Carl I Hagen (Frp): Jeg er glad for at jeg omsider får anledning til å stille dette spørsmålet:

En familie er av en kommune pålagt å installere et privat renseanlegg, men allikevel pålagt avgifter for tilknytning til det kommunale kloakknett. Familien må betale for en tjeneste den ikke mottar.

Finner kommunalministeren det i samsvar med norske rettssikkerhetsprinsipper at en kommune tar seg betalt for en tjeneste som ikke leveres, og vil kommunalministeren ta et initiativ for å fremme forslag om overordnet kommunal lovgivning som fjerner muligheten for slik offentlig adferd?

Presidenten: Dette spørsmålet, som er rettet til kommunal- og arbeidsministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av kommunal- og arbeidsministeren.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter med tilhørende forskrifter regulerer bl.a. adgangen til å kreve gebyrer for tilknytning til det kommunale avløpsnettet. Dette regelverket er Miljøverndepartementets ansvarsområde.

Reglene om kommunale vann- og avløpsgebyrer er et rammeregelverk. Regelverket trekker opp rammene for hvordan kommunene skal fordele kostnadene på den enkelte bruker av avløpstjenestene. Avløpsgebyret skal dekke kommunenes samlede utgifter på avløpssektoren. Det inkluderer investeringer og driftskostnader forbundet med både renseanlegg og ledningsnettet.

På bakgrunn av rammeregelverket fastsetter kommunene lokale gebyrer. Gebyrene skal fordeles på brukerne av fast eiendom, slik at de i størst mulig utstrekning gir uttrykk for hva det koster kommunene å betjene den enkelte eiendom med avløpstjenester.

Det er kommunene som har størst kunnskap om de lokale forhold. Regelverket legger derfor opp til at kommunen kan praktisere fornuftige lokale løsninger, bl.a. ved å åpne for at kommunene kan innføre differensierte gebyrer i områder med vesentlig høyere eller lavere kostnader enn ellers i kommunen.

Både hensynet til det kommunale selvstyret og til lokaltilpassede løsninger tilsier at fastsetting av gebyrer skjer på kommunalt nivå, istedenfor innenfor rammene av det sentrale regelverket. Dagens regelverk om gebyrfastsetting legger nettopp opp til at kommunene foretar en rettferdig fordeling av kostnadene på avløpssektoren. Jeg ser derfor ikke behov for å fremme forslag om en overordnet kommunal lovgivning som skal ivareta dette.

Carl I Hagen (Frp): Det var den formelle delen.

La meg få lov til å stille Thorbjørn Berntsen et spørsmål på Thorbjørn Berntsens egen måte å snakke på: Hvordan ville han reagert hvis han av kommunen fikk pådyttet en regning på langt over 100.000 kr i årlige avgifter, etter at han selv hadde blitt pålagt å skaffe seg et eget renseanlegg og dermed altså slipper rent vann ut i fjorden sammen med kloakk fra andre? Det er en helt meningsløs praktisering fra Nesodden kommune overfor familien Strømberg - en vanlig liten familie, som blir utsatt for det som privatmannen Thorbjørn Berntsen ville ha kalt kjeltringstreker.

Skal ikke vi politikere sørge for å rette opp at man har ukloke politikere og byråkrater på Nesodden, som har begått en dyp urettferdighet overfor en familie? Vil ikke Thorbjørn Berntsen engasjere seg for å få stoppet kommuner fra å gjøre slike ting, som det aldri var i lovgiverens eller departementets tanke skulle gjennomføres?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at man neppe kan tillegge andre politikere å være ukloke selv om vi har forskjellige oppfatninger.

Carl I Hagen (Frp): (fra salen): Det er det delte meninger om!

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Carl I Hagen skulle prøve å uttrykke seg sånn som Thorbjørn Berntsen vanligvis pleier å uttrykke seg, som han sier. Så sier han: Hvordan ville Thorbjørn Berntsen ha reagert? Det ville ikke Thorbjørn Berntsen ha sagt. Han ville ha sagt: « Åssen » ville Thorbjørn Berntsen ha reagert? Så du har mye å lære ennå når det gjelder å uttrykke seg ordentlig på den dialekten som vi har øst for elva og videre oppover i Groruddalen.

Vi kjenner altså til én spesiell sak av den type som er nevnt her, og det er nettopp den vi diskuterer.

Ellers har vi det inntrykk at det lovverket vi har på denne sektoren, fungerer rimelig godt, selv om det selvfølgelig er mange rundt omkring i Norges land som synes de har fått for høye vann- og kloakkavgifter - og de varierer selvfølgelig også mye fra kommune til kommune.

Jeg sa i mitt svar at kommunene har muligheter til å foreta differensieringer i sine vann- og kloakkavgifter, og da differensieringer som er tilpasset de forskjellige kostnadene som de forskjellige abonnenter - for å si det på den måten - har blitt utsatt for. Saken har, så vidt jeg vet, også vært for retten, og Nesodden kommune har så å si gått seirende ut av de rettssakene. Så hvis en annen rettferdighet skal skje fyllest, må man jo endre loven. Med den erfaringsbakgrunn som vi har på dette området, synes jeg ikke det er grunnlag for å ta opp spørsmålet om å lage en ny lov på grunn av denne saken.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at all tale skal rettes til presidenten, også når det dreier seg om « åssen » en uttrykker seg.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker for den videre opplæring i « groruddalsspråket ».

Thorbjørn Berntsen sier at her har det bare vært denne ene saken og bare gått ut over denne ene familien som vi nå drøfter - som presidenten ikke tillater meg å navngi i spørsmålet, men jeg er glad for at Thorbjørn Berntsen, som har hatt saken på sitt bord, var klar over det.

Det er jo det samme som å si at her er det i realiteten bare ett offer, og da er det ikke så « fa'li ». Det er da vel « frøktelig fa'li » for det ene offeret som er rammet! Og som jeg tror fylkesmannen og departementet tidligere har sagt: Man hadde jo aldri drømt om at denne loven kunne praktiseres sånn som Nesodden kommune har gjort. Ja, men skal vi ikke da gjøre noe for å rette opp situasjonen økonomisk for den ene familien som er offer? Og burde det ikke være naturlig å endre loven når ingen har drømt om at en kommune skulle kunne praktisere den på denne måten - burde man ikke rette opp dette ene ordet i loven som er nødvendig for å hindre gjentakelser? Kan jeg ikke få Thorbjørn Berntsen til å bekrefte at han vil foreta seg et eller annet for å prøve å rette opp den skade mot det ene offeret som han her i realiteten har bekreftet at han kjenner til?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg er ikke helt sikker på at det omtalte offeret har gitt hr. Hagen alle relevante informasjoner i saken. Det forholder seg nemlig slik at SFT gav dispensasjon og tillot at utslippet ble renset biologisk og kjemisk i et av SFTs godkjente minirenseanlegg og deretter ført via eksisterende kloakkledning til Bunnefjorden - dette fordi utslipp i de stedlige masser, som de kaller det, var utilrådelig dels på grunn av massenes manglende mektighet og infiltrasjonsevne, dels på grunn av nærliggende brønner. En forutsetning for utslipp fra boligen var derfor at den ble knyttet til det eksisterende kloakknettet. Huseier var således klar over at han måtte betale tilknytningsavgift. Det tvistemålet stod om, var størrelsen på dette gebyret.