Erling Folkvord (RV): Eg tillèt meg å stille eit spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg om forskjellsbehandling når det gjeld skatt:

Fradrag i skattbar inntekt for fagforeningskontingent blir i dag bare gitt til dem som er i aktivt lønnet arbeid. Dette innebærer at uføretrygdede, attføringsmottakere og pensjonister som betaler fagforeningskontingent, ikke får trukket dette fra på inntekten, mens de som har full arbeidsinntekt, nyter godt av denne ordningen.

Vil finansministeren gjøre noe for å rette opp denne skjevheten?

Statsråd Jens Stoltenberg: Foreningskontingenter er ifølge skatteloven i utgangspunktet ikke fradragsberettiget.

Skatteloven åpner imidlertid for fradrag i tilfeller hvor det antas å foreligge en særlig tilknytning mellom foreningskontingenten og konkrete inntektserverv. På denne bakgrunn gis lønnstakere på nærmere vilkår fradrag for kontingenter til landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner. Alternativt gis aktive yrkesutøvere og næringsdrivende på nærmere vilkår fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- eller næringsorganisasjoner som har til formål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen vedkommende tilhører.

For trygdede og andre som ikke er yrkesaktive, vil det ikke foreligge noen tilsvarende sammenheng mellom skattepliktige inntekter og utgifter til fagforeningskontingent m.v. Fradragsretten er derfor avskåret.

Skulle det gis tilsvarende fradrag for trygdede, kunne en tenke seg at fradraget ble gitt for kontingent til organisasjoner som arbeider spesielt for å fremme trygdedes stilling. Det vil imidlertid normalt være langt mindre direkte sammenheng mellom slike organisasjoners arbeid og nivået på utbetalinger fra folketrygden enn det vil være mellom arbeidsinntekter o.l. og utgifter til organisasjoner som opptrer som forhandlingspart ved lønnsforhandlinger. De hensynene som begrunner særskilt fradragsrett for utgifter til fagforeningskontingent for yrkesaktive, gjør seg derfor ikke gjeldende for kontingenter til organisasjoner som mer generelt arbeider for å bedre trygdedes stilling.

For øvrig er det grunn til å legge en viss vekt på at fagforeningskontingenten i mange tilfeller er lavere for pensjonister enn for yrkesaktive, og at den økonomiske belastningen ved medlemskap derfor er mer begrenset.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for det svaret. Førespurnader til RV viser at likningskontora i dag utøver ulikt skjønn. Dessutan er det mangt som har forandra seg i arbeidslivet sia denne frådragsordninga vart drøfta i Odelstinget den 20. mai 1977. Den gongen var det ei omstridd særlov for inntektsåret 1977 som ei direkte oppfølging av det kombinerte lønnsoppgjeret i 1976.

Men gjennom 20 år har det vorte ein allmenn rett. Regjeringa fører i dag - i alle fall i ord - ein politikk for at uføre skal tilbake i jobb.

Tilknytinga til ei fagforeining er eit viktig bindeledd til arbeidslivet for den som for tida ikkje er arbeidstakar.

Mange som har gått av med førtids- eller alderspensjon, må dessutan betale kontingent i nokre år etter at dei er ute av jobb, for å halde oppe dei fulle rettane sine.

Eg vil da spørje finansministeren om han er einig i at vi nå har ein ny situasjon samanlikna med situasjonen under odelstingsdebatten for 20 år sia, og at ein derfor bør sjå på saka på nytt for å vurdere om dette er ei forskjellsbehandling som ut frå dagens situasjon bør reduserast eller fjernast.

Statsråd Jens Stoltenberg: Samfunnet og arbeidslivet forandrer seg hele tiden, og det er selvfølgelig store forskjeller på dagens arbeidsliv sammenliknet med det vi hadde da dette opprinnelig ble drøftet. Men jeg kan ikke se at det har skjedd ting som tilsier at vi skal endre regelverket på akkurat dette området. Hovedpoenget er at det i utgangspunktet ikke er fradragsrett for foreningskontingenter, men at det er gjort et unntak når kontingentene nærmest kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, eller i hvert fall utgifter til foreninger som jobber med ting som har en direkte tilknytning til de inntektene folk har, og det er jo yrkesaktives forhold til fagforeninger.

Det som er tilfellet for pensjonister og uføretrygdede, er at de gjennomgående har vesentlig lavere kontingenter. I LO-forbund er det vanlig at personer over 67 år er helt fritatt for å betale kontingent, og at førtidspensjonister og uførepensjonister betaler 75 kr pr. måned, mens yrkesaktive betaler 1,3 % av brutto lønn, dvs. opp til 280 kr. Så der er det store forskjeller, og det ivaretar selvfølgelig de hensynene du er ute etter.

Erling Folkvord (RV): Det er store forskjellar frå forbund til forbund både innafor og utafor LO. Der er vi einige. Men den store forandringa frå for 20 år sia og til i dag er at fagforbunda si verksemd har mykje nærare direkte innverknad også på vilkåra som gjeld for trygda, folk på attføring osv. Det er slik at for å kunne kome seg tilbake til arbeidslivet, for dei det er aktuelt, er fagforeiningstilknytinga viktigare. Det vi faktisk står overfor, er at dette blir ei lita skatteskjerping for ein del av dei som er i utkanten av arbeidsmarknaden. Eg kan ikkje skjøne kvifor ein skal skjerpe skatten for dei som ønskjer å halde ved lag ei slik tilknyting til arbeidslivet som deltaking i fagforeininga utgjer. Frå RV si side ser vi det slik at det er nødvendig å fremme eit lovendringsforslag. Eg skulleønskje at finansministeren sjølv ville ta eit initiativ til å få fjerna desse urettane i staden for at det må kome forslag om dette berre frå Raud Valallianse.

Statsråd Jens Stoltenberg: Vi er veldig opptatt av å stå på arbeidslinja, dvs. å bidra til at stadig flere kommer ut i lønnet arbeid, og det lykkes vi jo ganske godt med, i den forstand at vi med den nåværende veksten i antall arbeidsplasser har norgesrekord i antall sysselsatte. Aldri har flere mennesker vært i lønnet arbeid enn nå, og det burde jo være en indikasjon på at vi har lykkes i forhold til de tunge grepene, med det å sikre folk jobb.

Når det gjelder fradragsretten, er altså vår vurdering at vi bør være forsiktig med å utvide fradragsordninger i skattesystemet fordi de erfaringsmessig fører til undergraving av hele systemet, og at fagforeninger har gjennomgående lavere satser for uføretrygdede. I flere forbund er det snakk om 75 kr pr. måned for uføretrygdede, mens det altså er opp til 280 kr for yrkesaktive, og der ligger det i og for seg en sikring av de hensynene som representanten Folkvord er ute etter å ivareta.