William Engseth (A): Jeg vil stille et spørsmål til næringsministeren.

Alle er nå kjent med Kværners planer om å stoppe virksomheten ved Kværner Kimek i Kirkenes. Jeg vil gjerne spørre næringsministeren: Hvordan er nå situasjonen? Og hvilke initiativ er tatt fra Regjeringens side i forhold til den situasjonen som Kirkenes-samfunnet nå er kommet opp i ?

Statsråd Grete Knudsen: Da myndighetene ble kjent med den situasjonen som er oppstått i Kværner Kimek, tok vi med en gang kontakt med konsernledelsen ved Diderik Schnitler, som jeg hadde et møte med den 2. mai. Etter det møtet kunne vi konkludere med at Kværner og myndighetene har et felles ansvar for å arbeide sammen med sikte på fortsatt drift ved Kværner Kimek, og at Kværner Kimek ikke er nedlagt.

William Engseth (A): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er veldig glad for å høre at det er mulighet for ny aktivitet, og at den planen som Kværner hadde om å legge Kimek i en slags møllposeordning, ikke kan aksepteres. Jeg oppfatter svaret slik.

Statsråd Grete Knudsen: Det som kom frem på møtet 2. mai, og som det også ble gjort rede for til pressen etterpå av både Diderik Schnitler og meg, bekrefter at vi er sammen med sikte på fortsatt drift ved Kværner Kimek, og det foregår kontinuerlige samtaler.

Presidenten: Vi får nok et tilleggsspørsmål, fra Svein Ludvigsen.

Svein Ludvigsen (H): Jeg har et tilleggsspørsmål som går på om statsråden ser til at eventuelle nye tiltak som måtte bli iverksatt for å sikre driften der, ikke får en karakter som gjør at man får konkurransevridning med hensyn til øvrige norske verft langs kysten i Nord-Norge hva angår den norske fiskeflåten, for dette er jo et verft som var innrettet mot det russiske marked.

Statsråd Grete Knudsen: Vi er klar over at det er en del av de nordnorske verftene som er redd for, naturlig nok, at det skal skje en konkurransevridning. Samtidig er det helt ekstraordinære forhold i Kirkenes, der staten ved Kværner Kimek er veldig tungt inne allerede. Men vi vil selvfølgelig følge de vanlige lover og retningslinjer.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Marit Tingelstad.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille spørsmål til landbruksministeren. Landbrukspolitikken skal utover det å dyrke jord og produsere mat også sikre bosetting og ta vare på kulturlandskapet. Dette er viktig å huske på, ikke minst i Kulturminneåret vi nå er inne i. Gamle gardstun med ulike bygningsmasser er en viktig del av kulturarven i bygdemiljøet som det er ønskelig å ta vare på. Den sterke strukturrasjonaliseringen som har skjedd i de senere åra, har ført til trangere økonomi, bruksnedlegging og utleie av jord. Dette kan gi mange utilsiktede konsekvenser, som bl.a manglende vedlikehold av gamle driftsbygninger og andre hus. Ett eksempel: Dersom eieren ikke har momspliktig omsetning på over 30.000 kr i året, kan vedkommende bli strøket i momsregisteret. Videre kan han også bli strøket fra ligningskontorets side som næringsdrivende. Jeg vet at dette nyss har skjedd i Oppland. Jeg spør da: Er statsråden opptatt av dette, og vil han ta initiativ for å sikre at vi kan få bevart denne gamle bygningsmassen?

Statsråd Dag Terje Andersen: Uten å godta alle premisser om den økonomiske utviklingen i landbruket som her ble lagt fram av spørreren, skal jeg forholde meg til bygningssiden av spørsmålet, som det egentlig dreier seg om. Vi har fra Landbruksdepartementets side diverse ordninger for nettopp å kunne hjelpe dem som fremdeles skal ha driftsbygninger eller gårdsbygninger i økonomisk drift. Det er spesielle tilskuddsordninger nettopp for å ta hensyn til det å ivareta den viktige delen av kulturarven som dette innebærer, og nettopp i Oppland, som spørsmålsstilleren kommer fra, har vi veldig mange gode eksempler. La meg nevne Heidal som et av dem, der virkelig mange verdifulle bygninger er ivaretatt med midler fra Landbruksdepartementets budsjett.

Marit Tingelstad (Sp): Det er gjort veldig mye nå bl.a for å finne igjen gamle gutuer og ferdselsårer i bygdene, og naturstier har blitt veldig populære turmål. Det er viktig at landskapet blir tilgjengelig for allmennheten. Som eksempel vil jeg nevne pilgrimsleden, som nettopp er åpnet. Alt dette er positivt, men det må ses i en større helhet, slik Regjeringen bl.a er opptatt av. Er statsråden enig i at dette som jeg nå har nevnt, inngår i en slik helhet, og at det dermed er verdt å vedlikeholde uavhengig av omsetningsstørrelsen på brukene?

Statsråd Dag Terje Andersen: De tilskuddsordninger vi har over Landbruksdepartementet, gjelder bygninger som skal være i landbruksdrift og økonomisk drift framover. Hvis det er rent kulturvern og bygninger som ikke lenger er i økonomisk drift, sorterer det under andre departementers budsjett. Men jeg kan også nevne at en i forbindelse med det tilbud som er lagt fram ved jordbruksforhandlingene nå, nok en gang viderefører hensynet til å ta vare på bygninger som det er viktig å få tatt vare på før de rett og slett forfaller.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Kristin Krohn Devold.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren. Det er nå med Høyres hjelp innført et system med omsettelige melkekvoter. Problemet er at den startløsningen som er valgt, er et kompromiss mellom bondeorganisasjonene og Landbruksdepartementet, som har lagt sterke begrensninger på omsetteligheten av kvotene. For eksempel må alle som vil kjøpe, betale 5,50 kr pr. liter, mens de som selger, bare får denne prisen for de første 100.000 literne, deretter får de halv pris når de selger, og deretter får de ingenting. Hvem vil ta sjansen på å bygge opp en fremtidsrettet gård når det en risikerer når en selger, er å gå med store tap, hvis neste generasjon velger noe annet. Vil landbruksministeren se på disse problemer på ny sammen med taket på 130.000 liter, slik at ordningen kan bli mer markedsrettet, forutsigbar og rettferdig enn den er i dag?

Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg syns kanskje det er noe inkonsekvens i spørsmålet, at det blir spurt om hvem som vil ta sjansen på å satse på framtidsrettet jordbruk, når den realiteten vi ser i dag, er at det faktisk er mange flere som ønsker å kjøpe melkekvoter, enn som ønsker å selge. Det skulle tyde på at det er ganske mange som har tro på framtida i norsk jordbruk. Det ser vi også når gårdsbruk i Norge er under fri omsetning - at det er mange som ønsker å kjøpe.

