Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Ifølge statistikk fra NBBL for 1996 har prisene på borettslagsboliger steget med 16,8 % på landsbasis og 26,2 % i Oslo. Samtidig holder byggingen av nye boliger seg fortsatt på et lavmål, mens den totale aktivitet i bygge- og anleggsbransjen er meget høg.

Hvilke konkrete planer har statsråden for å hindre at boligprisenes rekordstigning får fortsette?

Statsråd Kjell Opseth: At prisane på bustader stig, heng først og fremst saman med den positive utviklinga vi har i norsk økonomi. Raske endringar i bustadprisane skapar gjerne problem i bustadmarknaden. I ein tilnærma fri bustadmarknad som vi fekk først på 1980-talet, er det få tiltak styresmaktene kan ta i bruk som har rask effekt. På noko lengre sikt er det mogleg å få prisutviklinga betre under kontroll. Ein viktig føresetnad er at vi maktar å føre ein fast økonomisk politikk med stabilitet i prisutvikling og realrente. Skal vi makte det, må Stortinget medverke. Det andre er å sikre eit tilstrekkeleg tilbod av bustader både gjennom ei effektiv utnytting av bustadmassen og ved nybygging. Regjeringa har i nasjonalbudsjettet for 1997 rekna med ein auke i bustadbygginga på om lag 2.000 - 3.000 bustader. Med ein svak nedgang i dei offentlege investeringane og ein svak vekst i den private sektoren skulle det vere rom for dette. Ved å bruke Husbanken aktivt vil dette vere mogleg.

Eg vil òg oppfordre kommunane til å planleggje ny bustadbygging ved å regulere tomteareal til dette formålet. I dei delane av landet der det er stort press på tomtemarknaden, må ein òg vurdere ein meir aktiv bruk av fortetting.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg synes det var lite offensivt i forhold til det problemet det er når en vanlig bolig blir 200.000 - 300.000 kr dyrere på ett år. Da forsvinner fordelene med rentenedgangen, og da forsvinner de fordelene som en bedret husbankordning påstås å ha. Dette er et problem for veldig mye folk, og så sier statsråden tidligere i dag at han skal ha et møte med noen, oghan peker på en del andre som har et ansvar. Men jeg synes statsråden burde ha noe å bidra med selv.

Vi hadde en byggeboom på 1980-tallet, og den fikk meget skadelige virkninger, ikke minst for de ansatte innenfor denne byggebransjen, som er så viktig for oss. Vi hadde en diskusjon om hva som kunne gjøres for å hindre at dette gjentok seg. Og bl.a. har det offentlige muligheter til å redusere sin aktivitet mer, men det offentlige har også anledning til å bremse den private byggingen i visse områder for en tid.

Bygge- og anleggsbransjen sier at staten bestandig blir for sen med sine reguleringstiltak. De ønsker den litt mer offensiv. Jeg vil da spørre om følgende: På hvilken måte overvåkes aktiviteten i bransjen, og hvilket kontaktorgan i forhold til bygg og anleggsbransjen har staten i dag?

Statsråd Kjell Opseth: Eg finn grunn til å minne representanten Morten Lund om at dei fleste verkemidla staten hadde innanfor denne sektoren, vart tekne bort i byrjinga på 1980-talet, då også Senterpartiet dels var med i regjering og dels var støttespelar til den dåverande regjeringa.

Så kan ein gjerne seie at ein er for lite offensiv. Til det vil eg berre seie at vi brukar dei verkemidla vi har. Og i ein situasjon med press på byggemarknaden er det ikkje rette medisinen å auke offentlege budsjett, slik vi såg i samband med salderinga, der Senterpartiet ynskte å gå endå lenger enn det som vart forliket i Stortinget. Om det er slik at ein skal bruke offentlege budsjett til å regulere aktiviteten, hadde det vore betre å halde igjen.