Terje Sandkjær (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Stadig nye områder med god matjord bygges ned og omdisponeres til andre formål enn matproduksjon. Akershus Bondelag foreslår en avgift på dyrket mark for å gjøre det mindre attraktivt å bygge ned slike områder, og dermed utligne kostnadene mellom erverv av dyrket mark og utbygging i fjell- og skogsområder.

Vil statsråden støtte et slikt forslag, og hvilke andre tiltak vil Regjeringen sette i verk for å redusere presset på verdifull matjord?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det har opp gjennom årene vært fremmet forslag om det vi kort kan kalle en « jordvernavgift » flere ganger. Stortinget har imidlertid ikke behandlet noe konkret forslag om å innføre en slik avgift.

Det ble ikke tatt opp forslag fra noen høringsinstans om en slik avgift da jordloven av 12. mai 1995 var ute til høring.

Departementet har ikke mottatt det forslag representanten Sandkjær viser til. Dersom et slikt forslag blir fremmet for departementet, vil det bli vurdert på vanlig måte.

Så langt er imidlertid mitt syn at det ikke vil være tjenlig med en « jordvernavgift ». Hovedgrunnlaget for dette kan oppsummeres slik:

Jordloven gir anvisning på et aktivt jordvern, noe som ble bekreftet ved behandlingen av den nye jordloven i fjor.

I de tilfeller omdisponeringen skjer ved planer etter plan- og bygningsloven, er jordlovorganene - jeg tenker særlig på fylkeslandbruksstyret - tillagt en aktiv rolle. Dette følger av jordlovens § 6. I de tilfeller det ikke oppnås løsninger regionalt, blir sakene behandlet på departementsnivå, hvor hensynet til jordvernet selvsagt blir tillagt stor vekt.

En « jordvernavgift » vil kunne ha negative virkninger for jordvernet, idet en slik avgift vil kunne legitimere omdisponeringer. Det bør ikke være slik at muligheten for å betale seg ut med en avgift skal styre planprosessen. Det er andre tungtveiende samfunnshensyn, herunder jordvernet, som må telle med i en slik sammenheng.

Det er viktig at jordvernet og landbrukets øvrige interesser kommer tidlig inn i planprosessen. Dette er en av grunnene til at departementet har satt i gang et prosjekt for å gjennomgå alle sider ved landbrukets deltakelse i arealplanleggingen.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker for svaret, som jeg imidlertid syns hadde svært små vyer over seg.

Det er et faktum at Norge har lite dyrket jord pr. innbygger, og dermed har vi et særlig ansvar for å sikre produktive arealer for framtidige generasjoner, slik at vi ikke skal bli en unødig stor parasitt i det internasjonale matfatet. Verdens befolkning vokser dessverre fortsatt med 90 millioner årlig, veksten i matproduksjonen har flatet ut, og kampen for føda blir derfor en realitet for stadig flere mennesker. Verdens lagre av matkorn er rekordlave. I praksis er det jo ikke lagre, det er kun det kornet som til enhver tid er i transportsystemet. Derfor er det naturlig når radioens P2 til morgenen i dag kunne melde at prisene på hvete på verdensmarkedet er doblet i år på grunn av svikt i avlingene i USA og EU. Simpelthen fordi det er billigere å bygge på dyrket mark enn andre steder, tas det altfor mye av vår beste matjord ut av produksjon for alltid.

La meg prøve en tilnærming med et generelt spørsmål til statsråden: Ser hun tegn i forbindelse med usikkerhet i internasjonal matproduksjon som tilsier at vi tar bedre vare på dyrket jord i Norge?

Statsråd Gunhild Øyangen: Både i Alstadheim-utvalget og i St.prp.nr.8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, er det lagt veldig stor vekt på å ivareta et arealgrunnlag og et framtidig produksjonsgrunnlag i Norge. Det har også blitt fulgt opp av Regjeringen, og vi kan nå se at vi har et større jordbruksareal i hevd enn det vi har kunnet registrere noen gang tidligere i historien. Arealet har faktisk økt i alle deler av landet. Samtidig er det også sånn at jordbruksproduksjonen i Norge har økt i de senere år, og at produksjonen også holder seg veldig godt oppe i alle distrikter.

Terje Sandkjær (Sp): Ja, det er riktig at matforsyningen for tiden og i vårt rike samfunn er enkelt. Det er lett å skaffe mat, for matproduksjonen er høy i store deler av verden, bl.a. i Norge, på grunn av en urimelig - sett i verdensmålestokk - høy innsatsfaktor, spesielt av energi.

Jeg ser det slik at dagens regelverk dessverre ikke gir tilstrekkelig vern av matjorden, rett og slett fordi myndighetenes motstandskraft svikter når det er billigere å bygge hus og veier på dyrket mark enn på mindre produktiv mark. Materialismen sprer seg i Norge, og en følge jeg registrerer av det, er at respekten for matjord reduseres. Vi hører sågar i debatter - økonomidebatter og andre debatter - rundt i samfunnet i dag at det ikke gjøres forskjell på å produsere 1 kg spiker og 1 kg korn forutsatt at markedet er villig til å betale den samme prisen for disse produktene.

Jeg vil gi statsråden en anledning til å kommentere denne holdningen, om hun står for en slik holdning, eller på hvilke premisser hun eventuelt vil ta avstand fra den.

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er ikke mitt generelle inntrykk at det i Stortinget eller i samfunnsdebatten ellers er mindre respekt for matjord. Det har vært en bred behandling i Stortinget av landbrukspolitikken og herunder ivaretakelse av arealene og jordvernet, og det er bred oppslutning her i Stortinget om den politikken som blir ført, som også har vist seg å ha gitt et økende areal her i landet.