Paul Chaffey (SV): Jeg vil be statsråden besvare følgende spørsmål:

Oppslag i media den siste tiden kan tyde på at kontrollen med sprøytemiddelrester i frukt og grønnsaker er for dårlig, særlig når det gjelder importerte produkter. For det første foretas det få stikkprøver, og for det andre er det et problem at varene for lengst er konsumert når analyseresultatene foreligger. Kontrollen bidrar dermed til falsk trygghet for forbrukerne.

Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at forbrukerne kan være trygge på at frukt og grønt som de blir tilbudt i butikkene, er fri for sprøytemiddelrester?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I overvåkingsprogrammet for plantevernmiddelrester i frukt og grønnsaker blir det tatt ut ca 3.000 prøver i året, hvorav ca 100 kornprøver. I tråd med Stortingets anmodning har det siden 1989 vært en betydelig økning i både antall prøver og antall stoffer det analyseres for i overvåkingen av plantevernmiddelrester. Uttaket av prøver ligger på samme nivå som i andre land i Norden. I forhold til land i Europa ligger Norge på topp når det gjelder antall prøver i forhold til folketallet.

Funn over grensene blir fulgt opp med ny kontroll ved neste import. Valg av tiltak avhenger av hvor alvorlig problemet er. Ved neste import kan en vare stoppes til analyseresultatet foreligger. Hvis et parti som er holdt tilbake for kontroll, viser seg å ha rester over grenseverdier, blir dette partiet ikke omsatt.

I 1996 ble det funnet 39 prøver over fastsatte grenseverdier av ca 1 730 importprøver av frukt, grønnsaker og korn. Dette utgjør ca 2,3 %. Resultatet av de fleste prøver viste små overskridelser av grenseverdier, og restinnholdet representerte ikke helsefare. Grenseverdier settes ikke bare ut fra helsemessige hensyn, men også ut fra det som er god landbruksmessig praksis. Det er derfor sjelden at overskridelser er så store at det er farlig å spise varen. Ett unntak er noen spesielle vareslag fra Thailand med høye funn av et plantevernmiddel som kunne gi helseskade. Statens næringsmiddeltilsyn har trukket tilbake den generelle importtillatelsen for disse varene, og slike varer blir ikke omsatt før det er dokumentert tilfredsstillende forhold.

Ut fra analyser tatt i de senere år og den kontroll Statens næringsmiddeltilsyn har med import av spesielle vareslag, kan forbrukerne være rimelig trygge på at det som selges av frukt og grønnsaker her i landet, er i orden.

Flere store undersøkelser viser at de som spiser nettopp mye frukt og grønnsaker, har bedre helse enn de som spiser lite. I disse undersøkelsene har folk spist de varene de har fått kjøpt, noe som viser at den frukten og de grønnsakene vi får i butikkene, ikke er helsefarlig.

Statens ernæringsråd har som hovedprioritert område å bidra til en økning i forbruket av frukt og grønnsaker med 20 % innen år 2000. Det er ingen grunn for norske forbrukere til ikke å ta denne oppfordringen på alvor.

Paul Chaffey (SV): Organisasjonen Miljøheimevernet har undersøkt disse forholdene og har en litt annen versjon av hvordan det står til, enn Thorbjørn Berntsen nå sier.

Da den importtillatelsen som gjaldt import fra Thailand, ble inndratt, var det første gang på mange år at det ble inndratt en importtillatelse. Man gjør jo enkelte undersøkelser, men problemet er at det tar så lang tid før resultatene foreligger at frukten og grønnsakene for lengst er spist opp når man finner ut om man har overskredet grenseverdiene.

Miljøvernministeren er en intelligent mann, så han skjønner kanskje at det er noe sent å finne ut om noe er farlig, etter at det er spist opp. Mitt tilleggsspørsmål er derfor: Vil man gjennomføre flere hastekontroller for å hindre at varer som overskrider grenseverdiene, kommer i butikkhyllene i det hele tatt?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Først må jeg takke hjertelig for komplimenten med hensyn til at jeg er en intelligent mann. Slikt varmer og kommer godt med fra tid til annen. Men det har ikke gått meg slik til hodet at jeg tror jeg er den eneste i så måte. Jeg tror faktisk at de som driver innenfor Næringsmiddelkontrollen, og helsemyndighetene også har fått utlevert litt av det som sitter over skuldrene, og at vettet ikke kom aldeles i klem bak døren da det ble delt ut. Det syns jeg vises ved det jeg refererte til her. Det er bra å spise frukt, og spiser vi litt mer av det, blir vi enda litt friskere.

Selvfølgelig skal vi kontrollere maten og naturligvis helst gjøre det før vi spiser den. Men hvis vi skulle tatt alle de presseoppslagene som kommer fra tid til annen, helt på alvor, skulle vi egentlig vært nesten døde nesten alle sammen. Men resultatet er jo ikke akkurat slik, og det tyder på at det er visse overdrivelser som til tider blir servert. Men jeg vil bare si - og jeg skal også si det til helseministeren: Skikkelig kontroll må foretas i tide - og spis frukt!

Paul Chaffey (SV): Jeg er heller ikke i tvil om at hvis restverdiene av disse giftstoffene var så høye at folk faktisk døde av dem, ville Regjeringen inndra importtillatelser. Det er jeg nokså sikker på at den ville. Problemet oppstår i de tilfellene hvor restverdiene ikke er så høye at man dør av dem eller blir akutt syk, men bygger seg opp i kroppen. Dermed kan man få i seg stoffer som på sikt fører til forskjellige former for helseskader.

Hvis man ikke har et system for å hindre at disse varene kommer i butikkhyllene, men lager analyseresultater som kommer ut lenge etter at varene er spist, har det sikkert verdi for Regjeringen og helsemyndighetene, men det har veldig liten verdi for de forbrukerne som får disse stoffene i seg.

Jeg syns derfor miljøvernministeren skal ta dette med seg til helseministeren. I hvert fall er det slik at Miljøheimevernet, som Thorbjørn Berntsen er med på å finansiere over sitt budsjett, mener at situasjonen på dette området er svært alvorlig.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er klart at det er veldig alvorlige problemstillinger representanten Chaffey her tar opp, og det er all mulig grunn til å ta dette seriøst. Det går både på bruk av plantevernmidler og sprøytemidler og på alt det andre jeg snakket om, om genmodifisering av frukt og grønnsaker og andre ting, slik at myndighetene bør ha - og jeg tror jeg kan si har - en relativt høy beredskap på dette området. Det er det all mulig grunn til å ha.

Dette vil vi følge nøye med i og hele tiden ha som målsetting å ha en kontroll som er så god som mulig, for å beskytte befolkningen mot helseskader som følge av det vi her snakker om.