Annelise Høegh (H): Jeg har følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

I 1994 sa daværende barneminister Grete Berget at fedre bør få fulle fødselspenger under pappapermisjonen uavhengig av morens inntekt. Under behandlingen av velferdsmeldingen fikk Høyre med seg Stortinget på et vedtak om at fedre får fulle fødselspenger uavhengig av morens stillingsbrøk. Men i Aftenposten den 14. mars 1997 uttaler barne- og familieministeren at Regjeringen ikke har råd til regelendringene nå.

Hvorfor følger ikke barne- og familieministeren opp Stortingets vedtak i familiepolitikken?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: La meg aller først få understreke at jeg ikke har sagt i intervjuet i Aftenposten at jeg ikke vil gi egne opptjeningsrettigheter til fedre - jeg vil si nesten snarere tvert imot - det står både i vårt partiprogram og i det langtidsprogrammet som nylig er presentert. Det jeg imidlertid sa, var at på det tidspunktet jeg ble spurt, kunne jeg ikke si akkurat når dette kunne skje.

Etter gjeldende regelverk avhenger fars rett til fødselspenger av at mor har opparbeidet rett til fødselspenger gjennom yrkesaktivitet. Det betyr at en yrkesaktiv far - som representanten Høegh selvfølgelig er kjent med - ikke har rett til fødselspenger i situasjoner der mor før fødselen har vært student eller hjemmearbeidende.

Far får jo i utgangspunktet utbetalt fødselspenger tilsvarende sin egen inntekt, men dersom mor før fødselen har arbeidet deltid, vil fødselspengeutbetalinga til far reduseres tilsvarende reduksjonen i moras arbeidstid. Bakgrunnen for denne bestemmelsen har bl.a. vært å unngå dobbeltomsorg. En har lagt til grunn at en mor som har arbeidet deltid før fødselen, normalt vil gjenoppta samme stillingsprosent etter fødselen. Det vil i så fall ikke foreligge et fullt omsorgsbehov når far overtar permisjonen. Regelverket vil imidlertid kunne slå uheldig ut dersom en mor som har arbeidet deltid før fødselen, etter fødselen går ut i full stilling.

Fedreutvalget har i NOU 1995:27, Pappa kom hjem, foreslått at en yrkesaktiv far skal få rett til fødselspenger i situasjoner der mor går ut i arbeid etter fødselen, uavhengig av mors situasjon før fødselen. Et stort flertall mente også at en yrkesaktiv far som tar permisjon, skal få rett til fødselspenger dersom mor er under utdanning.

Utvalget mente videre at fars rett til fødselspenger må være basert på et reelt omsorgsbehov, og at far i prinsippet bare skal ha rett til reduserte fødselspenger dersom mor arbeider deltid etter fødselen. Imidlertid foreslo utvalget at fars fødselspenger ikke skal reduseres dersom mors arbeidstid utgjør minst 75 % av full stilling.

Fedreutvalgets forslag innebærer at nye grupper av fedre vil komme inn under fødselspengeordninga, og at fedre kan få fulle fødselspenger når morens stillingsandel utgjør minst 75 % av full stilling.

Slik jeg tolker Stortingets flertallsvedtak i forbindelse med behandlinga av velferdsmeldinga, er det rettet mot de fedre som i dag har rett til fødselspenger, men som får reduserte ytelser på grunn av at moren arbeidet deltid før fødselen. Dersom det åpnes for at far skal få fulle fødselspenger uavhengig av mors stillingsbrøk, vil det også i situasjoner der mor har en liten deltidsstilling, innebære at det åpnes for en stor grad av dobbeltomsorg.

Jeg mener det er viktig at man i forbindelse med endring av regelverket på dette området bør prioritere å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre, slik at grupper av fedre som i dag ikke har rett til fødselspenger i det hele tatt, kommer inn under ordninga. Samtidig bør retten til fødselspenger etter Arbeiderpartiets mening fortsatt knyttes opp mot at det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen ved at mor går ut i arbeid eller utdanning.

Det framgår av langtidsprogrammet at Regjeringa vil arbeide med sikte på selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre, og det framgår videre at den konkrete utforminga av regelverket må utredes nærmere, bl.a. spørsmålet om avkorting i forhold til engangsstønad ved fødsel, i forhold til deltidsarbeid etter fødselen m.v. I denne sammenhengen vil også spørsmålet om fars rett til fulle fødselspenger uavhengig av morens stillingsbrøk bli vurdert i samsvar med Stortingets vedtak.

Som det framgår av artikkelen i Aftenposten, kan jeg ikke i dag si akkurat når vi vil fremme forslag om endringer i regelverket, men det vil bli fulgt opp, og jeg er selvfølgelig kjent med hva et flertall i Stortinget har sagt om saken.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vet ikke riktig om det var statsrådens dårlige samvittighet som fikk henne til å påpeke innledningsvis hva hun ikke hadde sagt, men det var for så vidt riktig, det. Men det hun har sagt, og som står i Aftenposten, er at Regjeringen ikke har råd til disse regelendringene her og nå. Det synes jeg er et merkelig svar, en merkelig holdning fra en barne- og familieminister, som også har ansvar for likestilling.

Stortinget vedtok altså i fjor - 14. mai 1996 - å be Regjeringen komme med forslag til hvordan man kan gi fedre bedre permisjonsrettigheter. Vi mener at dette er en av de viktigste måtene vi kan drive likestillingsarbeidet videre fremover på, og det ville forbause meg om barneministeren var uenig i det. Men ser hun ikke at behovet for barnehageplasser f.eks. til en viss grad kan avlastes ved at fedre får bedre rettigheter? Ser hun ikke at det er å sende saken ut på ny remiss å vise til den neste langtidsprogramperioden? Det burde vært reagert fra Regjeringen innen dette storting går fra hverandre.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg kan berolige representanten Høegh med at jeg overhodet ikke har noen dårlig samvittighet i denne saken. Jeg har lenge vært og er svært opptatt av at vi bør få flere fedre til å ta ut en enda større del av foreldrepermisjonen enn det som er tilfellet i dag.

Etter at vi innførte den såkalte fedrekvoten på en måned, har det vært en eksplosjon i antall fedre som tar ut permisjon. Før vi innførte det, var det om lag 4 %, og nå er det om lag 80 % av fedrene som tar ut de fire ukene. Jeg er minst like interessert som representanten Høegh i å få flere fedre til å ta ut enda mer, og på den veien er vi nødt til også å kunne gi fedre egne opptjeningsrettigheter, og så får vi se på hvordan vi skal utforme det og hvilke grenser vi i så fall skal sette for å få det til i praksis.

Så svaret er: Vi skal følge det opp. Jeg er selvfølgelig kjent med hva Stortinget har sagt. Men det er ikke slik at hver gang en journalist spør deg om noe, så kan du alltid svare på akkurat når det vil bli fulgt opp. Det kan jeg heller ikke gjøre her i dag, men jeg gjentar det jeg sa i mitt hovedsvar, at dette skal bli fulgt opp, og jeg skal selvfølgelig komme tilbake til Stortinget på en skikkelig måte med saken så fort det er mulig å få det til.