Når det gjelder ordningen der hovedsummen er 5,50 kr, som det riktig ble sagt, begge veier, har vi i utgangspunktet, fordi dette er en ny ordning, sagt at vi selvfølgelig når vi får gjennomført den det første året, skal se på de erfaringer vi får med det systemet som vi har laget. Det skal vi selvfølgelig komme tilbake med, men jeg synes prinsippet om at det er full pris bare opp til et visst nivå, er riktig. Det har som på så mange andre områder der Arbeiderpartiet engasjerer seg, en utjevnende virkning, og det prinsippet kommer vi nok til å fortsette med.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil først få si at det ikke er noen inkonsekvens i at det er langt flere som vil selge enn kjøpe, i forhold til det jeg sa. Poenget mitt er nettopp at større bruk som selger med dagens system, får halv pris i forhold til det de har betalt når de har kjøpt.

Landbruksministeren har tildelt gårdsmeierigründeren Per Idar Vingebakken en kvote langt under det den besetning han faktisk har, og den investering han har foretatt, skulle tilsi. Det argumentet som brukes, er at han kan kjøpe seg opp i dagens kvotesystem. Men som ministeren selv nevnte, fins det 600 selgere og hele 15.000 kjøpere, fordi markedet ikke fungerer. Henviser ikke da landbruksministeren til et markedssystem som ennå ikke fins? Og hva vil ministeren gjøre for å myke opp statsinnblandingen og skape et marked med mer balanse mellom selgere og kjøpere, slik at det gir en reell og ikke bare en teoretisk mulighet for folk som Per Idar Vingebakken?

Statsråd Dag Terje Andersen: Når det gjelder spørsmålet om Vingebakken, er det et spørsmål som jeg ved et par tidligere anledninger har svart på her i Spørretimen. Det er en realitet at Vingebakken er tildelt en kvote som tilsvarer fem gjennomsnittsjordbruk i Norge. Det er en realitet at Vingebakken er tildelt en melkekvote som er 80.000 liter høyere enn han selv sa var nødvendig da han startet i 1995, og på det tidspunktet hadde allerede Stortinget sagt at det kom til å bli regulering for alle som drev med melkeproduksjon. Forutsetningene var altså kjent. Vingebakken er tildelt en melkekvote som fullt ut utnytter det produksjonsgrunnlaget som Vingebakken har. Av de øvrige 26.000 melkeprodusenter i Norge er det veldig få som får lov til å utnytte sitt produksjonsgrunnlag fullt ut. (Presidenten klubber.)

Jeg vil derfor påstå at Vingebakken har fått en veldig gunstig og romslig vurdering innenfor gjeldende regelverk, noe jeg registrerte at representantens parti i næringskomiteen konstaterte etter høring i komiteen med Vingebakken.

Presidenten: Presidenten vil be om at tidsrammen overholdes.

Tilleggsspørsmål fra Astrid Marie Nistad.

Astrid Marie Nistad (A): Vi har hatt denne saka i komiteen, ved eit Dok.nr.8-forslag frå Øystein Hedstrøm, og med bakgrunn i at det vart trekt i går, ser vi i Arbeidarpartiet det slik at Vingebakken då har godtatt den kvoten som er tildelt frå Landbruksdepartementet. Eg vil spørje landbruksministeren om han har den same oppfatninga som vi har, på bakgrunn av det som skjedde i komiteen.

Statsråd Dag Terje Andersen: Ja, jeg har bl.a vært i komiteen på høring om det spørsmålet, og har registrert at denne saken i tillegg til i komiteen har vært diskutert på mange slags arenaer i det siste. Når saken har vært så grundig diskutert, og jeg har fått anledning til å svare på den så mange ganger både i Stortinget og diverse andre steder, og det ender opp med at forslagsstilleren trekker sitt Dok.nr.8-forslag, oppfatter jeg det som om i hvert fall næringskomiteens medlemmer samlet sett er enig i og innforstått med den konklusjon som Landbruksdepartementet har trukket.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren. Det gjelder situasjonen i et land som ligger langt borte, men som det er viktig nå å rette søkelyset mot både av politiske og - ikke minst - humanitære grunner, nemlig Nord-Korea. Noen av oss fra Stortinget fikk være i landet i fjor, og registrerte et regime som er nær et sammenbrudd, enten det nå skjer snart eller på litt lengre sikt, og hvor spørsmålet om gjenforening med Sør-Korea kan bli én utgang, totalt kaos en annen.

Men det som akkurat nå er viktigere, er at det i mellomtiden har utviklet seg en grufull humanitær katastrofesituasjon. Lederen i Verdens Matvareprogram redegjorde nylig for en katastrofal matvaremangel, hvor 100.000 mennesker - 100.000 mennesker - står i fare for å dø av sult. FN har sendt ut appeller for å finansiere store hjelpesendinger, men har ikke så langt fått nødvendig respons.

Hva gjør Norge både politisk og humanitært i denne situasjonen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg deler representantens vurdering av den politiske situasjon i Nord-Korea. Det er ingen tvil om at de demokratiske og menneskelige rettigheter ligger langt tilbake å ønske, og vi bruker alle naturlige anledninger, både tosidig og internasjonalt, til å ta opp dette med representanter for Nord-Korea.

Så er det helt korrekt at de humanitære katastrofer nå dominerer bildet på kort sikt i forhold til den norske innsatsen. Nord-Korea bad for første gang i nyere tid om hjelp fra utlandet i forbindelse med flomkatastrofen høsten 1995. Det var i og for seg en god ting - ikke katastrofen, men at en erkjente at en trengte bistand utenfra. Vi gav i 1995 og 1996 til sammen 15 mill. kr til Nord-Korea. Foreløpig i år er det gitt 5,4 mill. kr, bl.a via følgende kanaler: Norges Røde Kors, FAO og Verdens Matvareprogram. Det er etter alle solemerker på ingen måte tilstrekkelig, og Utenriksdepartementet planlegger å bruke om lag ytterligere 20 mill. kr til humanitær bistand i 1997. Dermed vil vi totalt sett kunne være oppe i 25 mill. kr i humanitær bistand i inneværende år. Det er et krafttak i forhold til det de aller fleste andre land bidrar med, og vi får se hvor langt dette er tilstrekkelig.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Nå pågår det for tiden så vidt jeg vet, samtaler mellom Røde Kors i Nord-Korea og i Sør-Korea for å forsøke å finne en ordning for å komme inn med hjelp, noe som så langt ikke har brakt noen god løsning.

