Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til fungerende justisminister:

Flere aviser har i den seinere tid brakt lekkasjer fra overvåkingspolitiets arbeid. Lekkasjene kan se ut til å være bevisst styrt med det siktemål å rettferdiggjøre tjenestenes handlinger og sverte Berge Furre og derigjennom Lund-kommisjonen.

Hva vil justisministeren gjøre for å verne enkeltmenneskets rettssikkerhet mot slike metoder?

Statsråd Jørgen Kosmo: Innledningsvis vil jeg peke på at mistanke om brudd på taushetsplikt fra ansatte i overvåkingspolitiet er en svært alvorlig sak. Ved mistanke om slik atferd vil det naturlige være at saken ble anmeldt og tatt under etterforskning eller meddelt Stortingets kontrollutvalg i form av klage.

Etter å ha undersøkt med konstituert overvåkingssjef om påstanden kunne være riktig, har jeg ikke fått opplysninger som verken kan bekrefte eller underbygge påstanden.

Avisreportasjene inneholder så vidt mange ufullstendige og til dels feilaktige opplysninger at lite tyder på at opplysningene kommer fra kilder som kjenner sakene i detalj. Andre avisartikler inneholder opplysninger av en helt annen karakter, hvilket skulle tyde på at eventuelle lekkasjer ikke kan være styrt fra én kilde.

I dagens mediebilde preges mange nyhetsmeldinger av resultatet av journalisters dyktige og nødvendige, ofte langsiktige, arbeid med ulike sakskomplekser. Jeg vil anta at det som oftest er den samlede sum av opplysninger som gir journalisten bakgrunn for de artikler vedkommende skriver.

Jeg har vanskelig for å tro at noen medieredaksjoner vil stille seg som mikrofonstativer for personer som ønsker å lekke opplysninger i den hensikt å profilere en sak fra en bestemt synsvinkel.

Jeg er helt enig med representanten Solheim i at i denne saken er det mennesker som får sin person fokusert på en meget uheldig og urettferdig måte.

Det påligger derfor alle oss som får opplysninger om enkeltpersoner, et særskilt ansvar for at opplysningene behandles med nødvendig respekt for grunnleggende behov for personvern.

Jeg kan ikke se at det på bakgrunn av opplysninger jeg har mottatt om den problemstilling representanten Solheim reiser, er grunnlag for å iverksette noen spesiell gransking av saken.

Erik Solheim (SV): Det er lett å være enig i justisministerens generelle betraktninger om vanskeligheten med å oppspore lekkasjer. Justisministeren har også rett i at gårsdagens Brennpunkt-reportasje var et utmerket eksempel på at norsk presse behandler noe som åpenbart er bygd på en lekkasje, på en anstendig, skikkelig og kritisk måte. Men i denne saken foreligger det mer konkret materiale enn som så. Jeg har lyst til å peke på at det den 16. januar ble holdt et møte hos overvåkingspolitiet. Til stede var Berge Furre, statsadvokat Qvigstad og to av topplederne i overvåkingspolitiet. På dette møtet ble det framlagt opplysninger som til da ikke hadde vært kjent for pressen. Det er ikke Berge Furre som har lagt disse opplysningene fram for offentligheten, men etter dette møtet er det kommet en jevn strøm av slike lekkasjer til norsk presse. La meg peke på to: Det ble på dette møtet henvist til et brev Berge Furre ved sin advokat Ole Jacob Bae i 1984 skrev til overvåkingspolitiet. Det tok ikke mer enn et par dager etter møtet før dette brevet var i pressen. Det ble på møtet også løselig antydet russiske avhoppere som kilde. Det tok ikke svært lang tid før det også var i norsk presse - det er deler av pressen som ikke har brukt det - men det endte altså til slutt opp i offentligheten. Vi er altså i en situasjon hvor det er noen lekkasjer ingen kan vite hvor kommer fra, det er en serie lekkasjer det er overveiende sannsynlig stammer enten fra statsadvokaten eller fra overvåkingspolitiet, og det er noen lekkasjer som med sikkerhet ikke kan stamme fra noen annen kilde.

Jeg vil be statsråden bekrefte at han er enig i at det er et særlig alvorlig angrep på rettssikkerheten i Norge dersom det lekkes fra påtalemyndighet eller overvåkingspoliti.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg er enig i at dersom antakelsen om at det skulle lekke fra overvåkingspolitiet, kan bekreftes, vil det være en svært alvorlig sak. Hvis det er noe overvåkingspolitiet er kjent for, er det jo egentlig at dette systemet er veldig tett. Men jeg har som sagt på bakgrunn av de undersøkelser jeg har gjort, verken kunnet avkrefte, bekrefte eller finne opplysninger som kunne dokumentere at slikt foregår.

Min innstendige anbefaling er at hvis enkeltpersoner mener å kunne dokumentere slik lekkasje, vil det rette være å anmelde saken, slik at den kan bli etterforsket av statsadvokaten, eventuelt det særskilte etterforskningsorgan for politiet - eller, som jeg antydet i mitt første svar, levere en klage til Stortingets kontrollutvalg, som derigjennom kan gå gjennom det.

Erik Solheim (SV): Jeg både forstår og respekterer at statsråden ikke kan finne ut av dette og ikke kan få bekreftet verken hos statsadvokaten eller tjenestene at disse lekkasjene har funnet sted, og at det i og for seg ikke er så veldig mye mer statsråden kan gjøre.

Det jeg kommer til å gjøre videre, er å skrive et brev til Stortingets kontrollorgan og be dem se på denne saken, og se om det er mulig å få videre hull på denne byllen.

Ellers vil jeg bare si at det aller viktigste ved dette er at det kommer offentligheten for øre, at den alminnelige opinion i Norge får vite hvilket skittent spill som nå de siste ti dagene har pågått for å sverte Berge Furre og derigjennom Lund-kommisjonen, og hvordan dette skitne spillet har tatt form av en stadig strøm av lekkasjer til pressen. Det at opinionen er oppmerksom på dette, er den beste garanti mot gjentakelser.

Statsråd Jørgen Kosmo: Også jeg beklager sterkt at enkeltpersoner får deler av sitt liv brettet ut i media, der store deler av befolkningen oppfatter det som sies, som sannheter. Det er meget uheldig. Og som jeg sa i mitt første svar: Det påhviler alle oss som har tilgang til slike opplysninger, også pressen,å omtale disse opplysningene på en slik måte at de ikke blir en ytterligere belastning for folk som muligens har vært utsatt for urettmessig etterforskning - jeg understreker igjen muligens, for dette spørsmålet skal vurderes av riksadvokaten. Kontrollutvalget har for sin del avgitt en innstilling til Stortinget der de konkluderer at det ikke var grunnlag for den type etterforskning. Men jeg understreker nok en gang at det påhviler alle oss et særskilt ansvar for varsomhet i forbindelse med personopplysninger.