Lisbeth Holand (SV): Da får vi gå til de litt mer konkrete tingene i samarbeidet:

Under høringene om Lund-kommisjonen 2. desember 1996 uttalte justisministeren at det er nødvendig med en parlamentarisk forankret, demokratisk kontroll med et samfunns hemmelige tjenester og overvåkningssystemer.

På hvilken måte mener justisministeren kontrollen med Schengens overvåkningssystemer tilfredsstiller disse krav?

Statsråd Anne Holt: Schengen-samarbeidet omfatter ikke de såkalte hemmelige tjenester. Det tar, som jeg var inne på også når det gjelder representanten Holands forrige spørsmål, sikte på et politisamarbeid rettet mot tradisjonell, men alvorlig internasjonal kriminalitet, hvor partene forplikter seg til å sikre at deres politimyndigheter innen rammen av nasjonal lovgivning yter hverandre bistand for å forebygge og oppklare straffbare handlinger.

På bakgrunn av spørsmålets formulering er det for meg uklart hvilke « overvåkningssystemer » det egentlig siktes til.

Lisbeth Holand (SV): Jeg må jo si at dette var et relativt oppsiktsvekkende svar. Hvis det virkelig er slik at Schengen-samarbeidet ikke omhandler de hemmelige tjenestene, er jo det en interessant nyhet.

Men i artikkel 93 i Schengen-konvensjonen - nå har ikke jeg den med meg her - står det at formålet med SIS er at en skal utveksle opplysninger med sikte på å forebygge forbrytelser mot den alminnelige orden og sikkerhet, herunder statens sikkerhet.

Mener virkelig justisministeren at ikke det hører til oppgavene til de hemmelige tjenestene i Norge?

Statsråd Anne Holt: Nå fikk jeg for så vidt bekreftet det jeg antok, men som jeg ikke - av respekt for representanten Holand - ville ta for gitt, at det var Schengens informasjonssystem SIS hun siktet til da hun utformet spørsmålet.

I SIS er det adgang til å foreta en meget begrenset registrering av opplysninger om personer. Innhenting og bruk av personopplysninger i SIS skjer i samsvar med reglene i Europarådskonvensjonen om elektronisk behandling av personopplysninger. I tillegg kontrolleres SIS av et felles kontrollorgan, bestående av representanter fra konvensjonspartenes nasjonale kontrollorgan, tilsvarende vårt norske datatilsyn.

Lisbeth Holand (SV): Den var litt for enkel! Men nå har jeg veldig kort tid, så jeg tror jeg vil vise til det som skjedde i Danmark i går da de diskuterte tilslutning til Schengen. Da kom det fram gjennom et fortrolig dokument som rettsutvalget og Europa-utvalget hadde fått, at det i tilknytning til SIS, som er det åpne felles dataregisteret, er koplet et hemmelig informasjonssystem som kan brukes av de enkelte lands etterretningstjenester i saker som angår statens sikkerhet. Og der beskrives det bl.a. detaljert hvorledes et lands E-tjeneste f.eks. kan be en kollega i et annet land om å iverksette overvåking.

Oppfatter fortsatt justisministeren det som at det er betryggende kontroll, og mener justisministeren at Stortinget har fått den nødvendige informasjon? Eller ser justisministeren at det hadde vært rett å legge fram en ny redegjørelse for Stortinget før eventuell underskriving?

Statsråd Anne Holt: Den avtaleteksten som en er kommet fram til, er helt i tråd med det som var framme her i Stortinget på vårparten, og jeg fastholder at det ikke kan være noe behov for en ny redegjørelse før underskrivingen i neste uke. Vi får bred og rikelig anledning til å diskutere Schengen under ratifikasjonsdebatten, som må komme et stykke ut på nyåret.

Jeg hørte også nyhetene i morges, og har kontaktet det danske justisdepartementet. Det kan synes som om det er SIRENE-håndboken det vises til der, og hvor det er henvisning til artikkel 99 nr. 3 i konvensjonen. Tiden forbyr meg å gå nærmere inn på hva som skjer, men det gir altså mulighet for å registrere opplysninger om personer og kjøretøy « med henblikk på observasjon eller målrettet kontroll ... når det foreligger konkrete holdepunkter for å anta at vedkommende person planlegger å begå eller begår et større antall og særdeles alvorlige straffbare handlinger ». Jeg skal med glede orientere representanten Holand videre om dette ved en senere anledning. Men fortsatt: Jeg er ikke foruroliget over dette, men føler at det er beroligende kontroll med dette. Og vi vil komme tilbake til diskusjonen under ratifiseringsdebatten.

Presidenten: Då vil presidenten gå tilbake til spørsmåla 9 og 10, frå representanten Erling Folkvord.