Det virker som om det også kan være politiske årsaker til at mange land ikke har etterkommet FNs appell om å bistå med finansiering. Jeg er selvsagt fullt klar over at noen land kanskje vegrer seg av redsel for at hjelpen ikke vil nå inn til dem som virkelig trenger det, på grunn av regimets karakter i Nord-Korea.

Men det som er viktig nå, er at verdenssamfunnet stiller opp og gjør det klart at en vil finansiere og vil organisere hjelpesendinger den dagen det måtte gis en betryggende åpning for å gå inn med hjelpen, slik at en ikke da må bruke tid på appeller, finansiering og organisering. Og da tror jeg ikke, selv om Norge har gitt penger og er villig til å gi noe mer, at slike beløp vil monne. Så mitt spørsmål til utenriksministeren er: Er Regjeringen i tilfelle villig til å følge opp ytterligere? Og selv om Norge er et lite land, hva gjør vi likevel politisk for å bidra til en løsning?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Ja, vi er villig til å følge opp. Det er klart at blir det avdekket et større behov - og sjansene for det er absolutt til stede - må vi være innstilt på å bidra med mer enn de 25 mill. kr som vi har tenkt oss som en foreløpig ramme for 1997.

Så har representanten helt rett i at spørsmålet om tilgjengelighet og mulig misbruk nok kan være en faktor i mange land, men det kan også fungere som et påskudd for ikke å bevilge penger hvis man ikke føler seg i stand til det. Derfor må presset gå begge veier - mot Nord-Korea på effektiv bruk av midlene og riktig bruk i forhold til formålet, men også et press mot de mange vestlige land som vi føler til nå har vært for forsiktige.

Når det gjelder den politiske påvirkningsmuligheten vi har i Nord-Korea, skal vi vokte oss vel for å bruke denne situasjonen som utgangspunkt for det. Vi kan ikke ha som utgangspunkt at mennesker i nød er basis for et politisk press. Det går jeg ut fra at representanten uten videre er enig i, men på alle andre måter må vi gjøre det, slik også Stortinget gjorde det under sitt delegasjonsbesøk.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Erik Solheim.

Erik Solheim (SV): Jeg skal få spørre utenriksministeren om den uklarhet som er skapt i det siste om norsk Midtøsten-politikk, og som Yngve Hågensen gikk skarpt ut mot på 1. mai.

Først gikk UDs pressetalsmann Ingvard Havnen ut og skapte uklarhet om hvorvidt Norge mente det var folkerettsstridig av Israel å bygge ut på de okkuperte områdene i utkanten av Jerusalem. Dernest fikk vi avstemningen om regjeringen Netanyahus nybyggingsprosjekt i FN hvor 134 land - intet mindre - stemte for. 3 land stemte mot, og 11 land var avholdende. Norge var i sannhet et utenforland i FN-sammenheng i Midtøsten-politikken. Mitt spørsmål må da rett og slett være: Er det slik at prisen for å være en megler i Midtøsten er så høy at vi må plassere oss i den internasjonale sammenheng som et utvetydig israelstøttende land i den grad at Yasir Arafat velger å avlyse sin ministers besøk i Norge? Er prisen for å være en forhandlingsnasjon virkelig så høy?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: La meg ta det aller siste først. Det er ikke riktig. Ministeren kommer, og det var andre årsaker til det som skrevet står i aviser etter de runder som har vært om det.

For det andre: Jeg er glad for spørsmålet, for det er nemlig noen som går kraftigere ut enn Erik Solheim uten å spørre. Nå har jeg en anledning til å sette dette noenlunde på plass. Norges holdning til nye bosettinger i Jabal Abu Ghneim eller Har Homa er helt klar. Disse vedtakene er i strid med Oslo-avtalens ånd og i strid med folkeretten. Det er ingen tvil om at Israel er fullstendig klar over det, både gjennom våre mange ytringer om det, vår stemmemedvirkning under generalforsamlingen den 13. mars og gjennom vår stemmeforklaring den 25. april.

Hva er basis for stemmeforklaring og avståelse? Jo, det viktige nå er at fredsprosessen kommer i gang igjen i selve regionen. Vi har dessverre erfaring for at løpende flertallsvedtak i FN og FNs generalforsamling ikke nødvendigvis gir det beste resultat. Det som var det spesielle med dette voteringstema, var at man for første gang reiste spørsmålet om sanksjoner mot Israel. Hvis vi har et håp om å nå fram med det gode, følte vi at det ikke var en formålstjenlig teknikk i det øyeblikket vi er i ferd med å gå inn i regionen gjennom en omfattende reise til Midtøsten kommende uke for å sy på plass - i samråd med gode krefter i de arabiske land, USA og EU - en fredspakke som igjen kan få prosessen på skinnene. Vi har hatt mange vedtak i FNs generalforsamling med et riktig innhold som ikke har beveget prosessen i regionen én millimeter. Det er hensikten med reisen, og vi håper at den kan legge grunnlag for det sammen med det arbeidet som gjøres fra andre gode krefter.

Besøket vil for øvrig omfatte både Syria, Jordan, Egypt, selvsagt de palestinske områdene og Israel. Vi har ikke følt at vi har hatt problemer med å kommunisere vårt syn i denne saken. Den pris som er nevnt, er ikke reell.

Presidenten: Tilleggsspørsmål fra Erik Solheim.

Erik Solheim (SV): Jeg takker for svaret.

Utenriksministerens resonnementer faller jo på sin egen urimelighet siden de ikke deles av noen andre. Det ble henvist til EU. Det eneste vest-europeiske land som hadde samme holdning som Norge i dette spørsmålet, var Tyskland. Vi kjenner alle tysk historie i forhold til Israel og jødene. Tyskland er i en særstilling. Utover det var Norge helt alene i Vest-Europa om å stemme avholdende når det gjelder denne resolusjonen. England stemte for, Frankrike stemte for - vi kan ta det ene landet etter det andre. De resonnementene Godal gjør seg til talsmann for, er særnorske og plasserer Norge som et utenforland.

