Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Hva er begrunnelsen for og omfanget av det skatteamnesti som Finansdepartementet ifølge Dagens Næringsliv 21. november 1996 har gitt Kjell Inge Røkke og de øvrige aksjonærene i RGI?

Statsråd Jens Stoltenberg: Spørreren viser til et oppslag i Dagens Næringsliv den 21. november der det hevdes at Finansdepartementet i forbindelse med fusjonen mellom RGI og Aker skal ha gitt de norske RGI-aksjonærene et tilbud om skattelempe som kan innebære at Kjell Inge Røkke ved hjemflytting til Norge sparer et skattebeløp i størrelsesorden 600 mill. kr.

Det er ikke riktig at Finansdepartementet har gitt tilsagn om skattelempe som gjelder Kjell Inge Røkkes eventuelle skatteplikt til Norge. Avisens oppslag er derfor misvisende og i det minste egnet til å misforstås.

Finansdepartementet mottok den 8. oktober 1996 en søknad om fritak for gevinstbeskatning for de norske aksjonærene i selskapet RGI på Antillene. Uten vedtak om skattelempning ville slik gevinstbeskatning bli utløst ved oppløsningen av RGI-Antillene. Søknaden ble fremmet etter omdannelsesloven, lov av 9. juni 1961, og er behandlet av Finansdepartementet i henhold til vanlig saksprosedyre og praksis.

I søknaden er det lagt til grunn at hovedaksjonæren i RGI på Antillene, Kjell Inge Røkke, skattemessig ikke er bosatt i Norge, slik at det uansett ikke ville utløses noen skatteplikt til Norge ved innløsning av hans aksjepost i selskapet. Departementet har ikke vurdert eller tatt stilling til spørsmålet om Kjell Inge Røkkes personlige skatteplikt. Søknaden om skattelempe gjelder de ca 20 % av aksjonærene som ifølge de opplysningene som er gitt, skattemessig er hjemmehørende i Norge, men det er altså ikke Kjell Inge Røkke. Det er opplyst at disse aksjonærene ved likvidasjon av RGI på Antillene ville motta verdier i form av vederlagsaksjer i det fusjonerte selvskapet Aker RGI ASA, som uten skattelempe ville representere skattepliktig gevinst i størrelsesorden 100 - 150 mill. kr. Den potensielle skatten av denne gevinsten som søknaden om skattelempe gjaldt, utgjør i størrelsesorden 30 - 40 mill. kr.

I henhold til omdannelsesloven kan Kongen samtykke i at gevinst ved avhendelse av fast eiendom, næring eller virksomhet og gevinst ved avhendelse av aksjer skal være fritatt for inntektsbeskatning, eller at gevinsten skal skattlegges etter lavere satser enn dem som følger av gjeldende skattevedtak, når avhendelsen er ledd i en omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet med sikte på å få denne mer rasjonell og effektiv. Det er en betingelse at skattelempningen må være av vesentlig betydning for gjennomføringen av transaksjonen. Finansdepartementet avgjør de fleste lempningssakene etter fullmakt.

Det er et vilkår at de skattemessige inngangsverdier knyttet til aksjene i det overdragende selskap, vil bli videreført som inngangsverdier for vederlagsaksjene. Dette innebærer at skatteplikt vil bli utløst ved senere realisasjon av aksjene. Da vil hele gevinsten, også gevinsten som er opparbeidet på RGI-aksjene før fusjonen, bli skattlagt.

Dersom Røkke, som altså ikke omfattes av lempningsvedtaket, senere skulle flytte til Norge, vil skattelempningen uansett være uten betydning for den skattemessige behandlingen han da vil bli underlagt. Det er da de vanlige reglene for hvordan en skattlegger en person som etter innflytting skattemessig er blitt bosatt i Norge, som kommer til anvendelse.

De næringspolitiske sider ved fusjonsplanene ble forelagt Nærings- og energidepartementet, som anbefaler at skattelempe gis. Næringsdepartementet har med dette ikke tatt stilling til konsesjonsspørsmålet.

Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg var kjent med at oppslaget av 21. november nok baserte seg på en del uklarheter, som statsråden her har ryddet opp i. Uavhengig av det vil jeg spørre om hvordan statsråden tror at denne skattelempe og den romslighet som blir vist i forbindelse med slike store transaksjoner, virker på den samfunnsmessige skattemoral i forhold til hvordan ordinære skattytere og småbedrifter blir behandlet. Og jeg vil da gjerne trekke linjen til det spørsmålet representanten Bakke nettopp tok opp her. Det er jo slik at man gir avkall på ganske store beløp, særlig når vi ser det i forhold til områder hvor vi nå blir bedt om å kutte.

Jeg har også lyst til å spørre statsråden om dette med åpenhet, fordi vedtaket som oppslaget baserte seg på, var unntatt offentlighet. ER det et problem for en sosialdemokratisk regjering at det ikke kan være mer åpenhet rundt disse spørsmålene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er ikke utvist noen spesiell romslighet i denne saken. Den er håndtert helt tilsvarende en lang rekke lignende saker tidligere. Det er gitt helt tilsvarende skattelempe av andre regjeringer opp gjennom årene siden 1961, og det er også gitt i tilsvarende store saker tidligere, som f.eks. fusjonen mellom Orkla og Pripps nylig og fusjonen mellom Aker og Euroc, altså sementvirksomheten som dannet Scancem. Og med litt forbehold om at jeg husker helt nøyaktig, er det iallfall blitt gitt ja til skattelempe i 12 av 13 saker som er behandlet når det gjelder fusjoner med utenlandske selskaper de siste årene. Hovedregelen er derfor at det gis skattelempe i denne type saker, nettopp i henhold til loven av 1961. Det gis ikke skattelettelse eller skattefritak. Det man sier, er at beskatningen av verdistigningen på disse aksjene ikke skjer ved fusjonen, men når aksjene eventuelt selges på et senere tidspunkt, og da beskattes hele gevinsten.

Anne Enger Lahnstein (Sp): Statsråden svarte ikke på mitt spørsmål om større åpenhet, men det regner jeg med at han kan komme tilbake til.

Når det gjelder skattelempen, er det jo snakk om en reell lettelse fordi man f.eks. ikke får de rentespørsmål som ellers ville dukke opp.

Jeg har et tilleggsspørsmål også knyttet til Røkke, for det er ikke tvil om at Regjeringen har støttet opp om Røkke og hans finansielle stilling, bl.a. ved bruk av SND og GIEK, skipsverftstøtten. Dessuten er det kjent at Røkke som skattyter har flyttet fra forskjellige steder for å unngå å betale skatt, og nå kommer det fram her, som det også er skrevet om i Dagens Næringsliv i dag, at hvis han velger å flytte hjem på et senere tidspunkt, vil han ikke bli beskattet for denne gevinsten. Igjen vil jeg spørre: Tror finansministeren at denne behandlingen og denne holdningen fra Regjeringens side, også knyttet til at man har skapt det inntrykk at han skulle flytte hjem, påvirker den generelle moral og skattemoral i samfunnet? En kan kanskje regne med at andre også synes at det er litt tungt å betale skatt.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er ikke gitt skattelempe til Kjell Inge Røkke. Det lempningsvedtaket som er gjort, omfatter overhodet ikke ham og hans aksjer. Det er gitt en skatteutsettelse til de norske aksjonærene, men det innbefatter ikke Kjell Inge Røkke, basert på de opplysninger som ligger i søknaden.

En slik skattelempe, eller skatteutsettelse, som er gitt, har blitt gitt av skiftende regjeringer i en lang rekke tidligere saker opp gjennom årene. Det som er intensjonen med det lovverket som er, er nemlig at man skal skattlegge aksjene når de faktisk selges, og da skattlegger vi hele gevinsten. Hvis noen velger å selge sine aksjer i det fusjonerte selskapet, vil de derfor bli skattlagt for hele gevinsten. Det beløpet vi snakker om, 30 - 40 mill. kr., er ikke noe staten har tapt, men en utsatt beskatning, og skatten kommer inn når disse gevinstene faktisk realiseres.

For øvrig gir ikke staten noen støtte til Røkke. Det er gått inn med egenkapital i Norway Seafoods, og det er en helt ordinær kommersiell ordning.