Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

Barns rett til samvær med begge foreldre er grunnleggende.

Hvordan mener statsråden myndighetene skal agere overfor en situasjon hvor en av foreldrene tar barn ulovlig ut av landet, på tross av rettsforlik om delt omsorg?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Det er et viktig spørsmål representanten Hedstrøm her tar opp. Ulovlige barnebortføringer over landegrensene er et økende problem. For barnet vil slike bortføringer som regel være et alvorlig overgrep som kan påføre det stor psykisk skade. En rekke land har derfor inngått et forpliktende samarbeid om aktivt å medvirke til at barn som blir ulovlig bortført, snarest skal kunne tilbakeføres til landet det er bortført fra. Dette forpliktende samarbeid er knyttet til Haag-konvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring, undertegnet 25. oktober 1980. Norge ratifiserte konvensjonen 9. januar 1989. I dag har 49 land sluttet seg til konvensjonen, og nye land kommer stadig til.

Jeg nevner også Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og om gjenopprettelse av foreldreansvar. Norge ratifiserte denne konvensjonen 1. mai 1989.

Haag-konvensjonen innebærer etter nærmere vilkår en forpliktelse for medlemslandene til å sikre umiddelbar tilbakelevering av barn som er ulovlig bortført eller ulovlig holdt tilbake i en konvensjonsstat. Å ta et barn ut av landet i strid med rettsforlik om delt omsorg, som representanten Hedstrøm beskriver, er en ulovlig bortføring i konvensjonens forstand. Dersom barnet er brakt til et land som har tiltrådt konvensjonen, har dette landet forpliktet seg til å tilbakelevere barnet i samsvar med konvensjonens bestemmelser.

Justisdepartementet har oppfølgingsansvar som sentralmyndighet for bortføringssaker i forhold til konvensjonsstater. Departementet har et nært samarbeid med sentralmyndighetene i andre konvensjonsstater og håndterer disse sakene raskt og med fasthet med sikte på en snarlig tilbakeføring av barnet. I mange tilfeller løser også sakene seg med rask tilbakelevering av barnet.

Barnebortføring er straffbart etter norsk rett, jf. straffeloven § 216. Politiet vil derfor i mange tilfeller bistå med etterforskningsarbeid. I tilfeller hvor barnet ikke lar seg lokalisere, vil bortfører og barn også etterlyses gjennom Interpol.

Bortføring av barn til land som ikke har tiltrådt Haag-konvensjonen, forutsetter et diplomatisk samarbeid om den enkelte sak. Tilbakelevering kan i disse sakene være mer tidkrevende og problematisk, fordi det her ikke vil foreligge en folkerettslig forpliktelse for det enkelte land til å medvirke til tilbakelevering, og fordi en dom eller et rettsforlik i ett land ikke vil kunne fullbyrdes i det andre landet. Målet må derfor være å få flest mulig land til å tiltre Haag-konvensjonen og Europarådskonvensjonen. Saker vedrørende bortføring av barn til land som ikke har tiltrådt disse konvensjonene, blir primært fulgt opp av Utenriksdepartementet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg syns virket oppklarende og belyste en del av de virkemidler man har på internasjonal basis.

Når foreldreomsorgen for barn deles mellom foreldrene og kontakten mellom barna og begge foreldrene er meget god, er det en tung belastning når den ene av foreldrene tar barna ut av landet uten engang å varsle den andre parten. Når så vedkommende som har forlatt landet med barna, i tillegg sensurerer all kontakt mellom barna og den gjenværende forelder, blir belastningen ytterligere stor.

Slik foreldrekidnapping har en overraskende høy hyppighet, som også statsråden var inne på, men prioriteres meg bekjent relativt lavt. Hvordan kan myndighetene settes i stand til å bistå den gjenværende part og ivareta barnas samværsrett med vedkommende? Ser statsråden behovet for at slike saker gis høyere prioritet for ivaretakelse av barns rett til samvær med begge foreldrene?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Hvor høy prioritet dette faktisk gis, kan jeg ikke svare på nå. Jeg har merket meg hva representanten Hedstrøm har sagt, og jeg forstår at vi er veldig enige om at dette er saker som har store skadevirkninger for dem som er involvert, spesielt barna.

Det pågår et arbeid først og fremst for å få flere land til å slutte seg til Haag-konvensjonen. Jeg nevner også at i forhold til et land som Tunis, som ikke har tiltrådt denne konvensjonen, er det opprettet en bilateral avtale mellom Norge og Tunis hvor man prøver å følge opp disse sakene.

Men når det gjelder prioriteringen, må jeg sjekke det videre og komme tilbake til det.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Det kan umulig være nødvendig for den gjenværende part å gå til sivil sak mot den andre forelderen om total omsorgsovertakelse over barna for å få gjennomslag for den rettmessige kontakt vedkommende skal ha med sine barn. Statsråden var inne på de internasjonale avtalene på området, som jeg vil gjenta var veldig opplysende for meg. Jeg kjente ikke til alt dette. Men finnes det også noen nasjonale retningslinjer for arbeidet på dette området når det gjelder å hjemføre barn som er brakt ut av landet i strid med norsk lovgivning, f.eks. barneloven?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Det siste spørsmålet fra representanten Hedstrøm kan jeg ikke svare på her på stående fot, men jeg tar det med meg.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.