De palestinske reaksjonene var svært sterke. Det kan det ikke være tvil om. Ingenting er bedre enn om utenriksministeren klarer å gjenopprette tilliten til Norge på palestinsk side gjennom sin reise der nede, men jeg må be om at vi ikke gjentar en fadese som dette, som jo vil skape en skarp motsetning mellom Norge og palestinerne.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er overhodet ingen fadese, og det blir gjentatt hvis nødvendig. Løpende flertallsvedtak i det som kan være en meklingssituasjon, er ikke alltid egnet, og det tror jeg de fleste stortingsrepresentanter vil være klar over. Hvis vi kan komme inn i den situasjonen vi i det beste har vært i i Midtøsten, har vi kunnet spille en rolle ved å jenke ting på plass. Det stadig å betjene seg av løpende flertallsvedtak i generalforsamlingen i noe som er en mulig forhandlingssituasjon, er ikke alltid - jeg sier ikke alltid - den beste teknikken. Det er heller ikke slik at Norge er alene om den oppfatningen. Aktive land i Midtøsten som Canada og Australia har delt disse synspunktene. USA stemte endog verre sett fra Solheims synspunkt, og det er ingen som er i tvil om at både vi, EU og amerikanerne er på den samme ballen, og det er ingenting gjennom mine samtaler med Yasir Arafat som skaper behov for å rette opp noe som helst. De skjønner resonnementene bak den norske stemmegivningen. Det er det ingen som helst tvil om.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Jan Petersen.

Jan Petersen (H): Også mitt spørsmål går til utenriksministeren.

Jeg har nettopp vært i debatt med statsministeren om hovedlinjene i norsk politikk, og det var ett utenrikspolitisk tema statsministeren særlig eksponerte. Det var forslaget om internasjonal flyseteavgift og avgift for valutatransaksjoner. Dette stemmer for så vidt med Arbeiderpartiets program, for det internasjonale kapitlet der er på mange måter blitt noe av planøkonomiens siste reservat. Mitt spørsmål er derfor om disse to spørsmålene nå kommer til å bli en viktig profilsak i norsk utenrikspolitikk fremover.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tror ikke det statsministeren har sagt om dette, er noe som helst nytt. Det er formulert også i Regjeringens langtidsprogram gjennom de formuleringer som representanten forhåpentligvis er kjent med. Det er ikke særnorske forslag vi har reist. Også Carlsson/Ramphal-kommisjonen, som jo er en bredt sammensatt internasjonal kommisjon, har bl.a sett på mulighetene for ekstraordinære finansieringstiltak for å rette opp FNs økonomi. Det er en stor og aktverdig oppgave i seg selv, som jeg ville håpe at representanten kunne være enig i, selv om han selvfølgelig må ha forskjellig syn på muligheten for å nå fram med de ulike forslag. Så enkelt er dette.

Jeg tror at hvis vi ikke i løpet av overskuelig framtid klarer å komme fram til alternative finansieringskilder for FNs aktiviteter, vil verdensorganisasjonen komme i miskreditt. På det grunnlaget lufter Norge, med basis i bl.a formuleringer i langtidsprogrammet, ulike alternativer, både med våre nordiske naboer og med andre.

Jan Petersen (H): Utenriksministeren svarte på en rekke spørsmål, dog ikke det jeg stilte, nemlig om dette vil bli en av profilsakene, siden statsministeren løftet det opp til å være den ene utenrikspolitiske saken som man tok opp når det gjaldt hovedlinjene. Jeg har tidligere kritisert Regjeringen for manglende konsentrasjon om det aller viktigste, og mitt spørsmål blir simpelthen: Hvordan har Regjeringen tenkt å følge denne saken opp, hva har den tenkt å gjøre med disse forslagene i praksis? Jeg for min del ville nok tro at Regjeringen vil ha betydelige problemer i forhold til en del av våre hovedallierte hvis det er dette og ikke andre av Norges viktige spørsmål som man har tenkt å reise i de internasjonale forhandlinger.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er selvfølgelig en lang rekke spørsmål i utenrikspolitikken som Norge reiser løpende, både med våre allierte og andre samarbeidsland. Det er en konstruksjon å tro at dette er det eneste vi vektlegger i valgkampen. Det er jo, for å si det respektløst, « høl i hue ». Det er selvsagt ikke slik. Vi vektlegger en lang rekke ting av stor interesse, utenrikspolitisk og sikkerhetspolitisk, for Norge. Men det vi gjør med dette konkrete spørsmål, og som jeg allerede har gjort, er å reise disse alternativene i den nordiske krets, for så å få respons tilbake. Hvis representanten er redd for at svaret fra våre nordiske venner blir ja før valget, kan jeg frata ham den frykten. Jeg tror de kommer til å bruke tid på å gå inn i en slik diskusjon, akkurat som Regjeringen har gjort det før man luftet og lufter disse forslagene i langtidsprogrammet.

Presidenten: Presidenten vil få kommentere at innholdet i hoder egentlig ikke har noe med parlamentariske uttrykksmåter å gjøre.

Harald Ellefsen til tilleggsspørsmål.

Harald Ellefsen (H): Det var en berettiget korreks. Men det er i hvert fall ikke noe særlig « høl i hue » å legge til grunn at det partiet utenriksministeren representerer og den regjeringen han representerer, fremfor alt setter høy pris på å profilere ønsket om å sette avgifter i været. Så mulighetene for å bruke FN og det internasjonale samfunnet også til et avgiftsinstrument, er vel som søt musikk i ørene også på utenriksministeren.

Mitt spørsmål går på følgende: I og med at den norske avgiftspolitikken - jeg hadde nær sagt - også søkes innført på det internasjonale plan, og at man legger så stor vekt på at dette har sammenheng med ønsket om å styrke FN - FN kan jo styrkes på så mange måter, bl.a gjennom de ordinære budsjetter - er mitt spørsmål følgende: Tror utenriksministeren at det er egnet til å styrke den internasjonale folkelige oppslutning om FN at man eventuelt gjør FN om til et kemnerkontor og en avgiftsinnkrever?

Presidenten: At uparlamentariske uttrykk gjentas, gjør det ikke mindre kvalifisert til påtale.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tror ikke noen avgifter, uansett begrunnelse, er egnet til å gjøre noen sak populær. Vi vedtar en masse avgifter i denne salen med gode formål. Ingen av dem er spesielt populære, så spørsmålet er retorisk og sånn sett helt unødvendig. Jeg tror vel at hvis utgangspunktet er at representanten tror Regjeringen har en god sak gjennom å nevne en avgift, er vel antakelig realiteten det motsatte. Høyre vil ha en god sak i bekjempelse av enhver avgift, slik man selvfølgelig har det generelt med den skatte- og avgiftsprofil som Høyre av og til betjener seg av, i hvert fall i opposisjon.

Men vi har et felles problem: Hvordan skal vi sørge for at FN klarer seg økonomisk i framtiden? Det er i denne sammenheng at disse forslagene nå er tatt opp i Regjeringens langtidsprogram, og vi vil drøfte det med våre nærstående venner i Norden og med andre land.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Jeg skal i utenrikspolitisk forstand litt tilbake til de mer hjemlige forhold. Jeg har et spørsmål til utenriksministeren om EØS.

