John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede sosialminister følgende spørsmål:

Ifølge Aftenposten 5. desember 1996 bygger Harstad kommune om 12 enkeltrom til dobbeltrom i sykehjem. Dette er stikk i strid med Regjeringens målsetning om at eldre skal få enerom på sykehjem.

Hva vil sosialministeren foreta seg for å unngå at enkeltrom gjøres om til dobbeltrom i Harstad?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det som nå skjer i Harstad kommune, er et eksempel på de utfordringer vi både på sentralt hold og i kommunene står overfor innenfor eldreomsorgen når man både skal sikre tilbud til alle som trenger det, og samtidig sikre at de som har et tilbud, får et tilbud av en så god kvalitet som mulig, bl.a. i form av enerom.

Først vil jeg understreke at Regjeringens mål om enerom til alle som ønsker det, står fast. Vi vil arbeide for at dette skal kunne bli en realitet. Men samtidig er utformingen av tilbudet til personer med pleie- og omsorgsbehov et kommunalt ansvar, der kommunen må finne fram til hva som er det best mulige tilbudet innenfor de rammene som kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven gir. I sykehjemsforskriften heter det at soverommene som hovedregel skal være enerom. Det er imidlertid ikke forbud mot to- eller flersengsrom, selv om dette helt klart ikke er ønskelig. Jeg har karakterisert løsningen i Harstad som en meget dårlig nødløsning.

I forskriften om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene som iverksettes tidlig på nyåret, der vi har tatt utgangspunkt i at den enkelte skal få ivaretatt grunnleggende behov som f.eks. behovet for ro og skjermet privatliv, har vi imidlertid lagt vekt på enerom for å ivareta dette grunnleggende behovet. Jeg vil også understreke at det i Husbankens regler for å få oppstartingstilskott til nye sykehjemsplasser, er krav om enerom. Dette vil over tid bedre kommunenes tilbud.

Likevel synes det helt nødvendig å gå gjennom de statlige virkemidlene vi har, på nytt, bl.a. for å unngå slike situasjoner som den vi nå har i Harstad. Som kjent arbeider vi med et stortingsdokument der vi går gjennom ulike sider av eldreomsorgen, herunder også behovet for sykehjemsplasser og enerom i de nærmeste årene. I den sammenhengen må vi også se på innretningen av de virkemidlene vi fra statens side har for å kunne sikre at kommunene kan tilby sine sykehjemsbeboere enerom. Dette gjelder ikke bare økonomiske virkemidler, men også f.eks. bruk av kommunale planer i tilretteleggingen av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. I Harstad, men også i andre kommuner, virker det som om man ikke har vært tilstrekkelig forberedt på at tallet på sterkt omsorgstrengende øker, og at tilbudet derfor ikke er tilstrekkelig godt utbygd for å møte det økte behovet. Derfor er det overmåte viktig at kommunene går i gang med arbeidet med å planlegge pleie- og omsorgstilbudet for årene framover.

John Alvheim (Frp): Jeg takker sosialministeren for svaret.

Jeg er ikke overrasket over at Harstad kommune i en akutt situasjon ser seg nødt til å plassere eldre syke på flersengsrom. Det er tross alt bedre enn at pasientene overlates til seg selv i eget hjem uten forsvarlig tilsyn og pleie. I min egen kommune, Notodden, vurderer vi nå å anskaffe Moelven-brakker for å løse en akutt sykehjemskrise.

Mitt oppfølgingsspørsmål til sosialministeren er som følger:

Har sosialministeren inntrykk av at Harstad kommune har gjort som mange andre kommuner for å spare penger: prioritert den åpne omsorg på bekostning av nødvendig sykehjemsutbygging?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg var sist fredag i møte med ledelsen i Harstad kommune og har for så vidt fått en ganske inngående gjennomgang av situasjonen i denne omsorgen i Harstad kommune. Det er helt klart slik at kommunen har slitt med manglende planlegging. Det foreligger ikke vedtatte planer for sektoren i denne byen, men nå er man kommet så langt at planmateriale snart skal fremmes for bystyret. Det er en åpenbar mangel i tilretteleggingen av omsorgen som kommunen sliter med.

I tillegg har det i en ganske lang periode i denne byen vært satset veldig sterkt på åpen omsorg, og det er gjennom mange år faktisk ikke bygd ut nye plasser. Det gjør at Harstad kommune i dag er kommet i en presset situasjon, som den kommunale ledelsen er seg fullt bevisst at de befinner seg i, og som de jobber aktivt for å arbeide seg ut av.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret.

En ny sykehjemsplass koster i dag et sted mellom 600.000 og 700.000 kr, mens investeringstilskuddet fra staten er på ca 120.000 kr pr. plass. Mener sosialministeren at kommunene jevnt over vil ha økonomi til å dekke sykehjemsbehovet med enerom innen fem år med det lave statlige tilskuddet de i dag har? Hvis ikke, vil sosialministeren vurdere en finansieringsordning for sykehjemsutbygging på linje med den statlige finansieringsordningen for barnehager?

Statsråd Hill-Marta Solberg: De viktigste virkemidlene staten rår over for å stimulere utbygging av eldreomsorgen i dag, er øremerkede tilskottsordninger både til bygging av omsorgsbolig, til bygging av nye sykehjemsplasser, til ombygging av gamle institusjoner og faktisk et tilskott til drift.

Jeg har i mitt svar til Alvheim i dag sagt at jeg i løpet av nær framtid i forberedelsen av et stortingsdokument Stortinget har bedt om, kommer til å gå gjennom virkemidlene, og det inkluderer selvfølgelig også de økonomiske virkemidlene. I den sammenhengen er det helt naturlig og nødvendig å se på om de satsene som staten i dag har for å stimulere både investerings- og driftssiden i kommunesektoren, er gode nok, og godt nok tilpasset den kostnadsutvikling vi har hatt de siste år.