Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Det kommer stadig nye rapporter om den kritiske sikkerhetssituasjonen ved atomkraftverket i Sosnovy Bor ved St Petersburg. Norge har prioritert arbeidet for å forbedre sikkerheten ved Kola-kraftverket. En ulykke ved atomkraftverket i Sosnovy Bor kan imidlertid få dramatiske konsekvenser for befolkningen i Sør-Norge.

Hva gjør norske myndigheter?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: De usikre atomkraftverkene i det nordiske nærområdet har vært og er til stor bekymring både for oss og våre naboland. De nordiske land har foretatt en arbeidsdeling, der Norge har prioritert tiltak for å bedre sikkerheten ved Kola-kraftverket. Sverige har særlig arbeidet med sikkerhetstiltak ved Ignalina-kraftverket i Litauen, og Finland har mobilisert ressurser til tiltak ved Sosnovy Bor. Denne arbeidsdelingen betyr altså ikke at Regjeringen ikke er opptatt av andre risikokraftverk enn Kola, eller at våre finske og svenske venner ikke er opptatt av Kola, men det er en arbeidsdeling som er lagt til grunn.

Nordiske strålevernmyndigheter møtes jevnlig, sist nå i februar, for å utveksle opplysninger om egne prosjekter for å oppgradere sikkerheten ved kjernekraftanlegg i øst. Det nordiske samarbeidet omfatter også direkte varsling via satellittsamband fra kjernekraftverket. Samtaler med finske myndigheter om et samarbeid ved Sosnovy Bor har begynt.

Finland har siden 1992 fått installert utstyr for fysisk sikring, inkludert brannsikring, ved Sosnovy Bor-kraftverket. Russland selv har gjennomført viktige tiltak for å redusere risikoen for ulykker. Man har bl.a. forbedret nødstoppsystemene. Den europeiske utviklingsbankens atomsikkerhetsfond, der Norge er en av bidragsyterne, er den viktigste bistandskilden. Omfattende tiltakbudsjettert til vel 30 mill. ecu eller 245 mill. NOK er igangsatt. Flere av tiltakene, som også omfatter en særskilt sikkerhetsstudie, er dessverre forsinket. Europakommisjonens TACIS-program er også direkte engasjert.

Rapporten om sikkerheten ved kjernekraftverket i Sosnovy Bor er urovekkende. Kraftverket har samme type høyrisikoreaktorer som ulykkesreaktoren i Tsjernobyl. Ved siden av verkets tekniske svakheter er vi også bekymret for sikkerhetskulturen generelt, bl.a. i lys av at mange ansatte har gått månedsvis uten lønn. Tsjernobyltype-reaktorene har grunnleggende konstruksjonssvakheter. Vi ønsker dem nedlagt så snart som mulig, men må erkjenne at dette bare vil kunne skje gjennom et bredt internasjonalt samarbeid.

Odd Eriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg vil takke utenriksministeren for svaret.

Jeg deler hans bekymring, og det er også bakgrunnen for spørsmålet i forhold til både Sosnovy Bor og de andre to kraftverk han nevnte. Jeg deler også hans bekymring knyttet til den usikre situasjonen i forbindelse med manglende utbetaling av lønninger osv. Det er en svært kritisk tilstand.

Jeg er også kjent med den nordiske arbeidsdeling. Men bakgrunnen for at jeg reiser dette spørsmålet, som jeg ikke følte ble tilfredsstillende besvart av utenriksministeren, er at situasjonen nå begynner å bli såpass kritisk: Hva vil man gjøre mer, altså multilateralt og bilateralt? Jeg er redd for at den nordiske arbeidsdelingen kanskje ikke lenger er tilstrekkelig, at Norge er nødt til å engasjere seg også i de to andre atomkraftverkene. Jeg vil også spørre utenriksministeren hvordan Norge har arbeidet i et multilateralt forum som Atomsikkerhetsfondet, EBRD, som han nevnte i sitt svar, for å få disse kraftverkene høyere opp på prioriteringslisten.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tror dessverre vi må slå fast at tilstandene er kritiske og kritikkverdige ved alle disse tre kjernekraftverkene, både på Kola, ved Sosnovy Bor og Ignalina. Og det ligger i dette - som jeg har sagt i mitt første svar - ikke en nedprioritering av de to andre i forhold til Kola, men en rasjonell arbeidsdeling mellom tre nordiske land som tross alt har forholdsvis betydelige ressurser å bidra med, hver for seg og samlet, men særlig i tilknytning til deteuropeiske atomsikkerhetsfondet, hvor vi i fellesskap presser på for flest mulig midler raskest mulig fram til mottakerne, nemlig de tre atomkraftverkene, som i høyeste grad trenger å sikres gjennom oppdatering - og etter vårt syn på sikt nedleggelse. Det er denne rasjonelle arbeidsdelingen som ligger til grunn her, for hvis vi plutselig skulle si at nå er det så kritisk i Sosnovy Bor at vi må gjøre mer der i forhold til hva vi gjør f.eks. på Kola, blir det galt ut fra et rasjonelt gjennomtenkt syn.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret, men jeg var ikke helt fornøyd, for det er selvfølgelig ikke en omprioritering vi er ute etter, men en høyere prioritering totalt sett av atomsikkerheten ved de tre kraftverkene. Nettopp fordi tilstanden er så kritisk, er det vår oppfatning at vi bør øke den totale innsatsen. Situasjonen er den at man ved de to foregående budsjetter også i norsk sammenheng har fått en økning, en budsjettpåplussing til miljøsamarbeidet med Øst- og Sentral-Europa og Russland. Det betyr også at man fra norsk side har ressurser som man kan sette inn til strakstiltak nettopp på dette området. Det jeg skulle ønske, er at den totale innsatsen ble økt, slik at man bedre kunne avverge potensielle katastrofer. At man fremdeles kan operere med et større tyngdepunkt ut fra de forskjellige nordiske land, det erkjenner jeg. Men la meg avslutte med dette spørsmålet: Vil utenriksministeren arbeide for at Sosnovy Bor-verket kan komme inn i den avtalen med russerne om atomsikkerhet som man nå arbeider med?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Ja, selvsagt er det ønskelig med økte midler til atomsikkerhet, ikke bare ved Sosnovy Bor, men også ved de andre to anleggene og flere til. Og det er Stortinget selv som legger rammene for hva vi kan bruke på dette området, så vi får rik anledning til å komme tilbake til det. Ønskeligheten kan vi alle være enige om, men innenfor en samlet ramme av vår innsats i Sentral- og Øst-Europa ligger vi altså på det nivået vi ligger, og det er ikke ubeskjedent. Men selv om vi skulle fordoble disse midlene fra norsk side - for å ta et tenkt tall - ville det på ingen måte være tilstrekkelig til å løse problemene. Derfor må vi også presse på gjennom de internasjonale finansieringsinstitusjonene for å få dette til. Jeg er temmelig sikker på at Finland har en miljøavtale med Russland som regulerer innsatsen ved Sosnovy Bor, akkurat som vi har det på Kola. Hvorvidt det da er formålstjenlig å ha en ekstraavtale mellom Norge og Russland, når vi først kan koble oss på den finske avtalen, er jeg i tvil om.

Presidenten: Før presidenten går til spørsmål 4, vil han understreke betydningen av at de som har ordet til tilleggsspørsmål, merknad og svar, forholder seg til den tildelte taletiden.