Det ligger en viktig sak til behandling i EU-systemet i dag som gjelder de skandinaviske alkoholmonopolene. Det gjelder en svensk kjøpmanns mulighet til salg av vin, den såkalte Franzén-saken. Prinsipielt handler dette om retten til å ha et detaljmonopol ved salg av alkohol. Spørsmålet har også stor betydning for Norge, fordi reglene om handelsmonopol er de samme for EU-medlemmene som for EØS-medlemmene, og spørsmålet mitt er rett og slett: Hvor langt har behandlingen av denne saken kommet, og hvordan arbeider Regjeringen i forhold til denne saken?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Generaladvokaten ved EU-domstolen har som kjent lagt fram sitt forslag til avgjørelse og konkludert med at det svenske detaljmonopolet for omsetning av alkohol er i strid med EF-traktaten. Nå er det ikke uvanlig at generaladvokaten i EU har oppfatninger som ikke følges opp i domstolsverket i EU. Vi har mange eksempler på det stikk motsatte. Det er derfor for tidlig å si noe om utfallet av den konkrete vurderingen ved EU-domstolen. De norske synspunktene på dette er vel kjent. EU-domstolens eventuelle avgjørelse som måtte gå i Sveriges disfavør, er ikke bindende for Norge. Men skulle en slik dom falle, vil vi selvsagt gå inn i en drøfting av konsekvenser ved en slik dom for Norge, men om så skulle skje, vil det være gjenstand for en egen runde, både i Regjeringen og i Stortinget.

Marit Arnstad (Sp): Men dette er jo en meget viktig sak for Norges del. Jeg tror nok at vi utvilsomt vil få merke, dersom dette blir en negativ dom, at det også vil få konsekvenser for Norges del. I EU er jo domstolsbehandling en forholdsvis aktiv prosess. Det er nettopp derfor ikke uvesentlig hvordan Norge velger å forholde seg til denne behandlingen i EU-domstolen. EØS-avtalen åpner jo bl.a for at EØS-statene kan gi uttrykk for synspunkt i forbindelse med behandling i domstolen. Mitt oppfølgingsspørsmål må bli: På hvilken måte arbeider Regjeringen for å gjøre norske synspunkt på denne saken kjent, og på hvilken måte arbeider Norge for å ivareta norske interesser i forbindelse med den domstolsbehandlingen som nå pågår?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg besøkte i går min svenske kollega i EØS-saker, nærings- og handelsminister Leif Pagrotsky. Dette var en av de viktige sakene på dagsorden, og det er ingen tvil om at vi har sammenfallende svenske og norske synspunkter på denne saken. Vi har derfor med interesse fulgt den svenske argumentasjon, og har håp om at den kan nå fram.

Så er det en taktisk vurdering i hvilken grad man skal la det ledsage av stor aktivitet fra et land som ikke står til doms i EU-domstolen nå. Jeg er ikke sikker på om det formelt er riktig å gjøre det utfra en taktisk vurdering, selv om representanten selvsagt kan ha rett i at en dom vil kunne ha betydning for Norge. Det er grunnlaget for at vi ikke utviser like stor aktivitet i Brussel som i Sverige, av den enkle grunn at EU-domstolen ikke har jurisdiksjon i Norge direkte i dette spørsmålet.

Presidenten:: Det blir tilleggsspørsmål fra Kjell Magne Bondevik.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg vil først understreke viktigheten av at Norge gjør hva vi kan og arbeider aktivt for å unngå en uheldig avgjørelse som Norge riktignok ikke er bundet av, men som i annen omgang kan slå inn i EØS-systemet, selvsagt først og fremst på grunn av sakens viktighet, nemlig at det å ha et detaljmonopol for omsetning er en viktig del av vår alkoholpolitikk, men også fordi Regjeringen selv var helt kategorisk da den la fram EØS-proposisjonen om at detaljmonopolet ville bestå. Regjeringen vil komme i et gigantisk troverdighetsproblem hvis det skulle vise seg ikke å holde stikk, for dette la Stortinget til grunn.

Det er riktig som utenriksministeren påpekte, at denne generaladvokaten i EU tidligere er nedstemt i liknende saker. Det får vi håpe at han blir også i dette tilfellet. Den svenske sosialministeren har i en artikkel som hun har skrevet, i realiteten slaktet generaladvokatens argumentasjon for å angripe det svenske detaljmonopolet.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvis dette skulle gå galt i EU, og deretter slå inn i EØS-systemet, er Regjeringen villig til å ta en konfrontasjon på et høyt nivå i denne viktige saken?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: La meg først si at det er mye som tyder på at det er bred oppslutning om de svenske synspunkter, ikke bare gjennom det de selv sier om saken fra svensk regjeringshold, men også fra Kommisjonen og fra andre. Det er klart at i norske forhandlinger i tilknytning til både EØS og EU har vi lagt til grunn det som står i proposisjonen, og som bygger på den samme forståelse som framtredende representanter for EU-kommisjonen nå legger til grunn i håndteringen av den svenske saken. Det er derfor ikke snakk om at noen ikke har hatt eller har støtte for norske eller svenske synspunkter. Hva som skjer om vi skulle få en dom som er uheldig fra et svensk og norsk synspunkt, må vi komme tilbake til i Stortinget.

Jeg gjentar: Vi er ikke automatisk bundet av en kjennelse i EU-systemet, og vi må studere en slik situasjon om den skulle foreligge. Jeg er fullt klar over sakens politiske betydning og viktighet både i denne sal og ellers, selv om jeg litt for ofte møter folk på gaten som ser fram til Vinmonopolets endelikt.

Presidenten:: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Astrid Marie Nistad.

Astrid Marie Nistad (A): Eg har eit spørsmål til statsråd Grete Knudsen.

I samband med statsråden si reise til Mellom-Amerika har eg følgjande spørsmål: Korleis er utviklinga for menneskerettane i dette området, og korleis er utviklinga også i forhold til WTO-avtala?

Statsråd Grete Knudsen: I forbindelse med besøket i Latin-Amerika hadde vi en næringslivsdelegasjon med oss. Vi besøkte tre land, i tillegg kom Peru, på grunn av Kon-Tiki-ferdens jubileum.

De tre landene som vi hadde næringslivsdelegasjonen med til, gikk grundig inn på alle sider av WTO i og med at Norge har gått så i bresjen både når det gjelder miljø og de sosiale klausulene. Derfor var også arbeidslivets parter med. De hadde egne møter om hvordan vi kunne følge opp med konkrete prosjekter både når det gjelder barnearbeid og menneskerettigheter for øvrig, og når det gjelder arbeidstakerrettigheter. Her skjedde det mye positivt på helt konkrete områder i alle de landene som vi besøkte.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsråden for opplysningane.

Korleis vil Noreg no legge opp arbeidet vidare mot desse landa i forhold til desse viktige spørsmåla?

