Arne Haukvik (Sp): Eg tillet meg å stille spørsmål til planleggingsministeren:

I Aftenposten 10. desember 1996 kom Olav Selvaag med ei anna løysing for nybygg på Tullinløkka enn kva Statsbygg har gått inn for. Planen skulle dekkje behovet til Nasjonalgalleriet og Historisk museum og sikra plassen som ein open park.

Kan statsråden tenkje seg ei slik løysing?

Statsråd Bendik Rugaas: Statsbygg har på oppdrag av og i samråd med Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet et program for nybygg på Tullinløkka som skal gi tilleggsareal for både Nasjonalgalleriet og universitetsmuseene. Nybygget skal gi museene lenge etterlengtede arealer med ny hovedinngang, publikumsfasiliteter, utstillingsarealer og kontorlokaler for museenes ansatte. Prosjektet er beregnet til ca 18.000 m² totalt, hvorav 8.000 m² er forutsatt lagt over bakkeplan, grunnet behov for dagslys.

Prosjektet er et resultat av en omfattende arkitektkonkurranse, der utbygging av Tullinløkka ble belyst gjennom hele 60 ulike forslag. Konkurransen, som ble vunnet av arkitektfirmaet Telje-Torp-Aasen, ble gjennomført etter grundige situasjonsstudier og i et spesielt nært samarbeid med Oslo kommune. Melding om utbyggingen på Tullinløkka er etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger sendt ut på høring. Byrådet i Oslo avgav sin innstilling i saken 29. november 1996, og saken skal ferdigbehandles av Byutviklingskomiteen 22. januar i år.

Selvaags skisse til nybygg på Tullinløkka viser et bygg i en etasje, tre-fem meter over bakkenivå samt kjeller. Anlegget dekker tilnærmet hele Tullinløkka. Dette prinsippet ble også grundig belyst i arkitektkonkurransen og i analysene forut for denne. Generelt er det et problem at denne løsningstypen gir dårlige lysforhold til faste arbeidsplasser. Det er ikke vist hvordan det vedtatte romprogrammet kan gjennomføres med de begrensede arealer som vil få dagslys etter Selvaags forslag. Den store løftede flaten som utgjør taket på den skisserte bygningen, er tenkt tekket med torv og skal utgjøre en slags ny park. Tilgjengeligheten vil imidlertid ikke være den beste, all den stund området ligger hevet tre-fem meter over Tullinløkkas grunnplan. Videre kompliserer et slikt anlegg gjennomgangen over plassen.

Etter min oppfatning er hovedutfordringen for utviklingen av Tullinløkka todelt: Museene må tilgodeses med nye arealer, samtidig som det skal skapes et nytt og attraktivt byrom som kan syde av aktivitet til glede både for besøkende til kulturinstitusjonene og andre. Det å skape et attraktivt og velfungerende byrom så sentralt i hovedstaden er en stor utfordring. Selv om det er hyggelig med gress og grønt, er vi vel alle innforstått med at det er en lang rekkeøvrige faktorer som også må til for å skape et velfungerende, attraktivt og livlig byrom. Alle tenkelige prosjekter på Tullinløkka vil ha både fordeler og ulemper. Min oppfatning er at vinneren av arkitektkonkurransen har forutsetninger for å lykkes med de utfordringer man her står overfor.

Som det vil fremgå av det som er sagt over, har jeg ingen planer om å gripe inn i den prosess som pågår i forbindelse med utviklingen av Tullinløkka. Arbeidet med de nødvendige arealplaner går sin gang. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med hensyn til de bevilgningsmessige forhold knyttet til et eventuelt nybygg.

Arne Haukvik (Sp): Eg takkar for svaret. Eg har lyst til å nemne at Kulturdepartementet gjennom den statlege museumsutgreiinga, ført i pennen av Kulturdepartementets rådgjevar Magne Velur, anbefaler at Historisk museum blir flytta til Tøyen slik at Museet for samtidskunst skal få lokale i nybygget på Tullinløkka.

Eg veit ikkje om det er gjort noko meir med det, men dette har iallfall ikkje Stortinget sagt noko om. Bør det ikkje først bli avklara kva slags museumsaktivitetar det skal vere på Tullinløkka før ein sett i gangå bygge ein ny firkanta plass? Og eg synest det er merkeleg at det er nødvendig med 10.000 m² areal som skal ha dagslys. Publikumsareal og utstillingslokale må for Guds skuld kunne vere under bakken. I Louvre har dei greidd det! Der har dei ein liten glaskuppel midt på plassen og fleire høgder under med utstillingsplass og publikumsareal. Det må da òg kunne vurderast på Tullinløkka. Eg tillet meg å oppfordre statsråden til å sjå på dette på nytt og først avklare kva slags museumsaktivitetar ein ønskjer å ha på Tullinløkka. Og det er viktig at vi har grøne areal i Oslo sentrum.

Statsråd Bendik Rugaas: Jeg merket meg synspunktene fra representanten Haukvik. Til dette er å si at det er ikke bare Selvaag som har kommet med forslag til alternative løsninger etter at arkitektkonkurransen var over. Det foreligger faktisk flere, og jeg er gjort kjent med at det skal presenteres nok et nytt forslag senere på våren.

Det som skjer i regi av Statsbygg, er at man går fram ut fra de retningslinjer som er trukket opp og med de forutsetninger som der ligger. Jeg merker meg, som sagt, det som blir sagt her. Jeg kan også vise til at det finnes en rekke innspill på mitt bord fra mennesker som mener høyst forskjellige ting om dette. Jeg tar det til inntekt for at man, gledelig nok, er opptatt av det som skjer i denne byen. Og det som er valgt som løsning her, og som man nå arbeider ut fra, vil på ingen måte være noen dårlig løsning.

Arne Haukvik (Sp): Eg takkar for svaret. Eg merkar meg at statsråden er opptatt av at det òg kan vere andre løysingar enn den som førebels ligg der.

Eg har lyst til å nemne at departementet har leika med tanken om eit nybygg på Tøyen, eventuelt i middelaldermuseet på Sørenga. Det kan vere gode tankar, men det er så mange større, ledige fabrikklokale i Oslo aust og andre stader at eit nybygg på Tøyen høyrest for meg ut som eit fantasifoster. Eg berre oppfordrar statsråden til å vurdere kva som skal vere kvar, og utnytte ledige lokale som vi har mykje av i Oslo kommune, og som da kan nyttast til desse formåla.

Så må eg appellere til slutt: La oss få flest mogleg kvadratmeter med opne, grøne areal i Oslo sentrum der ein kan legge aktivitetane under bakken.