Bjørn Hernæs (H): Det er betryggende at miljøvernet slår inn på tusen år gamle kulturminner.

Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Under de forberedende arbeidene med glassoverbygget til Domkirkeruinene i Hamar er det funnet rester etter en mur som kan tyde på at domkirken er bygd over en kirke helt tilbake fra 1000-tallet. Dette er i så fall en oppsiktsvekkende kulturell perle.

Vil kulturministeren vurdere å utsette arbeidene med glassbygget til disse funnene er forsvarlig undersøkt?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Først må jeg si jeg er litt sur og skuffet over at jeg ikke fikk flere spørsmål under den forrige seansen. Jeg håper det kan bedre seg til en senere anledning.

Hamar Domkirke på Domkirkeodden ble vigslet ca 1160 og brant i 1567. Siden den gang har kirken ligget i ruiner. Riksantikvaren ønsker nå å bevare domkirkeruinen i Hamar og finner det nødvendig å reise et vernebygg over ruinen. Stortinget har sluttet seg til dette og bevilget til sammen 35 mill. kr til bygget.

Vi har gode historiske kunnskaper om Domkirkeodden, og Riksantikvaren har antatt at det fantes kulturminner eller rester av slike under bakken rundt ruinen. Byggingen av et vernebygg vil nødvendigvis medføre inngrep i disse kulturlagene, og Riksantikvaren har gjennomført arkeologiske utgravninger for å sikre kunnskapen i de kulturlag som vil bli berørt. Utgravningene har pågått i til sammen tre år. Det er Norsk Institutt for Kulturminneforskning som i år har utført undersøkelsene på vegne av Riksantikvaren. Utgravningene har gitt gode resultater.

Ved avslutning av undersøkelsene for ca 10 dager siden fant arkeologene et lag ca 3 m under inngangsnivået til domkirken. Dette laget ligger under fundamentet for domkirken og er sannsynligvis eldre enn kirken. Arkeologene har tolket laget som et rivningslag etter en mulig eldre kirke. Det er altså ikke funnet murrester etter en kirke, men rivningsmasser fra en eventuell eldre kirke.

Det er ikke uvanlig at et kirkested inneholder rester etter tidligere kirker. Dette var - og er - en vanlig prosess når man av forskjellige grunner ønsket å bygge en ny kirke som avløsning for en eldre.

Det er i dag ingenting igjen av rivningslaget i de sjakter hvor man skal støpe fundamentet til vernebygget, men laget er selvfølgelig intakt utenfor de utgravde områder. Byggingen av vernebygget vil derfor ikke ødelegge noe av en eventuell eldre kirke. Vernebygget vil verne restene av en eventuell eldre kirke og vil for øvrig ikke være i veien for senere undersøkelser, dersom det skulle være behov for det.

Riksantikvaren vil derfor fortsette reisingen av vernebygget etter den gjeldende framdriftsplanen, og bygget vil bli et av departementets satsingsområder i kulturminneåret.

Eva Lian hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørn Hernæs (H): Det er litt trist hvis statsrådens surhet skal gå ut over kulturminnene på Domkirkeodden. -

Jeg har lyst til å understreke at her snakker vi om norsk historie i høyeste potens. Sannsynligvis dreier det seg om dragkampen mellom det gamle hedningblotet på Åker og Olav den Helliges maktbruk, i den forstand at han reiste en kirke på den nåværende Domkirkeodden. Det er i hvert fall godt mulig at det er slik.

Jeg registrerer at man har funnet rester i disse sjaktene, og da blir spørsmålet: Hva med de store områdene som er utenfor sjaktene? Og jeg vil spørre en gang til: Synes ikke statsråden det er litt klønete - hvis jeg får bruke det uttrykk - å tenke seg videre utgravninger etter at man har bygd glassoverbygget, istedenfor å ta noen måneder nå og få klargjort på forhånd hva som finnes? Når man skal bygge hus - og det har jo vært mye oppe i debatten nå - er det ikke helt uvanlig at man bygger kjelleren og deretter huset, istedenfor å gjøre det på motsatt måte.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Dette er en sak som bl.a. Riksantikvaren har arbeidet lenge og meget grundig med, og det har vært et stort og til dels vanskelig prosjekt, bl.a. å finansiere. Når Riksantikvaren som fagmyndighet i de arkeologiske og kulturhistoriske spørsmål har funnet at det er forsvarlig å fortsette dette arbeidet, har ikke jeg noen grunn til å tvile på at det er riktig. Derfor blir svaret sånn som jeg avsluttet mitt første innlegg her, nemlig at arbeidet går etter planen, men at det selvfølgelig vil bli endret hvis det skulle vise seg å være faglige grunner som taler for noe sånt. Men som sagt, jeg har full tillit til at Riksantikvaren, som jo til de grader er faglig kvalifisert på dette området, har gjort en bedømmelse som er korrekt.

Bjørn Hernæs (H): Først vil jeg gjøre klart at dette spørsmålet ikke er et forsøk på omkamp når det gjelder vedtaket om glassoverbygg. Den saken er vedtatt av Stortinget.

Men statsråden er kjent med at det også blant fagfolk har vært stor uenighet om dette, og derfor vil jeg ikke legge skjul på at jeg synes det er skuffende at ikke statsråden vil medvirke til at man tar seg ikke en tenkepause, men en pause for virkelig å undersøke hva som ligger der. Vi vet jo ikke dette sikkert, men etter min beste overbevisning er vi nå kanskje - og det var det som også lå i statsrådens første svar - i ferd med å foreta oss noe som er uopprettelig.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ja, det må først og fremst Riksantikvaren og de faglige myndighetene på dette området bedømme. Selv om jeg er statsråd og selvfølgelig bør ha greie på mye, må jeg nok tilstå at på visse områder får man bare bekjenne sin utilstrekkelighet og stole på mennesker som man skulle anta kan litt mer om det. Hos Riksantikvaren er det samlet en god del folk som har lang erfaring og selvfølgelig lang relevant utdanning innenfor disse områdene, så jeg er helt sikker på at hvis det var alvorlige argumenter for en utsettelse av hensyn til kulturminner som ellers kunne blitt ødelagt, ville Riksantikvaren være den første tilå tenne en slik varsellampe. Jeg må derfor si at jeg har tillit til at dette skal gå sin gang, selvfølgelig også fordi at det å stoppe her og utsette det på mer eller mindre ubestemt tid, også vil ha økonomiske konsekvenser. Og med de vanskeligheter som vi har vært igjennom med hensyn til å finansiere dette, ser jeg ikke så veldig lyst på det heller. Så jeg må tilstå at det hører med. (Presidenten klubber.)

Bare et lite hjertesukk, ærede president: At fagfolk er uenige, opplever jeg nesten hver dag i dette embetet. Det tar jeg alvorlig av og til, og så tar jeg det med ro samtidig.

Presidenten: Presidenten har forståelse for hjertesukket.

Vi går da tilbake til spørsmål 1.