Statsråd Grete Knudsen: Det som er viktig med tanke på de sosiale klausulene, er at vi har med oss trepartssamarbeidet fra Norge, ved å ha arbeidsgiversiden, arbeidstakerne og myndighetene med. Vi vil invitere til å gå inn i prosjekter der hvor norske bedrifter er etablert i de respektive landene for å få i stand arbeidsmiljøavtaler og skikkelige arbeidsvilkår, slik at vi også kan vise helt konkret at vi selv gjør noe.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Presidenten:: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Unn Aarrestad.

Unn Aarrestad (Sp): Exide Sønnak i Horten vart selt til amerikanske eigarar i 1994. Nå ser det ut for at dei fleste av dei 100 arbeidsplassane vert nedlagde og flytta til utlandet. Dette skjer trass i at nettooverskotet i Horten i fjor var 34 mill. kr for den amerikanske eigaren. Etter opplysningar eg har fått, vart konsesjonsvilkåra gjevne ut frå at eigarskiftet ikkje skulle medføra endringar i Horten. Eg vil òg ta med at i 1994 kunne ein bruka dåverande konsesjonslov, der ein kunne sjå spesielt på utanlandske oppkjøp.

Vil næringsministeren nå sjå på om konsesjonsvilkåra vert overhaldne, og eventuelt gå til tiltak viss så ikkje skjer?

Presidenten:: Det ville være en fordel hvis representantene allerede i begynnelsen av sine innlegg sier hvilken statråd de retter spørsmål til.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg var ikke i tvil!

Det er klart at vi har den saken nå. Vi har fått den til behandling, og vi kommer til å gå igjennom alle deler av vårt lovverk. Forsvarsdepartementet er også inne her, for det har også en stor del oppdrag der. Vi har derfor nær kontakt med Forsvarsdepartementet i det videre arbeidet.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret.

Etter Tønsberg Blad sa Jørgen Kosmo i 1. mai-talen sin i Horten at han ville kjempa for Exide Sønnak-saka og bruka alle verkemiddel. Exide Sønnak vert ikkje nedlagd fordi bedrifta går dårleg, den vert nedlagd fordi kapitalen har funne ut at batteriproduksjonen kan gjerast billegare ein annan stad, sa Kosmo, etter Tønsberg Blad. Han sa òg samtidig at han ville kontakta næringsministeren for å setja press mot konsernleiinga. Korleis vert dette gjort, og når vert det klart om ein greier å fylgja dette opp?

Statsråd Grete Knudsen: Forsvarsministeren har tatt kontakt med meg. Vi er nå i fullt arbeid med å gå gjennom både den del som dreier seg om Forsvarsdepartementets område og de områdene som Næringsdepartementet har ansvaret for i forbindelse med bestemmelser knyttet til etableringen.

Samtidig må vi også erkjenne at vi har å gjøre med private bedrifter, og vi har mange slike saker gående nå. Det er alltid dilemmaer der hvor en har private bedrifter som driver en virksomhet, og det går jeg ut fra at også Senterpartiet er innforstått med.

Presidenten: Vi får tilleggsspørsmål, fra Eva Lian.

Eva Lian (Sp): Ja, jeg er enig i det handelsministeren sier om at det er mange eksempler. I dagens spørretime har Kimek vært oppe og Exide Sønnak, og vi har Kefas i Larvik, Lincoln Electric i Larvik. Det er mengdevis, og det er uten tvil behov for å få en offensiv holdning i forhold til konsesjonsvilkårene. Betyr konsesjonsvilkår virkelig så lite? Eller hva kan gjøres for at konsesjonsvilkårene blir overholdt? Hva kan handelsministeren og Regjeringen gjøre for at konsesjonsvilkår generelt overholdes i mye sterkere grad? Har vi noen virkemidler som sørger for at vilkårene overholdes?

Statsråd Grete Knudsen: Først er det viktig å slå fast at våre bedrifter jevnt over går meget bra, og at de også har økonomiske vilkår som gjør at de går veldig bra. Samtidig har våre bedrifter en stor omdreining, med de store endringer som bedriftene nå lever i fordi Norge faktisk er en markedsplass på det globale markedet. Våre bedrifter er blitt mye mer internasjonale. Hva gjør vi når vi kommer opp i problemer? Vi ser fra næringssiden på hva vi kan være med på når det gjelder våre virkemidler på forskning, på utdanningssiden, på alt det som kan holde offensiven i gang. Samtidig, hvis vi ser på konsesjonsbestemmelsene, er det helt klart at de skal overholdes, men mange av dem har også det i seg at man ikke har bestemt at produksjonen av det bestemte produktet nettopp skal foregå på det bestemte stedet. Og det blir gjerne problemet når vi går inn i alle juridiske spissfindigheter når den dagen kommer.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Reidar Johansen.

Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille utenriksministeren et spørsmål.

Det har de siste årene fremkommet mer og mer klart at norske fiskeriinteresser direkte eller indirekte deltar i en utstrakt virksomhet i andre lands soner og gjerne i soner som ikke er regulert på noen måte. Det er kommet fram i media nylig at norske fiskeriinteresser indirekte via bekvemmelighetsflagg sannsynligvis deltar i fiske som ikke er regulert. En rekke lands ambassader, bl.a. New Zealand, hevder å ha tatt dette opp med norske interesser. Jeg vil gjerne be statsråden gi uttrykk for hvilke holdninger og hvilke konkrete tiltak den norske regjeringa tenker på i forhold til dette problemet.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det sier seg selv at uregulert fiske er en uting, og i det omfanget som her foregår, i ganske særlig grad. Det å bevare de levende marine ressurser, ikke minst i Antarktis, som er et stort og uoversiktlig område, er helt sentralt også for Norge i en global sammenheng. Vi deltar derfor aktivt i arbeidet for å styrke fiskeriforvaltningen i det som kalles Forvaltningsorganet for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis - CCAMLR, for dem som måtte huske det - hvor poenget nettopp er for det første å skaffe seg oversikt over hva som foregår, og for det andre å få til et system med kontroll og overvåking.

Det er korrekt at det kommer rapporter fra tid til annen om norske interesser i fartøyer i området. Utenriksdepartementet er i samråd med Fiskeridepartementet i gang med et aktivt kartleggingsarbeid over det. Det har i det siste også kommet meldinger om nordmenn som har solgt ut sine eierinteresser. Det er vel da en god ting i den grad man har medvirket ulovlig. Vi følger dette meget nøye med sikte på å treffe tiltak sammen med de mest berørte land, New Zealand, Sør-Afrika og andre. Her må vi ha en helt klar profil, og jeg vil håpe og tro at alle norske rederiinteresser som kjent eller ukjent har den minste finger med i spillet, straks sørger for å ha orden i sine sysaker. Noe annet vil ikke lønne seg.

