir i Tel Aviv, og at en slik flytting bare er aktuell dersom Jerusalem eller deler av byen blir Israels hovedstad som del i en fredsløsning som er anerkjent av FN og av palestinerne?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen er sterkt opptatt av å støtte fredsprosessen mellom det israelske og det palestinske folk. Det norske engasjementet i fredsprosessen i Midtøsten har vært og skal fortsatt være aktivt og samtidig balansert.

Oslo-avtalene, og alle andre avtaler som hittil er inngått mellom partene, er fundamentet for det norske engasjementet i fredsprosessen. Inngåtte avtaler må respekteres og iverksettes av begge parter. I henhold til Prinsipperklæringen av 13. september 1993 skal Jerusalems framtid stå på dagsordenen for sluttstatusforhandlinger mellom Israel og PLO. Vi venter fortsatt på at partene innleder disse forhandlingene.

Det er riktig at jeg har gitt uttrykk for det syn - og har det syn - at jeg håper på en løsning med internasjonal anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, og derav flytting av ambassaden dit. Jeg har både i forbindelse med det opprop Solheim refererte til, og i forbindelse med et Dok.nr.8-forslag her i Stortinget i vår, presisert at dette bør skje som et resultat av forhandlingene, ikke som et ensidig norsk tiltak som kan forstyrre fredsprosessen.

Etter at partene i fremtiden forhåpentligvis er blitt enige om Jerusalems status, vil den geografiske lokalisering av Norges representasjon overfor begge parter bli avgjort.

Erik Solheim (SV): Jeg er glad for svaret, som jeg tolker som en krystallklar erklæring fra den nåværende regjering om at intet vil bli gjort med vår ambassade før det foreligger en fredsavtale i Midtøsten som palestinerne gjennom PLO har anerkjent. Det er positivt, og det er en nødvendig klargjøring, for det er ikke tvil om at det har møtt betydelig uro blant palestinerne i Midtøsten at vår statsminister har undertegnet på et opprop som kommer fra ekstremistiske, Israel-vennlige krefter i Norge. Det er ikke et balansert opprop, men et opprop med utspring i avisen Dagen i Bergen, som representerer de kreftene i Norge som ser alt i Midtøsten fra Israels synsvinkel.

Jeg er enig med statsministeren i at man skal ha en balansert holdning til Midtøsten, men balanse i Midtøsten-spørsmålet må ha ett fundament, nemlig at vi snakker om en okkupasjon, FN snakker om en okkupasjon, verdenssamfunnet snakker om en okkupasjon. Det er det samme forhold som i Vietnam eller i Afghanistan eller mange andre steder på kloden: Et land har okkupert et annet lands territorium.

Jeg ber statsministeren kommentere om det vil ligge til grunn for Norges holdning i Midtøsten.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig i at vi skal ha en balansert oppfatning av situasjonen i Midtøsten, men jeg synes nok ikke representanten Solheims utvalg av synspunkter var balansert. Det hører jo også med i bildet at jødefolket og Israel har hatt en lidelsesfull historie, har hatt problemer med å få fred med de arabiske naboland, som i denne sammenheng kanskje er vel så interessant og viktig som det palestinske folket. Det hører derfor med, hvis man skal arbeide for en balansert løsning, at en også får en ordning som sikrer Israel innenfor anerkjente og trygge grenser.

Jerusalem-spørsmålet er det siste og kanskje det vanskeligste spørsmålet i fredsprosessen. En formulering i det Dok.nr.8-forslaget fra i vår som jeg refererte til, gir uttrykk for mitt syn, og det er en meget gjennomarbeidet og gjennomtenkt formulering, nemlig at det ble bedt om at en arbeider « for en utvikling i fredsprosessen og i FN som internasjonalt anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad », og slik legger grunnlaget for flytting av ambassaden dit. Det er et gjennomtenkt og balansert syn som jeg fortsatt står for.

Erik Solheim (SV): Jeg har ved gjentatte høve gitt uttrykk for en positiv grunnholdning til den nye regjeringen på mange områder, senest i trontaledebatten. Men på dette området er jeg urolig, og på dette området er jeg redd for at noe av det mest positive som Gro Harlem Brundtlands og Thorbjørn Jaglands regjeringer fikk til, nemlig betydelig norsk innsats i Midtøsten, kan gå tapt. Og når jeg sier « ekstremistiske krefter » i forbindelse med det forslaget som er lagt fram her i Stortinget av en av statsministerens partifeller, er det fordi det f.eks står at

Israel fikk kontrollen over Jerusalem etter at Israel i 1967 slo tilbake det jordanske angrepet mot Israel

Det er jo en historieforståelse som ikke deles av noen ikke-israelske historikere i denne verden, så vidt jeg kjenner til.

Jeg vil igjen komme tilbake til det avgjørende spørsmålet om okkupasjon. FN bruker begrepet okkupasjon, all internasjonal forhandling rundt dette tar utgangspunkt i at palestinsk land er okkupert av Israel. Jeg ber om å få bekreftet at også den nåværende regjering legger til grunn at deler av Jerusalem og Vestbredden er okkupert palestinsk land.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror representanten Solheim har forståelse for at jeg her og nå ikke kan gå god for uttalelser som er gitt av andre som måtte ha undertegnet på et opprop. Jeg står for det jeg selv har uttalt. Jeg reserverer meg mot å bruke uttrykket « ekstremistiske krefter » generelt om dem som har undertegnet dette nevnte oppropet. Enkeltuttalelser som måtte ha falt, hefter selvsagt ikke jeg for.

Når det gjelder uroen for at Norge ikke lenger skal spille en betydelig og aktiv rolle i Midtøsten-prosessen, tror jeg at jeg kan berolige representanten Solheim. Det vil denne regjering gjøre, og jeg tror vi har gode utgangspunkter for det. Jeg kan også for øvrig nevne at den nye utenriksminister i sin tid var statssekretærkollega i Utenriksdepartementet med den nåværende israelske statsminister Benjamin Netanyahu. Det var de to som fremforhandlet avtalen om hjemtaking av tungtvann fra Israel til Norge. Kontaktene er gode og vil bli brukt.

Jeg vil også til slutt opplyse at Kongressen i USA har gjort et vedtak når det gjelder flytting av ambassaden, men vil, på sammen måten som Norge, ikke effektuerer det før eventuelt på grunnlag av fredsprosessen.