Jon Lilletun (KrF): Eg tillèt meg på vegner av Kjell Magne Bondevik å stille fylgjande spørsmål til utanriksministeren som skal svarast på av forsvarsministeren:

Ifølge oppslag i Dagbladet 14. mai 1997 har Norge betalt utgifter for PLOs representasjon i Oslo i noen år.

Mener utenriksministeren dette er en riktig ordning?

Statsråd Jørgen Kosmo: Etter at Oslo-avtalen kom i stand i september 1993, bad Yasir Arafat Norge om å prioritere støtte til PLOs Oslo-representasjon. Regjeringen har ønsket å ha direkte tilgang til både palestinerne og israelerne her i Oslo og har innsett at palestinerne ikke har kunnet opprettholde et kontor i Norge med egne midler.

Utenriksdepartementet har ved støttetildeling til PLOs Oslo-representasjon hele tiden gjort oppmerksom på at støtten inngår som en del av den totale norske støtten til palestinerne. Selv om det innebærer mindre midler til andre tiltak, har palestinske myndigheter fortsatt valgt å beholde Oslo-representasjonen.

For øvrig har bl.a. Danmark og Finland gitt tilsvarende støtte til PLO-representasjon i sine hovedsteder. Og jeg minner om at i sin tid finansierte norske myndigheter ANCs representasjon i Oslo med betydelig større midler.

Jon Lilletun (KrF): Eg takkar for svaret, sjølv om eg ikkje kan seie meg nøgd med det.

Aftenposten skriv den 15. mai fylgjande på leiarplass:

PLO er i dag en stor organisasjon som i sine selvstyreområder i Gaza og på Vestbredden har sin egen administrasjon, egne sikkerhetsstyrker og en folkevalgt ledelse - og mottar bred internasjonal støtte. Da må PLO selv prioritere hvor organisasjonens utsendinger skal være. Og da må Norge behandle PLO, en nøkkelaktør for fred i Midtøsten, med så stor respekt at vi avstår fra å kjøpe oss en egen « PLO-ambassade » i Oslo.

Deler statsråden synet til Aftenposten her? Og i forhold til den totale økonomien: Når ei rekkje internasjonale presseoppslag kan dokumentere at hr Arafat og sjølvstyre-styresmaktene syrgjer for at enormt store midlar vert kanaliserte utanom sjølvstyreområdet til eigne kontoar, er det då tenleg at Regjeringa opptrer på denne måten?

Statsråd Jørgen Kosmo: Tilleggsspørsmålet var mer omfattende enn hovedspørsmålet, men jeg skal prøve å gi et svar innenfor den begrensede tid vi har til rådighet.

Jeg mener det er umåtelig viktig at Norge, men også andre vesteuropeiske land, søker å holde så bred og god kontakt med alle partene i Midtøsten som mulig. Vi må knytte alt håp til disse kontaktene med tanke på å få fredsprosessen på skinnene igjen. Derfor føler jeg det er riktig at Norge gjennom en slik totalprioritering ikke « kjøper » seg et PLO-kontor i Oslo, men fordeler støtten sin på en slik måte at det blir mulig for oss å opprettholde de gode kontaktene. De har på mange måter tidligere medvirket til at vi har fått fredsprosessen på skinnene og sannsynligvis spart tusenvis av menneskeliv. Og da synes jeg spekulering omkring hvordan dette rent praktisk skal gjøres, regnskapsmessig og regnskapsteknisk, er et meget irrelevant spørsmål.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen.

Jon Lilletun (KrF): Eg takkar igjen for svaret. Er det då slik å forstå at forsvarsministeren varslar at ein i det heile ikkje har tenkt å endre denne praksisen, at ein vil halde fram med å finansiere ein utanriksstasjon for PLO på den måten som ein har gjort? Det er det fyrste tilleggsspørsmålet.

Det andre spørsmålet er: Ser ikkje forsvarsministeren at det prinsipielt er uheldig at ein i staden for å la det gå ein sum til ein organisasjon og gi den høve til sjølv å prioritere bruken av denne summen, på ein måte lagar ei spesialordning, slik som ein har gjort her? Dersom organisasjonen då ville prioritere Oslo, var det ei sak som den sjølv avgjorde.

Det er ikkje usemje mellom forsvarsministeren og meg om at det er viktig med kontakt. Men det må jo òg for forsvarsministeren vere vesentleg at ein fylgjer vanlege prinsipielle spelereglar i forhold til utanriksrepresentasjon. Og dei kan ikkje eg sjå er fylgde her.

Statsråd Jørgen Kosmo: Som jeg sa i mitt hovedsvar: Dette skjer i kontakt med palestinske myndigheter, og de er fullstendig klar over at direkte støtte til Oslo-kontoret har konsekvenser for støtten som gis til gjenoppbyggingen av de palestinske områdene. PLO har selv ønsket å foreta den prioritering som her er gjort, og da mener jeg det bør være greit for de norske myndigheter å forholde seg til en avtale - og en kontakt - som gjøres med PLOs ledelse og representant her i Oslo.

Det viktigste er, som jeg sa i mitt første svar, at vi sørger for å ha så bred kontaktflate at vi har muligheter til å invitere til fortsatt framgang i fredsprosessen.

Presidenten: Spørsmål 4 vil bli svara på før spørsmål 15.