Reidar Johansen (SV): Jeg takker for svaret, som er rimelig klart. Den minste lille finger i spillet skal norske myndigheter ta et oppgjør med. Men problemet med at norske fiskere lar sine fartøy registrere under bekvemmelighetsflagg, er tiltakende, hvorav de fleste ikke er i denne konvensjonen CCAMLR, bl.a. Panama, der et konkret selskap er omtalt i dagens Nationen. Det bør gi grunn til bekymring. Spørsmålet er egentlig todelt. For det første: Vil Regjeringa vurdere å reagere på norske selskaper som indirekte opptrer i disse farvann, ved å trekke tilbake lisenser i norsk økonomisk sone for disse selskapene? For det andre: Når vil det kartleggingsarbeidet som departementet har satt i gang sammen med Fiskeridepartementet, være avsluttet?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Representanten er selvfølgelig inne på et kjerneproblem. Vi har altså ikke muligheter til å gripe inn overfor land som er kjent som land med bekvemmelighetsflagg, og som ikke er med i internasjonale konvensjoner. Men det er absolutt en mulighet, som representanten peker på, når det gjelder å gå direkte løs på de norske eierinteressene med basis i hva vi mener er en riktig forståelse av ressurssituasjonen i området. Når kartleggingsarbeidet er sluttført, vil vi i samråd med fiskerimyndighetene vurdere det som en absolutt mulig teknikk.

Tidsperspektivet for dette er det vanskelig å ha en helt sikker formening om. Havområdene er store og interessene er mange, og derfor er det antakelig forholdsvis risikabelt av meg nå å si at vi pr. en eller annen dato har full oversikt, vi kan nemlig stadig risikere nye overraskelser. Så dette arbeidet er løpende, men når vi har en rimelig grad av trygghet for hva som er bildet - og jeg vil håpe det ikke tar mange måneder - vil vi kunne vurdere hvilke tiltak som skal treffes.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål.

Erik Solheim (SV): Jeg vil først si takk til utenriksministeren så langt for positive svar, men jeg vil gjerne følge opp litt.

Det er jo en internasjonal konflikt mellom kystnasjoner og havgående fartøy, hvor Norge historisk og på alle vis har all interesse av å stå på kyststatenes side. Og det vakte betydelig bekymring - det tror jeg mange forstår - da handelsministeren åpnet Aker RGIs kontor i Santiago midt under den pågående striden der nede. Det er jo ingen her i Stortinget iallfall som har noe imot at en handelsminister åpner et kontor for en stor norsk bedrift som Aker RGI - det er en selvsagt og viktig oppgave normalt sett - men dette var midt under en konflikt hvor Norges interesser langt på vei er sammenfallende med de chilenske kystfiskernes og ikke med den norske havgående flåtes. Så jeg vil spørre utenriksministeren om han kan forsikre om at Norge i alt internasjonalt arbeid vil forsøke mest mulig konsekvent å stille seg på kyststatenes side og i alt internasjonalt arbeid forvalte kystfiskernes interesser og ikke de havgående fartøys interesser.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Nå la representanten Solheim inn en premiss i sitt spørsmål som næringsministeren er den mest sentrale til å kommentere, og jeg føler at det er riktig at hun gjør det.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg hadde før jeg dro til Latin-Amerika lange drøftinger om åpningen av Norges fjerde største industriselskaps kontor i Santiago, der de altså skal fremme hele bredden av sin virksomhet. Det er ikke et kontor som er satt i stand for å ta seg av én del av virksomheten, men hele bredden. Og forutsetningen for at jeg åpnet kontoret, var at hele denne bredden kom fram, både fra selskapets egen ledelses og fra min side, og det skjedde. Det ble heller ikke meldt fra i noen av de chilenske avisene om åpningen av dette kontoret. Det som kom fram i de chilenske avisene, var all den aktiviteten vi hadde vis-à-vis fiskerimyndighetene, der vi både diskuterte vårt nærmere samarbeid når det gjelder fiskeri, ressursforvaltning, videreutvikling av teknologisamarbeidet og en stadig større miljøbevissthet. Det var altså alle de forholdene som Solheim er opptatt av, som fikk vektleggingen under hele besøket mitt i Chile.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Harald Ellefsen (H): Jeg har et spørsmål til Sylvia Kristin Brustad.

Jeg vet ikke om molbolovgivning er et parlamentarisk uttrykk, men gjennom mange år sørget Arbeiderpartiet for at vi hadde en lukkelov for butikker i Norge som gjorde det straffbart og forbudt å kjøpe melk og brød på kveldstid og på søndager, men tillatt å kjøpe slikkerier og annet usunt. Nå har Sylvia Kristin Brustad sendt ut på høring et forslag om en ny lukkelov - loven om den såkalte Brustad-bua, kan man si - hvor det avgjørende for en ny regulering er antall kvadratmeter. Hvis det overstiger 100, skal det, så vidt jeg skjønner, ikke være tillatt å selge noe som helst på kveldstid og søndager. Jeg har her med meg et metermål, som så vidt jeg skjønner vil bli et viktig arbeidsredskap i håndhevingen av denne nye loven. Da blir mitt spørsmål til Sylvia Kristin Brustad: Er det slik å forstå at metermålet i tillegg til håndjernet skal bli en del av det arbeidsredskap og det utstyr politiet har med seg når de skal ut på patrulje i fremtiden?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg kan forsikre representanten Ellefsen om at han verken som stortingsrepresentant eller senere som politimann vil få noe særlig bruk for tommestokken, ei heller for håndjern. Det er faktisk slik at det Regjeringa foreløpig har foreslått og som er ute på høring - en høring som ble avsluttet i går - det er på ingen måte en lukkelov. Det går ut på å gjøre mye av den tilstanden som i dag er ulovlig, lovlig. Vi viderefører dagens praksis, og representanten Ellefsen vil på lik linje med andre borgere i dette landet få full anledning også etter dette forslaget til å handle melk og brød etter kl. 21 og også på søndager, hvis det er ønskelig. Det det er snakk om, er at vi er opptatt av å ivareta noen flere hensyn enn Høyre, nemlig hensynet til arbeidstakernes interesser. Og hvis en ønsker å gjøre det, må en gjøre noen grep. Vårt forslag har vært å løfte de ansatte inn i arbeidsmiljøloven. Men for å ivareta hensynet til oss som forbrukere, er vi også opptatt av at vi må ha noen unntak fra den regelen, og spørsmålet er: Hvilke unntak skal en da legge seg på? Ett alternativ som noen har kommet med, er varesortimentet. Jeg syns ikke det er noen god løsning, jeg syns arealmodellen er bedre. Og det er Arbeidstilsynet som skal ha tilsyn med disse ordningene, ikke politiet.

