Eilef A Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

Ifølge Dagens Næringsliv 22. januar 1997 uttalte statssekretær Marianne Andreassen at kronekursen skal bringes tilbake til utgangsnivået fra tidsrommet 10. desember 1992 til 6. mai 1994.

Hvilke tiltak anser statsråden som nødvendig for å oppnå en slik nedskrivning av verdien på den norske krone?

Statsråd Jens Stoltenberg: I forskrift for kronens kursordning av 6. mai 1994 heter det bl.a.:

Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte den 10. desember 1992. Ved vesentlige endringer i kursen skal virkemidlene innrettes med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet.

På bakgrunn av et sterkt og vedvarende press for en styrking av kronekursen satte Norges Bank 9. januar i år ned bankenes foliorente og dagslånsrente i sentralbanken med 1/2 prosentpoeng. Etter rentereduksjonen fortsatte kronen å styrke seg, og Norges Bank kjøpte valuta for store beløp for å stabilisere kursutviklingen. 10. januar reduserte Norges Bank sine renter med ytterligere ¼ prosentpoeng, og erklærte at banken i en periode ikke vil intervenere i valutamarkedet i vesentlig grad. Beslutningen må ses i lys av utviklingen i valutamarkedet med et sterkt appresieringspress mot kronen. Norges Bank viste i sin pressemelding samme dag til at:

I henhold til den valutakursforskrift som er fastsatt av Kongen vil kronekursen kunne avvike midlertidig fra kursleiet, men slik at ved vesentlige endringer skal virkemidlene i pengepolitikken innrettes med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet.

Jeg viser til disse uttalelsene fra Norges Bank og til at Norges Bank har ansvaret for å innrette virkemidlene i pengepolitikken innefor rammen av den fastsatte valutakursforskriften.

Eilef A Meland (SV): Jeg takker for svaret, som ikke besvarte spørsmålet. Da er det litt viktig å begrunne bakgrunnen for spørsmålet, og hvilken betydning det har for norsk økonomi i tiden fremover.

Historien har nemlig vist - og erfaringene er solide - at det som er avgjørende for valutakursutviklingen i et land, ikke er bekjennelser eller formaninger. Som direktøren i Sparebankforeningen sier i et intervju i dag, kan man ikke snakke kronekursen ned, man må iverksette tiltak. Og da er spørsmålet hvilke tiltak man vil iverksette.

Det som i den norske økonomien bestemmer valutakursen, som nå stiger løpende og som kommer i konflikt med de rådende retningslinjer etter hvert, er oljeinntektene og den realøkonomiske utviklingen i landet. Det er det som er bakgrunnen og de objektive drivkreftene, og da er oppfølgingsspørsmålet til finansministeren: Er ikke denne oppskrivningen av norsk valuta et logisk resultat av Regjeringens politikk, som de selv sier er vellykket?

Statsråd Jens Stoltenberg: Regjeringens politikk er vellykket i den forstand at vi har en av de sterkeste økonomiene i Europa. Vi har store overskudd i statsfinansene, vi har overskudd i utenriksøkonomien og vi har en synkende arbeidsledighet - én av de laveste i den vestlige verden. Det er de avgjørende resultatene, og det er uttrykk for en vellykket økonomisk politikk.

Men så sier vi at vi er opptatt av å sikre og videreføre de resultatene. Derfor ønsker vi at norsk økonomi skal ha to ben å stå på, nemlig både en konkurranseutsatt, tradisjonell industrisektor og oljesektoren. Derfor ønsker vi å la være å bruke for mye av oljepengene innenlands. Og greier vi det, vil vi også unngå den nedbygging av industrien som stort innenlandsk bruk av oljeinntekter vil innebære. Det å omplassere formuen fra olje til finansielle reserver, slik vi nå gjør i stor grad, vil i seg selv ikke være noen grunn til at kronekursen skal styrkes.

Eilef A Meland (SV): Jeg må tolke finansministeren slik at revaluering, oppskriving av den norske kronen, er et resultat og blir betegnet som et vellykket resultat av den politikk som Regjeringen har ført. Det vil i tilfelle være et meget oppsiktsvekkende utsagn og nok åpne for en offentlig diskusjon om hva Regjeringens politikk er på dette området.

Det er da grunn til å spørre om til slutt: Hvis man ikke nå ser en fast kurs eller en stabil kurs, men det man kan betegne som en stabil økende kurs på den norske kronen, hvor lang tid vil Regjeringen bruke forå vurdere den situasjonen som nå har oppstått i norsk økonomi, i og med at de betydelige oljeinntektene og overskuddet i utenriksøkonomien vil gi 142 milliarder i år 2000? Når vil man innse og ikke ta avstand fra virkningene av denne politikken i forhold til kronekursen? Hvor langt tidsrom vil Regjeringen bruke på de avvikene som eksisterer mellom rådende retningslinjer?

Statsråd Jens Stoltenberg: Først vil jeg si at jeg vil reservere meg mot den tolkningen av Regjeringens politikk som representanten Meland nå gav uttrykk for, nemlig at appresieringen eller revalueringen av kronekursen er et ønsket og villet resultat av Regjeringens politikk.

Det er i tillegg altfor enkelt å si at det er oljeinntektene som er årsaken til de stigende kursene. Det er mange faktorer, også ofte ikke så rasjonelle faktorer, som bestemmer et lands valutakurs. Vi har i de siste månedene sett at en lang rekke land har fått styrket sin valutakurs. Det gjelder USA, det gjelder Finland, det gjelder Spania, det gjelder Storbritannia. Det har gått litt opp og ned, men det har vært klare trender i retning av styrket kurs for alle disse landene i forhold til tyske mark. Ingen av de nevnte land har store oljeinntekter. Det er et uttrykk for at det er veldig sterke og til dels vilkårlige krefter som avgjør hvordan et lands valutakurs utvikler seg. Vi ønsker ikke at tilfeldige svingninger i kursene skal avgjøre vår økonomiske politikk, og derfor ligger valutaforskriftene fast slik de er utformet av Kongen i statsråd.