Harald Ellefsen (H): Jeg takker for svaret. Betyr det at man ikke har tenkt å ha noen straffetrusler hengende over farvannet - for å si det slik - i forbindelse med det nye forslaget? La meg tilføye at det i hvert fall er positivt at Arbeiderpartiet omsider har innsett at det var fornuftig å fjerne de gamle bestemmelsene som gjorde det forbudt og straffbart å selge vanlige nødvendighetsvarer på kveldstid og i helgene. Det forsvarte jo Arbeiderpartiet intenst den gang den nye åpningstidsloven var til behandling. Men hvis Arbeiderpartiet nå først innser at det er både molboaktig og helt vanvittig å ha et generelt forbud mot salg av nødvendighetsvarer på kveldstid og søndager, kan jeg ikke forstå hva som er så spesielt med at et butikkareal er over 100 m2. Hva er det som forsvarer at man skal ha et kontrollapparat knyttet til å forhindre dette?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Den loven som måtte bli foreslått og eventuelt vedtatt, vil være bygd på tillit, som de fleste andre lover, og jeg forutsetter at eierne og de som arbeider innenfor denne næringa forholder seg til det regelverket som eventuelt vil bli vedtatt i framtida. Fram til i dag er det slett ikke alle som har forholdt seg til regelverket, og det er nettopp derfor vi syns det er viktig å få det inn i ordnede forhold. Vi er også opptatt av å ha et samfunn som er litt annerledes enn det Høyre tydeligvis ønsker. Vi ønsker at søndagen skal være litt annerledes enn andre dager, samtidig som vi ønsker å ivareta arbeidstakernes interesser på en bedre måte enn i dag, og samtidig som vi ønsker at representanten Ellefsen og jeg og andre skal få handle melk og brød. Det er ikke forbud mot å handle melk og brød på søndager, og det vil heller ikke være det etter vårt forslag. Men vi ønsker ikke at alle kjøpesentra også skal være åpne på søndager, sånn at søndagen blir lik absolutt alle andre dager.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål, fra Kjell Magne Bondevik.

Kjell Magne Bondevik (KrF): La meg først si at Kristelig Folkeparti er enig i Regjeringens intensjon her. Det er viktig å få restriksjoner på dette området, dels for å verne søndagen mot alminnelig handelsvirksomhet - ha en forskjell på hverdag og helg - og dels for å sikre arbeidstakernes interesse. Jeg må jo si etter å ha hørt denne replikkvekslingen, at jeg er skuffet over at Høyre, som vil være et verdikonservativt parti, latterliggjør dette og prøver å gjøre det til et spørsmål om metermål og politijakt inne i butikkene. Jeg hadde håpet at en var mer opptatt av hva hovedpoenget er, nemlig å finne virkemidler til å verne søndagen mot alminnelig handelsvirksomhet.

Så kommer spørsmålet: Har Regjeringen greid å finne de riktige virkemidlene for å sørge for et effektivt vern om søndagen? Handel og Kontor har f.eks foreslått en annen måte å gjøre det på, nemlig å gå på vareutvalget i stedet for på antall m2. Jeg vil også spørre statsråden: Er Regjeringen og regjeringspartiet villig til å drøfte med oss andre i Stortinget som har samme intensjon, praktiske måter å løse dette på - ikke nødvendigvis akkurat på den måten Regjeringen har foreslått?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Nå er det slik at høringsfristen gikk ut i går, og meg bekjent er det om lag 45 som har ment noe om dette forslaget som vi har fått inn til departementet. Regjeringa og departementet vil nå gå igjennom dette i ro og fred, og så kommer vi tilbake til Stortinget med en sak i slutten av denne måneden.

Men jeg er noe skeptisk til å gå på varesortiment, fordi det er jo det vi har hatt til i dag, og som ikke fungerer. Jeg tror det er en ordning som er vanskelig å

håndheve. De hadde den ordninga i Danmark, men gikk vekk fra den etter om lag ett år, nettopp fordi det var vanskelig å kontrollere. Det er vanskelig å skille mellom f.eks kalde og varme pølser osv. Men som sagt vil vi nå gå igjennom det som har kommet inn av syn på denne saka, og så kommer vi tilbake til Stortinget i slutten av denne måneden. Og jeg er sikker på at Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet har det samme målet, nemlig at søndagen skal være litt annerledes enn andre dager, samtidig som forbrukerne fortsatt skal få handle nødvendige ting også på de dagene.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål, fra Morten Lund.

Morten Lund (Sp): Jeg oppfatter det lovforslaget som ble sendt ut på høring, som en klar belønning til dem som bevisst har brutt dagens lov, til bl.a kjøpmann Trond Lykke i Trondheim. Nå blir det da tillatt at bensinstasjoner på mindre enn 150 m2 skal kunne holdes åpne. De selger allerede i dag bokverk, de selger CD-er og de selger klær, og det vil fort bli slik at Trond Lykke eller andre bransjer vil peke på bensinstasjonene på nytt og si at det er urettferdig at ikke vi får holde åpent også. Hvis Regjeringen i den situasjonen vil være like vek som den hittil har vært, går dette på bekostning av hensynet til de ansatte. Og de har nå sagt at dette vil de ikke være med på - de har protestert.

Jeg vil da spørre statsråden: Ser ikke statsråden problemet med smitteeffekten av at det stadig tas inn nye varer på et begrenset areal, når det er arealet og kun det som skal begrense åpningstiden?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Det er sikkert mye jeg kan beskyldes for, men jeg tror i hvert fall denne saka viser at jeg ikke kan beskyldes for å være veldig feig, og det har jeg heller ikke tenkt å være i framtida. Jeg tror ikke vi i 1997 kan skru klokka tilbake med hensyn til folks handlevaner. Derfor har Regjeringa i sitt foreløpige forslag ønsket å videreføre noenlunde det som er dagens praksis. For å få det til har vi vært nødt til å legge oss på et areal på 150 m2 for at de fleste bensinstasjoner, kiosker osv. skulle kunne fortsette i dag, av hensyn til oss som forbrukere.

Men vi er selvfølgelig også svært opptatt av hensynet til de ansatte, og jeg har i hvert fall forstått det slik at de ansattes organisasjoner er svært tilfreds med at dette nå etter forslag blir tatt inn i arbeidsmiljøloven. Det det er noe uenighet om, er hvilke unntak som skal gjelde fra dette, og hvilken form de skal ha, og det får vi komme tilbake til.